I kjølvannet til Grande-saken har det oppstått en debatt om nettmedier som bryter pressens etiske regelverk, altså Vær Varsom-plakaten. Kritikken har konsentrert seg om hvordan Resett.no omtalte Venstre-politikerens privatliv i en åker i Trøndelag. Presseetisk er det særlig to forhold som peker seg ut: Trine Skei Grande fikk aldri noen mulighet til samtidig imøtegåelse av beskyldningene, og det ble tilbudt et meget høyt beløp (angivelig 400 000 kroner) til gutten som var den andre parten i affæren. Både nåværende leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, og tidligere leder Per Edgar Kokkvold, har fastslått at det foreligger brudd på Vær Varsom-plakaten. Redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter går noen skritt videre. Han hevder at det aldri var noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk, og at nettstedet bør betraktes som en ytterliggående politisk aksjonsgruppe finansiert av milliardærer.

Det er ingen som helst tvil om at Resett har begått grove brudd på Vær Varsom-plakaten. Å publisere en sak om en persons mest intime privatliv uten en gang å innhente hennes kommentar, tyder på at redaktør Helge Lurås er presseetisk hjernedød. Å vifte med det feiteste sjekkheftet i norsk mediehistorie er heller ikke særlig tillitvekkende. Det er all grunn til å drive journalistikk på hvordan Resett finansieres og redigeres. Som det heter i Vær Varsom-plakaten: “Det er pressens plikt å sette kritisk søkelys på hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle”.