Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Ytre høyre på hesteryggen

Catalonias forsøk på å løsrive seg fra Spania og strømmen av båtflyktninger på spanske strender har gitt Spania et nytt ytre høyre, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Spania er ikke lenger et lysende unntak i Europa, men et «normalt» land i EU, og det er dårlige nyheter for EU. I valget i landsdelen Andalucía søndag 2. desember slo partiet Vox på ytre høyre gjennom med et brak og fikk fullstendig overraskende 10,97 prosent av stemmene.

For første gang etter overgangen fra diktaturet under general Francisco Franco til demokratiet får ytre høyre parlamentarisk representasjon i landet. Riktignok satt frankisten Blas Piñar fra Fuerza Nueva i Deputertkammeret i Madrid etter Francos død. Men det var slutt i 1982, det året det nåværende regimet med 17 sjølstyrte landsdeler var innført.

I landsdelens parlament i Sevilla får de 12 seter av 109, og sitter til og med på vippen med makt til å avgjøre hvem som skal styre. Riksavisa El País kaller det «andalusisk jordskjelv» og avisa El Sur i Málaga kaller det «historisk omveltning».

Valgnatta sendte Marine Le Pen, lederen i Nasjonal Samling (tidligere Nasjonal Front) i Frankrike sine hjertelige lykkeønsker til lederne i Vox. Da gjorde hun sine likesinnede i andre EU-land oppmerksomme på et parti og noen navn i Spania som de aldri hadde hørt om.

Vox og lederen Santiago Abascal startet valgkampen på hesteryggen, trolig uvitende om at «mannen på hesteryggen» er bildet på en militær kuppmaker fra gamle dager. De er ute på et korstog for å «gjenerobre» Spania, som de kaller «la reconquista», ordet som ofte brukes om da kongeparet Isabel og Fernando erobret det mauriske kongedømmet i Granada i 1492. Valgnatta i Sevilla feiret de med å rope «¡Viva España!» – «Leve Spania!» – som under Franco.

Vox vil avskaffe landsdelenes sjølstyre og samle makta i Madrid, samt forby partier som kjemper for uavhengighet for landsdelene Catalonia og Baskerland. De vil oppheve Loven om Historiske Minner, som forbyr hylling av diktaturet under Franco, og er mot å flytte levningene av Franco fra hans mausoleum.

Partiet er et uttrykk for maskulinisme mot feminisme, de vil avskaffe «kjønnslover», som loven om familievold og all kvotering, fordi disse rammer menn. Det er også fiendtlig til muslimer og innvandrere og vil bygge uoverstigelige murer rundt de spanske enklavene Ceuta og Melilla på det afrikanske fastlandet.

OVERRASKELSEN: Santiago Abascal, lederen for partiet Vox på ytre høyre fløy i Spania. Partiet kom inn i spansk politikk med et brak i landsdelen Andalucía. Men målet er rikspolitisk. Foto: CRISTINA QUICLER / AFP / NTB Scanpix
OVERRASKELSEN: Santiago Abascal, lederen for partiet Vox på ytre høyre fløy i Spania. Partiet kom inn i spansk politikk med et brak i landsdelen Andalucía. Men målet er rikspolitisk. Foto: CRISTINA QUICLER / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Vox er ifølge en valgundersøkelse et svar på landsdelen Catalonias forsøk på å løsrive seg fra Spania og på strømmen av båtflyktninger til landet. 54,5 prosent av deres velgere har tidligere stemt på PP. Da velgerne deres ble bedt om å oppgi opptil tre grunner for å stemme Vox svarte 41,6 prosent innvandring. 33,7 prosent svarte forsvar av et samlet Spania, 28 prosent svarte for å stanse uavhengighetsforkjempere, 24,9 prosent for å oppheve landsdelenes sjølstyre og 12 prosent for å forsvare nasjonale symboler (konge, flagg og tyrefekting).

Alle de fire siste svarene kan knyttes til Catalonia. I ei meningsmåling i avisa La Razón i går får Vox 8,7 prosent oppslutning på landsbasis.

Vox har ikke noe politisk program for Andalucía, hvor de nå skal være med på å avgjøre hvem som skal styre, utover å avsette «kommunistene». Sosialistpartiet (PSOE) har regjert uavbrutt fra 1982. Partiet vant igjen valget med 28 prosent av stemmene, men det er det dårligste utfallet i historien. Støtte fra Framover Andalucía, et valgforbund rundt Podemos, gir ikke noe flertall.

Det konservative Folkepartiet (PP) gjorde også sitt historisk dårligste valg med 20 prosent av stemmene. Mellompartiet Ciudadanos (Cs) doblet stemmetallet fra valget i 2015 til 18 prosent, men partiet nådde ikke målet med å gå forbi PP. Et borgerlig samarbeid mellom PP og Cs må ha støtte fra Vox, noe de ikke avviser.

Dette valgutfallet og det som videre skjer av samarbeid og fiendskap mellom partiene i Andalucía får store følger både i resten av Spania, der det er kommunevalg, valg i flere landsdeler og kanskje også riksvalg neste år, og i EU i det samtidige valget til Europaparlamentet.

Men Ciudadanos ønsker et samarbeid med Frankrikes president, Emmanuel Macron og hans Republikken på Marsj i valget til Europaparlamentet, og Macron vil neppe samarbeide med noen som samarbeider med Le Pens venner i Spania. Det vil nok ikke den liberale gruppa i Europaparlamentet heller.

Den tidligere franske statsministeren, Manuel Valls, den gang fra Sosialistpartiet (PS), har dratt hjem til fødebyen Barcelona hvor han forsøker å bli ordfører for Cs neste år. Han avviser alt samarbeid med Vox. Partileder Albert Rivera er i klemme når han dreier partiet til høyre for å gå forbi PP i Spania og samtidig vil finne en plass i EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.