Yo La hvem?

Amerikanske Yo La Tengo leverte et av fjorårets mest ignorerte album. I høst gjør de bare to konserter i Europa. Begge på So What! i Oslo.

Til tross for glimrende kritikker verden over solgte fjorårets album «I Can Hear The Heart Beating As One» bare litt over tusen eksemplarer her i landet. I femten år har Yo La Tengo sneket seg framover med babyskritt. Bak seg har de flere titalls små og store utgivelser, og en liten, men dedikert fanskare i hvert land.

Vokalist Ira Kaplan har ingen problemer med å være undergrunnshelt, men vet ikke helt hvorfor det er blitt sånn.

- EN AV GRUNNENE kan være at vi aldri beskriver oss selv i intervjuer. Det er nok en slags bandovertro at dersom vi sier vi er et gitarband, så må vi kjempe med den betegnelsen for alltid. Enda det er en ganske stor bås passer den ikke lenger. På «I Can Hear The Heart Beat As One» er det flere sanger uten gitarer, forteller Ira Kaplan på telefon fra New Jersey. Han er hjernen bak Yo La Tengo. Bandet består av ham, hans kone Georgie og deres felles venn James, på bass. Mandag og tirsdag spiller de på So What!! i Oslo.

- Men er Yo La Tengo sært?

- Nei, absolutt ikke. Jeg vet virkelig ikke hvorfor det er slik. Vi har bare aldri hatt en kjempehit. Hver plate har vært litt bedre enn den forrige, og det er helt OK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG HAR PLATER av Velvet Underground, som nesten ikke hadde publikum mens de var sammen, og av Nick Drake som først ble annerkjent etter sin død. Men ingen av disse bandene er snåle, eller sære. Jeg tror ikke det finnes en logisk forklaring på hvorfor noen band forblir ukjente i sin levetid.

Skal man sammenligne Yo La Tengo med noen, må det bli fra Iras nevnte samling. Velvet Underground er hyppig nevnt i anmeldelser av bandet. Og man aner en dæsj av Nick Drake i Yo La Tengos tekster. En vakker, litt rufsete og stemningsfull pop fra tre amerikanere med hodet og hjertet på plass.

Bandet hører hjemme på det lille plateselskapet Matador. De vil gjerne at det spanske uttrykket Yo La Tengo skal bety «mer majones vær så snill», men det gjør det ikke. Det betyr «Jeg har den», eller strengt talt «henne» og er en setning bandet plukka opp i en sportssending.

- Hvorfor legge høstens eneste europakonserter til Oslo?

- Vi hadde egentlig ikke tenkt å spille så mye denne høsten, sier Ira

- MEN SIST GANG så vi ingenting av Oslo, det føltes egentlig som om vi aldri hadde vært der. Dette er to enkeltstående konserter, og ikke en turné. Dermed kan vi tilbringe noen dager i Oslo før og etter konsertene. Dessuten følte vi at publikum var veldig entusiastisk når vi spilte på So What! i fjor.