Young Knives

Overraskende interessant.

CD: Englands Young Knives har med sitt andre album klart å lage en rekke sanger hvis hovedstyrke, paradoksalt nok, er hvor klønete og barnslig den forholder seg til sitt tema. Bandet er et av noen hundre dansbare «postpunk revival»-band som dukket opp rundt årtusenskiftet, og det hører man fortsatt. Låtskriving over spilleevne, koring over sangevne, riff over soloer, hooks over alt. Sjanger til tross, er både stemning og tekster på «Superabundance» utelukkende uttrykk for redsel og fremmedgjøring, men i motsetning til for eksempel Bloc Party, har Young Knives verken peiling eller en plan. De vage tekstene og desperate koringene gjør det etter hvert åpenbart at de rett og slett ikke vet hvorfor verden føles så grunnleggende feil, men veldig gjerne vil framstå som om de gjør det. Mer overbevisende tenåringsangst enn dette skal du lete lenge etter.