STRAMMER INN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Foto: NTB Scanpix
STRAMMER INN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ytringenes grenseland

DAGBLADET MENER: Hat og trusler skal ikke ha noen beskyttelse. Upassende språkbruk skal reguleres utenfor politi og rettsvesen.

Meninger

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil at påtalemyndigheten skal slå kraftigere ned på personer som truer politikere, dommere, journalister og andre grupper som er spesielt utsatt, f. eks. NAV-ansatte og personer i kriminalomsorgen. Han vil også at påtalemyndigheten og politiet skal prioritere hatkriminalitet som rammer utsatte grupper. I sin begrunnelse skriver Busch at hatefulle og truende ytringer rettet mot politikere og andre samfunnsdebattanter fremstår som et økende problem.

I ytterste konsekvens kan denne type press true demokratiet ved at personer trekker seg fra politiske valg, eller velger å ikke delta i samfunnsdebatten. Riksadvokaten sier også at påtalemyndigheten skal være oppmerksom på utviklingen og bringe passende saker inn for domstolen for å fastsette et straffenivå som både kan virke avskrekkende og normdannende.

Det er særlig tre bestemmelser i straffeloven som er aktuelle i denne type saker. De omfatter forbudet mot hatefulle ytringer (som verner utsatte grupper), forbudet mot å fremsette trusler (som verner individer) og “angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet”, som gir et særskilt vern av Kongen, regjeringen, Stortinget og Høyesterett. Riksadvokatens rundskriv kom samme dag som Borgarting lagmannsrett startet ankebehandlingen av saken der Mohyeldeen Mohammad (33) står tiltalt for trusler mot Venstre-politikeren Abid Raja.

Riksadvokatens prioritering av saker som gjelder hat og trusler fortjener støtte. En fri og åpen debatt forutsetter at alle kan delta uten frykt. Forskning viser også at enkelte grupper er mer utsatt for hatefulle ytringer og trusler enn resten av befolkningen. Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning sier 23 prosent av LHBT-personene at de har opplevd hatefulle ytringer og 15 prosent at de har vært utsatt for konkrete trusler.

Samtidig beveger både lovgivningen og påtalemyndigheten seg her på et meget krevende felt. Om påtalemyndigheten rykker inn i områder som grenser opp mot ytringsfriheten, kan en normdannende praksis nedkjøle den politiske debatten. Da vil resultatet være det motsatte av det som nå er intensjonen.

Vi er ikke i tvil om at Riksadvokaten er fullt klar over faren for nedkjøling, men det er nødvendig å gjøre oppmerksom på den. Hat og trusler skal ikke ha noen beskyttelse. Upassende språkbruk skal reguleres utenfor politi og rettsvesen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.