Yggdrasil

Yggdrasil har tatt mål av seg til å bli et norsk svar på det svensk/finske bandet Hedningarna. Til det er de altfor fanget av tradisjonene. Der Hedningarna fandenivolsk gir slipp på gammel takt og tone, binder Yggdrasil seg makelig tett opp mot folkemusikken.

Ikke at det er noe galt med det. Men for å nå ut til et større publikum trenger gruppa sterkere innslag av mer moderne musikkformer. De kombinerer hardingfele med didjeridoo og suggererende perkusjon, og man aner med jevne mellomrom at gruppa peiler i riktig retning. Men så feiger Yggdrasil ut. Her mangler det ikke på fantasi, men som lytter henledes tankene alt for ofte til gards. Mot fjøsstell, budeier, høystakk og kulokk. Jeg savner et norsk folkemusikk-orkester som våger å være mer frekke enn flinke. Om jeg noen gang skulle stikke til seters for å gjøre meg fet, blir det uten Yggdrasil i sekken.