DEBATT

Yrkesfag:

Yrkesfagene trenger mer enn ny struktur

Regjeringen må gjøre mer for yrkesfagene. Ny struktur er viktig, men ikke nok.

LOKKER LÆRLINGER: Oslo går foran og rydder, ikke minst i byggebransjen, for å bli attraktiv for ungdom, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen. Illustrasjonsfoto: Øistein Norum Monsen
LOKKER LÆRLINGER: Oslo går foran og rydder, ikke minst i byggebransjen, for å bli attraktiv for ungdom, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen. Illustrasjonsfoto: Øistein Norum Monsen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Årets søkertall til videregående opplæring viser at flere unge nå ser for seg en spennende fremtid innen yrkesfag.

For to år siden var det rundt hver femte Oslo-elev som søkte yrkesfag. Årets søkertall forteller at det nå er hver fjerde Oslo-elev som vil starte på et yrkesfaglig program.

Men ennå er det 59 prosent av ungdommene i Oslo som velger studiespesialisering. Det er en utfordring jeg hadde håpet at regjeringen ville ta langt mer alvorlig da de nylig offentliggjorde at de «forsterker satsingen på yrkesfag og fornyer yrkesfagutdanningen».

I realiteten var tiltakene først og fremst snakk om struktur, ikke innhold eller andre tiltak som kan føre til at barn og unge kan endre synet på yrkesfag.

Regjeringens bebudede fornying av yrkesfagene var etterlengtet, for yrkesfagene står overfor store utfordringer som må løses. Eksempelvis det faktum at for mange av dem som velger yrkesfag ikke fullfører til et fag- eller svennebrev.

Ny struktur er viktig, og jeg støtter mange av forslagene, men det er ikke nok.

I Oslo startet vi snuoperasjonen allerede for to år siden, da la vi frem strategien Yrkesveien, med over førti tiltak for å øke søkingen til og gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen. For å få det til må samarbeidet med arbeidslivet bli tettere og yrkesfag må ikke domineres så mye av den skolske tradisjonen som har preget dem så lenge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer