STEREO-SAMURAI: Ken Ishiwata med en Marantz Model 7, rørforsterkerkeren som inspirerte ham til å begynne i hi-fi. Foto: JAN OMDAHL
STEREO-SAMURAI: Ken Ishiwata med en Marantz Model 7, rørforsterkerkeren som inspirerte ham til å begynne i hi-fi. Foto: JAN OMDAHLVis mer

Yrke: Hi-fi-evangelist

Ken Ishiwata kjemper for den gode lyden i vår gjennomkomprimerte tid.

— Komprimert musikk låter forferdelig. Det er ikke noe galt med strømming av musikk, sett fra et audiofilt ståsted. Problemet er komprimeringen av lyden.

KEN ISHIWATAS ANSIKT er fortrukket i en forsiktig grimase. Tanken på lyden av en hardt komprimert mp3-fil er ren smerte for den japanske hi-fi-legenden.

Så er han da også utstyrt med uvanlig følsomme ører. Slik en Master of Wine kan smake seg fram til produsent, vinmark og årgang, kan Ishiwata høre forskjellen en enkelt komponent utgjør i en forsterker eller cd-spiller.

De siste 30 åra har han misjonert for hi-fi og løftet lyden i de beste produktene til produsenten Marantz. Jeg har nettopp spurt ham om den tradisjonelle hi-fi-industrien og det audiofile idealet om mest mulig naturtro gjengivelse av musikk overhodet er liv laga i en tid med komprimert mp3, strømmingsløsninger og musikkgjengivelse fra plastbokser i bokhylla.

—  Nå som minnekapasitet og båndbredde ikke lenger er en begrensning, trenger vi ikke komprimering. Jeg tror stadig flere vil ha ordentlig lyd. Høyoppløst lyd. Utfordringen er å få folk til å velge riktige løsninger. Nå skal alle ha en digital/analog-konverter mellom PC og stereoanlegg via USB-kabelen, men USB har forferdelig lydkvalitet, fnyser Ishiwata.

Der de fleste av oss opplever en klar forbedring i lydkvaliteten, hører han mest forvrengning og uforløst potensial.

OGSÅ ANDRE hi-fi produsenter har flinke folk med finkalibrerte ører og dyp teknologisk og musikalsk innsikt. Noen av dem bygger mer prestisjetung og ekstrem elektronikk. Men i en industri dominert av nerdete ingeniørtyper og selgere som ser ut som om de jobber i pornobransjen, skiller vår mann seg kraftig ut med hestehale, designerbriller og skreddersydde silkegevanter. Kombinasjonen av faglig nivå, sosiale ferdigheter og kunstnerisk flair har gjort ham til en slags popstjerne i industrien.

Når Ishiwata hevder overfor Dagbladet at lydforskjellen mellom en musikkfil avspilt fra en harddisk fra Hitachi og en harddisk fra Seagate er «sjokkerende stor», kan tilnærmingen synes ekstrem og elitistisk, men vi skal nok være glade for at det finnes folk som ham. Arbeidet Ishiwata og hans likesinnede gjør med lyden i de beste og dyreste musikkomponentene, gir bedre lyd for oss andre også.

Det var møtet med en forsterker som satte ham på sporet.

Nærmere bestemt en Marantz Model 7, amerikaneren Saul B. Marantz' legendariske rør-forforsterker fra 1960. I det private hi-fi-museet til kunstsamler og mangeåring Marantz-importør Erling Neby får Ishiwata øye på en, og samtalen tar plutselig en ny og uventet retning:

— Jeg gikk på videregående, og hadde allerede begynt å bygge mine egne forsterkere. Faren til en venn var audiofil, og hadde et flott lytterom. En dag jeg var på besøk, satte faren på en LP, Julie Londons «Julie Is Her Name».

- Plutselig sto hun der, i rommet.

- Jeg var sjokkert. Jeg hadde hørt anlegget mange ganger før, men dette var noe annet. Jeg spurte hva han hadde gjort, og han pekte på en ny, blank forsterker. Det var Model 7, den originale rørforforsterkeren til Marantz. Jeg spurte hva den kostet. Det tilsvarte tre måneders japansk gjennomsnittslønn. Jeg snek meg til å åpne den, for å studere hvordan den var bygget opp. Jeg ville lage en kopi, jeg måtte ha den lyden. Det tok meg ganske lang tid å få tak i alle delene, men etter tre-fire måneder hadde jeg alt. Jeg var voldsomt spent da jeg avsluttet den siste loddingen, og satte på musikk: Ingen ting. Helt stille. Jeg visste ikke nok om elektronikk, og det var veldig kompliserte kretser. Jeg klarte til slutt å få lyd ut av den, men det var en helt annen lyd enn originalen. Da begynte jeg å bytte ut deler. Rør, for eksempel. Mine rør var japanske, men rørene som satt i originalen, var fra Telefunken, og de låt helt annerledes. Jeg byttet og kombinerte deler, en etter en.

Slik lærte jeg hi-fi. Det er en kunst.

Hva slags lyd han jakter på?

- Varm, sexy stemmegjengivelse, unik mellomtone. Og så en nydelig, tredimensjonalt stereolydbilde. Og for å få de områdene riktig i et produkt, må du virkelig tweake.

ISHIWATA ER BEGEISTRET over at stadig flere igjen velger å høre musikk i det analoge vinylformatet, men den habile fiolinisten finner kanskje sin viktigste misjon på det digitale feltet:

— Forholdet mellom mennesker og musikk er unikt. Et digitalt signal er i utgangspunktet bare støy og forvrengning. Å omskape det til den vakreste musikk, er en fantastisk utfordring.

249 DOLLAR: Marantz Model 7 kostet 249 dollar i 1960. Det tilsvarer tre japanske månedslønner.
249 DOLLAR: Marantz Model 7 kostet 249 dollar i 1960. Det tilsvarer tre japanske månedslønner. Vis mer