Young igjen

Etter Neil Youngs konsert på Roskilde i forrige uke, formante Dagbladets anmelder oss om å straks starte den mentale forberedelsesprosessen før Oslo-konserten. Onsdag er den store dagen.

Musikk-hungrige som ikke skal tilbringe uka på Quart-festivalen, men heller har valgt seg ut Neil Youngs konsert i Oslo Spektrum, har ingen grunn til å henge med hodet. Alt tyder på at rock-legenden er i slaget i sommer.

Roskilde-konserten Young holdt for bare noen dager siden, drev kritikere og publikum til både henrykt jubel og rørt gråt. «Tidenes råeste konsert», hevdet Dagsavisens anmelder. «Han spilte som en supermann», skrev danske Berlingske Tidene. Mannen bør aldri slutte å spille rock, insisterte Dagbladets Håkon Moslet, i ærbødig takknemlighet over å ha fått være tilstede på konserten.

Følelser og politikk

Det ser heller ikke ut til at den gamle rockeren kommer til å gi seg med det første. Young har laget og framført musikk i et ustoppelig tempo siden debuten i 1969. Ved siden av de offisielle utgivelsene, er det bevart mengder med opptak som aldri er blitt gitt ut. Og 55-åringen har åpenbart fremdeles mer å gi, i sitt femte tiår som musiker.

Vidt spenn

Siden gjennombruddet på begynnelsen av 70-tallet har Young utforsket et musikalsk territorium som beveger seg uforutsigbart over et vidt spenn - fra akustisk country til høylytt elektrisk gitar-rock.

Vi møter både det sarte følelsesmennesket og den politiske refseren Young gjennom låtene hans. På Roskilde fikk publikum lydbiter av begge disse sidene ved musikeren. Refseren Young dedikerte utvetydig «Piece of Crap» til USAs nye president: «This one\'s for George W. Bush, piece of crap». Og det var også øyeblikk med den mer personlige Neil Young, som i et rent akustisk sett, da han blant annet spilte melankolske «Don\'t let it bring you down».

Young\'n\'Crazy

Youngs band, Crazy Horse, ble til i 1969. Bandet var første gang med på hans andre album, «Everybody knows this is Nowhere», og de har med ujevne mellomrom jobbet sammen siden dengang.

Snart står supermann og hestene hans foran et fullsatt Oslo Spektrum. Da er nok publikum ganske klare, mentalt, både for refs og melankoli.