17. mai markerer millioner av festkledte nordmenn grunnlovsdagen. Noen vil gjøre dagen til nasjonalistenes festdag, andre vil ha en fredelig feiring av flerkultur og integrering.
Dette er bakgrunnen for at det hvert eneste år dukker opp debatter som om det skal være lov med andre lands flagg i på 17. mai, og om NRKs valg av programledere er provoserende for norske nasjonalister.
Mine besteforeldres Norge er langt på vei forsvunnet
DebattNettavisen har valgt å slippe til synspunkter i disse sakene. De som kan sin historie vet at Eidsvoll-mennene fremsynt og radikalt vedtok grunnlovens paragraf 100: «Ytringsfrihet bør finne sted».
Ytringsfriheten beskytter ikke tannløse festtaler på 17. mai. Det er de støtende og provoserende ytringene som trenger et vern. Eller som det heter i grunnloven: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillat for enhver».
Norge er et mangfoldig land. Vi har en innvandrerbefolkning på 750 000 personer, og det er 19 år siden Arbeiderparti-politikeren Rubina Rana skrev seg inn i historiebøkene som den første innvandrer som var leder for 17. mai-komiteen i Oslo.
Nettopp dette mangfoldet ønsket NRK å markere ved sitt valg av programledere for den planlagte 17. mai-sendingen fra Oslo. Valget gledet mange, og provoserte noen.
Den diskusjonen tåler vi i en liberal avis som Nettavisen, og derfor lot vi bloggeren Karine Haaland slippe til orde med en kritikk av NRKs valg av programledere.
Det betyr ikke at Nettavisen er enig med bloggeren.
I Dagbladet skriver Martine Aurdal at «Gunnar Stavrum lar Nettavisen bli den fremste plattformen for ekskluderende nasjonalisme i forkant av dagen».
17. mai har blitt en dag hvor kvinner har lov til å hate hverandre
DebattKritikken viser at det koster å slå ring om friheten til å ytre provoserende meninger.
Responsen på Karine Haalands blogg på sosiale medier viser at hun ikke er alene om sitt synspunkt.
Derfor er det viktig at slike debatter lever og foregår i redigerte medier i det offentlige rom, og ikke under overflaten i sosiale medier og ekkokamre. Men da må vi også slippe til de som lar seg provosere av NRKs valg av programledere.
For som det heter om ytringsfriheten i grunnloven vi markerer: «Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig opp imot ytringsfrihetens begrunnelser».
Millioner av festkledte mennesker 17. mai i Norge viser at befolkningen har ulike hudfarger, forskjellig nasjonal bakgrunn og et mangfold av religiøse og ikke-religiøse livssyn.
Den skammelige «jødeparagrafen» ble opphevet i 1851. Siden har Norge fått allmenn stemmerett – først for menn, så for kvinner. Vi har fått et samfunn med likestilling, sosial utjevning og religionsfrihet – i en velferdsstat med universelle rettigheter til utdanning og helse.
For meg er barnetoget under Slottsbalkongen på 17. mai et av de fremste symbolene på det moderne og inkluderende Norge. Man blir stolt og glad over å se fellesskap og entusiasme på tvers av etnisk bakgrunn eller religiøs tro.
Det kan vi blant annet takke ytringsfriheten for.
