Ynkelighetenes teater

Fremskrittspartiet har alltid hentet inspirasjon fra USA. Med sine skandaler, sin selvgodhet og sitt hykleri er de ikke lenger kopister. De overgår dem.

«I DID NOT HAVE SEX

with that woman... Miss Lewinsky» sa Bill Clinton. De ordene fikk han spise i seg. Slik Søviknes, i små porsjoner, har måttet spise i seg alt han har sagt. Lurer man på alvoret i hva Fremskrittspartiet har drevet med, er det lærerikt å se forskjellene mellom Lewinsky-skandalen og Frp-overgrepene.

MONICA LEWINSKY

var en voksen, edru kvinne med avsluttet universitetsutdannelse. Forholdet mellom henne og Clinton var absolutt og høyst frivillig, selv om Clinton burde holdt seg unna de ansatte. Ordfører og nestformann Søviknes traff, drakk og hadde rask sex med en beruset 16-åring. Hun opplevde episoden som et klart overgrep.

Clinton skjønte at han måtte lyve for alle sine nærmeste om han skulle ha en sjanse. Søviknes trengte ikke det. I tre måneder visste toppledelsen for Fremskrittspartiet om hans ustyrlige seksualdrift på ungdomstreffet. Ingen gjorde noe. Alle dekket ham. Den selvrettferdige høvding Hagen, Fremskrittspartiets alternativ til kvinnelig omtenksomhet, Siv Jensen, samt den gammeltestamentlige periodemoralist John Alvheim. Den eneste sanksjonen Søviknes fikk, var at de nesten presset ham til å la seg nominere til førsteplass på Hordaland-lista. Et slikt talent ville Frp ha i hovedstaden. Han hadde slik tiltrekningskraft på de unge, ikke sant?

DET FINNES

to andre amerikanske paralleller til Fremskrittspartiets tilsynelatende nonchalante omgang med borgernes rett til å velge seg sitt eget seksualliv. Gary Hart var presidentkandidaten med kvinnehistoriene som utfordret pressen til å avsløre ham, om de kunne. De kunne, de gjorde det, og Hart var politisk død.

Søviknes presterte å stå fram på TV for å dementere ryktene om seg selv. Han visste da at et sted i landet kunne ei nå 17 år gammel jente og hennes mor se ham på fjernsyn, ei jente som hadde opplevd hans raske eventyr som et vondt overgrep. Han snakket ikke med henne før han snakket til henne. På TV. Ved siden av satt Siv Jensen, som syntes dette var en fin anledning til å få stoppet ryktene som gikk om hennes person. Hun visste hva Søviknes hadde gjort og sto skulder ved skulder. Hun visste også at syttenåringen der ute kanskje satt og så på. Privat viste hun omsorg, sier hun, for en annen som mente seg voldtatt på samme hotell, samme kveld, i den samme fremskrittspartivennlige boblebadkulturen. Så privat som mulig, vel å merke.

HJEMME SITTER CARL I. HAGEN

og ser på sine to kronprinser spille rollene som uskyldige ofre. Han vet hva Søviknes gjorde. Han har visst det i tre måneder. Etter TV-forestillingen i Tabloid ringer han ifølge VG til Søviknes og gratulerer ham med forestillingen. Hagen gratulerer. Søviknes må vi anta er stolt og fornøyd.

Noen uker seinere er det pressekonferanse i Fremskrittspartiet. Hagen blir spurt om han kan ha tillit til en «framtredende tillitsmann» som har hatt sex med en beruset 16-åring. Hagen svarer at han ikke vil svare på hypotetiske spørsmål. Men Hagen vet, og har visst i x måneder, at spørsmålet ikke er hypotetisk. Det er høyst reelt. Hagen lyver, enkelt og greit.

OG JENSEN GRÅTER.

Samme Jensen som stilte opp som medgarantist for Søviknes' uskyldighet, selv om hun visste, gråter fordi man ikke vil tro hun har gjort så godt hun kunne - for jenta fra Bergen. Tårene gjelder ikke sekstenåringen til Søviknes. I Fremskrittspartiet har de god trening i vann- og tåretette skott.

Og da er vi ved den tredje parallellen til hyklerne på andre siden av dammen. Da Clarence Thomas skulle godkjennes som dommer i høyesterett, sto en jurist, Anita Hill, fram og fortalte om Thomas' gjentatte seksuelle trakassering. Men det som fikk kvinnene i USA til å rase, var gubbene i Senatet, en gjeng med menn som simpelthen ikke skjønte hva det hele dreide seg om. Slik Frp ikke skjønner.

FRP HAR IKKE KLART Å FATTE

hva som er så farlig. Det holder ikke at «slikt skjer overalt». At folk trives godt med å sjekke hverandre opp, forsvarer ikke overgrep. I så fall hadde eksistensen av debatt forsvart og forklart slagsmål.

Samme hvor mange eller få overgrep og voldtekter som fant sted på Skjærgården Badepark, gjenstår Fremskrittspartiets medieproblem: De har forgrepet seg på virkeligheten, begått overgrep mot anstendigheten og voldtatt sannheten. Og verstingene, de heter Hagen, Jensen og Alstadheim. Det er sikkert sunt for Søviknes at han ikke lenger skal vanke i et slikt miljø.