Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Yeah Yeah Yeahs

Styggvakker minimalisme à la The White Stripes.

CD: Yeah Yeah Yeahs har fått berettiget oppmerksomhet for ep-ene «Yeah Yeah Yeahs» (2001) og «Machine» (2002). Artpunk-trioen fra New York har genetisk slektskap med en av byens legendariske støyrockere, Sonic Youth. Her er det mye desperasjon som finner utløp i musikken. Men bandet likner likevel mer på et knippe andre band som dominerer den minimalistiske rockpunk-scenen for tida, som The Strokes og The White Stripes. Det handler om å finne tregrepsrockens miste felles multiplum, og fordele det på to instrumenter: gitar og trommer (akkurat det samme som White Stripes). Det hele toppes av Karen Os stemme, som ligger et sted mellom Nina Hagen, PJ Harvey og Mariann Thomassen (Surferosa). Her er gode låter i en styggvakker innpakning og masse intensitet. Sånn låter rock når alt er skåret inn til beinet. Debutalbumet «Fever To Tell» holder mål med sin bisarre minimalistisk punkrock.

Bandet avlyste Øya-konsert i fjor, men kommer til Oslo-festivalen i august.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media