ASYLDEBATT: Mange har på internett forsvart sin kvalme i kommentarfeltene med ytringsfrihet, skriver Fredrik Grimstad.
ASYLDEBATT: Mange har på internett forsvart sin kvalme i kommentarfeltene med ytringsfrihet, skriver Fredrik Grimstad.Vis mer

Ytringsfrihet eller ytringsplikt?

Vi har en rett til å ytre oss, men vi har også en rett til å la være.

Meninger

«Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør (Luk 23,12).»

Jeg kan ikke svare på om Far kan tilgi deg for dine grunnløse og ufyselige gloser. Men jeg tilgir deg. Jeg skal gi deg en påminnelse. Vi har ytringsfrihet - ingen ytringsplikt.

Debatten om asylsøkere og flyktninger har den siste tiden forandret seg. Fra å handle om vår genuine interesse til å hjelpe mennesker i nød, til nå å handle om hvor jævlige våre nye landsmenn er. Mange har på internett forsvart sin kvalme i kommentarfeltene med ytringsfrihet.

I vår grunnlov, § 100, lyder det så flott på nynorsk «Ytringsfridom skal det vere».

Det er heldigvis en rettighet i vårt samfunn at du skal kunne gi eller motta opplysninger, ideer og budskap fritt, uten å bli straffeforfulgt. Vi skal være stolte for at vi har ytringsfrihet. Denne retten er ingen selvfølge.

Ytringsfrihet er makt. Den kan løse problemer og gir oss muligheten til å diskutere. Med makt følger ansvar. Vi har en rett til å ytre oss, men vi har også en rett til å la være. Av og til kan det siste være fornuftig.

I vårt samfunn gir heldigvis ytringsfriheten alle en stemme. I dag har vi svært mange arenaer for ytringer. Internett oppleves kanskje som den tryggeste arenaen. Vi slipper å forholde oss til de menneskene vi angriper verbalt og unngår konfrontasjoner ansikt til ansikt. Vi behøver ikke å argumentere for våre meninger. Kanskje det er årsaken til at vi tilsynelatende mister all form for selvinnsikt?

Mange ytringer springer åpenbart ut av mangel på kunnskap eller innsikt. De er et resultat av tankeløshet eller påvirkning fra andre. Vi må aldri glemme at vi har et ansvar for våre egne ytringer. Vi har et ansvar for å være kritiske, også når vi ytrer oss på internett.

Vi må heller ikke glemme at ytringsfriheten også har sine lovfestede begrensninger, blant annet Straffeloven (2005) § 185 om diskriminerende eller hatefulle ytringer. Det omfatter hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse, religion og livssyn, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne.

Ytringsfriheten handler ikke alltid om å være politisk korrekt eller ukorrekt. Det å ytre seg diskriminerende eller hatefullt er for det første straffbart. Det kan også skape unødvendige motsetninger i samfunnet.

Som liten lærte jeg: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Dette anses som den gylne regel og er et grunnleggende prinsipp i de fleste religioner og livssyn.

Dersom vi assosierer samtlige muslimer med terrorister, voldtektsmenn og kvinnehatere, kan vi assosieres med rasister, idioter og uvitende. Om vi generaliserer andre, kan ikke vi forvente annet tilbake. Dersom vi anser enhver muslim som medlem av IS, håper jeg ikke at alle muslimer anser enhver kristen som medlem av Ku Klux Klan.

Om du ser det nødvendig å presisere at du ikke er rasist før du kommer med din påstand, vil det sjelden være rettmessig. Påstandene dine vil være rasistiske selv om du hevder det motsatte. Du vil sjelden kunne skjermes av ytringsfriheten. Ettersom du har en rett til å ytre deg og en rett til å la være, bør du noen ganger vurdere å ikke ytre deg.

Velkommen, våre nye landsmenn. Tilgi oss for våre synder, vi har glemt at vi har en ytringsfrihet - ingen ytringsplikt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook