Ytringsansvar og konspiranoia
Om ikke våre meninger gjør oss medansvarlige, kan våre ytringer gjøre det. Ikke for å skape mennesker som Breivik, men for å neglisjere at de allerede finnes.
I lys av Anders Behring Breiviks handlinger, hvilket ansvar har vi for hva vi mener, tenker og sier?
La oss ta utgangspunkt i at vi står overfor et tilfelle av manglende realitetssans mer enn overfor bestemte politiske retninger. Ikke alle er enige i det. Men en del av dem som nå advarer mot misbruk av psykiatrien, bør i hvert fall tenke over at de selv risikerer å politisere psyken. Ikke gjennom å anse motstandere som utilregnelige, men gjennom å legge politiske vurderinger til grunn for når det ikke er riktig å gjøre det.
Uansett, det skal mye til for å oppfatte Breivik som en vanlig «ekstremist». Hitler eller Stalin ville ikke begått noen Utøya-massaker, og Breivik ville aldri klart å bli leder for en nasjon.
Ikke desto mindre framstår han som en slående, individuell karikatur av totalitære, sosiale bevegelser. Både i karikaturen og i det karikerte plukkes det ut syndebukker for alt som går galt i samfunnet - om det så er jødene (Hitler), trotskistene (Stalin), finanskapitalen (Hitler) eller multikulturalistene (Breivik). Syndebukkenes skyld blir så stor fordi Den Store Samfunnsharmonien de ødelegger er så vidunderlig.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
