Ydmyke krigere

Politisk korrekte - vi?

Les resten av ukas bokanmeldelser her

«Politisk korrekte - vi?», spør medieforsker, journalist og forfatter Elisabeth Eide og forsøker å parere innvendingen som gjerne kommer når to venstreradikale journalister skal utforske medienes forhold til «de andre». Eide og meddebattant, sosialantropolog og journalist Anne Hege Simonsen, beveger seg avgjort opp og ned på PK-skalaen i den fyldige og perspektivutvidende artikkelsamlingen.

Kjennetegn: Mye snakk om dialog.

Men hvor stopper pila til slutt?

Skisseaktig

Forfatterne understreker innledningsvis at boka er ment som en skisse til hvordan medier og journalister bør forholde seg til minoriteter og andre annerledespraktiserende innenfor en majoritetskultur. Noen av eksemplene får mest et historisk kuriøst preg. Simonsens artikkel om boksekampen mellom nordmannen Pete Sanstøl og den tidligere verdensmesteren Al Brown i 1935 er fascinerende lesning, men det sannsynliggjøres ikke at journalistenes syn på «negere» på 1930-tallet har relevans for vår samtid. Teksten fungerer imidlertid som en betimelig understreking av at selv liberale skribenter som Dagbladets Gunnar Larsen kan gå berserk i hvit patriotisme når en nordmann sensasjonelt slår en «svarting» fra USA.

Simonsens gjennomgang av forskjellen på svensk og norsk pressedekning av Fadime-drapet er på den andre siden overaktuell. Mens Fadime-drapet i Norge ble til en islamdiskusjon, viser det seg at bare to av Aftonbladets, Expressens og Dagens Nyheters rundt 180 artikler den første måneden etter drapet fokuserte på religionen. Den norske diskusjonen hadde liten forbindelse til drapet i Sverige, men det forhindret ikke at drapet ble brukt som bevis for at det eksisterer en «dyp, nesten uoverstigelig kløft» mellom muslimsk og vestlig kultur, som VGs Olav Versto skrev.

Lettlest

Eides gjennomgang av Wallraff-tradisjonen gjennom 100 år er en elegant tekst som utforsker hvilke personlige erfaringer journalister gjør seg når de helt bevisst forsøker å tre inn i den andres rolle, slik Grace Halsell gjorde da hun på 1960-tallet inntok Harlem etter å ha skiftet hudfarge fra hvit til svart. Eides gjennomgang av slørets ulike roller i islam etterlater oss flere spørsmål enn svar og kan muligens bidra til å gjøre også den norske debatten mindre bastant.

De 11 artiklene i boka spenner fra det akademiske med stor vekt på skriftlig empiri til mer personlige refleksjoner fra reiser til landene i sør. Selv med et omfattende kildeapparat og et snev av vitenskapelige pretensjoner, er «Å se verden fra et annet sted» ei lettlest, underholdende og analytisk skarp debattbok.

Provoserende

Ser vi en «voksende konfrontasjon mellom kulturrelativismens motstandere og tilhengere» i Norge? spør forfatterne. Opplagt. «Å se verden fra et annet sted» kan leses som ei indirekte motbok til fjorårets Cappelen-utgivelse, «Gode formål, gale følger?», hvor blant andre Sigurd Skirbekk, Ottar Brox og Hege Storhaug la fram sitt innvandringsskeptiske manifest. Var (er?) det noe som provoserer dem, så er det nettopp det de oppfatter som naiv snillisme. Og pila stopper ganske høyt opp på PK-skalaen i Eide/Simonsens bok. Men det å være politisk korrekt er opplagt en kraftfull provokasjon i våre dager.

Bak den ydmyke tonen i «Å se verden fra et annet sted» skjuler det seg skarpskodde krigere.

«DE ANDRE»: Medieforsker, journalist og forfatter Elisabeth Eide og sosialantropolog og journalist Anne Hege Simonsen har skrevet bok om hvordan medier og journalister bør forholde seg til min-oriteter og andre annerledespraktiserende innenfor en majoritetskultur.