KAN FÅ STOR OPPSLUTNING: Franske Nasjonal Front og nederlandske Frihetspartiet anført av Marine Le Pen og Geert Wilders har nylig inngått samarbeid før valget til Europaparlamentet. Foto: Jan Hennop / AFP / NTB Scanpix
KAN FÅ STOR OPPSLUTNING: Franske Nasjonal Front og nederlandske Frihetspartiet anført av Marine Le Pen og Geert Wilders har nylig inngått samarbeid før valget til Europaparlamentet. Foto: Jan Hennop / AFP / NTB ScanpixVis mer

Ytre høyres mange ansikter

Migrasjonen til ytre høyre er foruroligende. Trenden strekker seg fra dresskledde parlamentarikere til nettradikale nynazister.

Debattinnlegg

Europas ytre høyre har vind i seilene. Til våren avholdes det valg til Europaparlamentet, og høyrepopulistene ligger an til å vinne et betydelig antall seter. Samtidig setter utenomparlamentariske høyreradikale bevegelser preg på Europa.

To av Europas største høyrepopulistiske partier inngikk nylig en allianse. Franske Nasjonal Front og nederlandske Frihetspartiet skal samarbeide om å frigjøre Europa fra «monsteret i Brussel». Sentralt i EU snakkes det om at ytre høyre kan vinne opptil 30 prosent av setene ved vårens valg til Europaparlamentet. Hvis alliansen fullbyrdes vil den i verste fall kunne fungere som en trojansk hest - oppløse EU fra innsida.

Framveksten av høyreekstreme partier gir frysninger hvis parallell trekkes til 1930-tallet. I 1932 var arbeidsledigheten på hele 26,6 prosent i Tyskland. Det gjorde det lettere for nazistene å komme til makten. Til sammenlikning er dagens arbeidsledighet i Hellas blant de yngste arbeidstakerne så høy som 60 prosent. Hellas er også det europeiske landet hvor ytre høyre har gjort seg mest synlig. Ultranasjonalistiske og høyreekstreme Gyllent daggry har eksistert i over 20 år, men det er først etter finanskrisen at partiet har fått betydelig oppslutning. I dag er Gyllent daggry det tredje største partiet i Hellas.

Masseinnvandring regnes i tillegg til arbeidsledighet, som en sentral drivkraft for framveksten av høyreekstremisme. I et Europa med kraftig redusert sysselsetting hvor arbeidsmarkedet ikke svarer til etterspørselen, oppstår det frustrasjon. Noen vil betrakte innvandrere som ekstra konkurranse for arbeidsplassene. Dette genererer misnøye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommentarfelt i norske nettaviser viser at fremmedfrykt og innvandringsmisnøye ikke er eksklusivt land med høy arbeidsledighet. Øyvind Strømmen skriver om IT-alderens brunskjorter. Internett har skapt miljøer der uttalelser som ikke passer i offentligheten, normaliseres. Dette er problematisk fordi det viser seg at personer blir radikalisert gjennom slike fora. Samtidig flyttes grensene for hva som aksepteres i politikken. Høyrepopulister gir frustrerte velgere løsninger på det de hevder er Europas største trussel - enten det er muslimer, jøder eller «kulturmarxister».

Variasjonen i ytre høyre strekker seg fra høyrepopulister til høyreekstremister. I debatter brukes ofte disse termene om hverandre. Det mest markante skillet går mellom populisme og radikalisme på den ene siden, og ekstremisme på den andre. Mens de to førstnevnte regnes å operere innenfor parlamentariske rammeverk, er sistnevnte definert ekstremistisk ved at de er villig til å bruke vold for å nå sine mål. Bevisstheten rundt dette skillet blir stadig viktigere. Det vil legge grunnlaget for en mer nyansert debatt, og vel så viktig - at en eventuell trussel ikke overdimensjoneres.

Migrasjonen til ytre høyre er foruroligende. Trenden strekker seg fra dresskledde parlamentarikere til nettradikale nynazister. Konsekvensene kan bety et skifte i politiske strukturer, som videre kan få ringvirkninger i internasjonal politikk.