Fikk sykehus etter varsling: Soldader i Meymaneh i Faryab provinsen i Nord-Afghanistan.
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
Fikk sykehus etter varsling: Soldader i Meymaneh i Faryab provinsen i Nord-Afghanistan. Foto: Gorm Kallestad / ScanpixVis mer

Varsling:

Ytringsfrihet først

Dagens lovverk begrenser mulighetene for varsling på arbeidsplassen.

Meninger

I Magasinet i helga kunne du lese om tre norske varslere. En fra forsvaret, en fra privat næringsliv og ei fra et krisesenter i Drammen. Alle tre varslet om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. En fikk til og med støtte i Stortinget, da han avslørte at sanitetsdekningen for norske soldater i Meymaneh var livsfarlig og under enhver kritikk. Varslingen reddet liv, men for generalmajor og sanitetssjef, Leif Sverre Rosén som sa i fra, var karrieren i Forsvaret over.

For Rosén fulgte ti år med terapi for posttraumatisk stressyndrom og depresjon. Samtlige tre Dagbladet har snakket med forteller sterke historier om hvordan livet er - og blir - for de som bryter tjenesteveien og sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kort oppsummert er det tungt, både før og etter.

Det er kanskje derfor så få velger å varsle. Ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo er det til og med færre enn før. Nesten halvparten av de 3000 spurte i Fafos forrige undersøkelse fortalte at de ikke meldte ifra om kritikkverdige forhold, selv om de hadde vært vitne til dem.

Det er ulovlig for arbeidsgiver å straffe den som varsler. Likevel er frykten for gjengjeldelse hovedårsaken til at folk velger å tie. Fire av ti mener arbeidsgiver håndterer varsling på en dårlig måte.

Når ukultur, dårlig ledelse og ulovlige reaksjoner rår på flere norske arbeidsplasser, er vi nødt til å ha et lovverk som beskytter dem som sier ifra. Men ikke bare for varslernes skyld. På samfunnsnivå er vi helt avhengig av folk utsetter seg for både fare og press, slik at uforsvarlig og uetisk praksis blir avdekket. Vi trenger dem, og de som sier ifra trenger oss.

Dessverre holder ikke lovverket mål. Kriteriene for lovlig varsling er for strenge, og stiller blant annet krav til at varslingen må skje «forsvarlig». Det setter varsleren i en utsatt posisjon, og den viktigste retten enhver arbeidstaker har, ytringsfriheten, settes på sidelinjen. I ytringsfrihetsprinsippets navn er det nødvendig med offentlig debatt om hva som er kritikkverdig, og da kan ikke varslerne måtte tvinges til å drive selvsensur på forhånd.

I mars skal et regjeringsnedsatt utvalg levere vurderingen av dagens lovverk, samt komme forslag til endringer. Med alt vi vet om varsling, tiden etter, samt begrensningene folk legger på seg, må ytringsfrihetshensynet veie tyngst i det nye lovverket.