Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ytringsfrihet og politiets rolle

Dagbladets lederartikkel lørdag inneholder både feil og noen elementer som kan bidra til en oppfatning om at politiet ikke forstår sin rolle i et demokrati. Det vil jeg korrigere.

BASKETAK: Det kom til basketak med politiet under koranbrenningen i Kristiansand. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
BASKETAK: Det kom til basketak med politiet under koranbrenningen i Kristiansand. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Ytringsfriheten står svært sterkt i Norge, og politiet strekker seg langt for å verne om den.

Politiet skal også ivareta ro, orden og sikkerhet. Balansegangen mellom disse hensynene kan i noen situasjoner være krevende, og for å sikre enhetlig håndtering i alle politidistrikt har Politidirektoratet gitt noen føringer.

Ytringsfriheten følger både av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen og medfører klare begrensninger i hva offentlige myndigheter kan foreta seg i møte med ytringer man misliker. Men ytringsfriheten er ikke uten grenser, og blant annet hatefulle ytringer (straffelovens § 185) kan derfor straffes. Dagbladet skriver at jeg «viser til at brenning av koranen er brudd på rasismeparagrafen i straffeloven». Det er ikke riktig.

Å sette fyr på et religiøst symbol er ikke et lovbrudd. Men vi har bedt politidistriktene vurdere en slik hendelse ut fra konteksten den skjer i. Når noen skjender et religiøst symbol på offentlig sted i en sammenheng med stygg ordbruk, motdemonstranter og spent stemning, mener Politidirektoratet at en slik handling kan gli over i å bli en straffbar hatefull ytring. I slike tilfeller mener vi at politiet kan gripe inn. Hensikten er da å stanse en pågående straffbar handling og gjøre politiets jobb med å ivareta ro, orden og sikkerhet. Jeg vil understreke at dette er krevende å balansere og at det må gjøres løpende vurderinger i hver enkelt situasjon.

SLÅSS: Flere av motdemonstrantene reagerte med vold etter at Lars Thorsen i SIAN tente på koranen. Video: Snapchat Vis mer

Dagbladets leder hevder følgende: «Vi kan ikke ha en skjønnsmessig tilnærming til en fundamental rettighet som religionskritikk.» Det er jeg enig i, og slik er det heller ikke. Den skjønnsmessige vurderingen knytter seg til balansen mellom to ulike hensyn: ytringsfrihet og sikkerhet. Satt på spissen må politiet vurdere hvilket hensyn som skal veie tyngst.

Jeg ønsker at politiet i hele landet har en enhetlig tilnærming til dette, og derfor har vi gitt noen føringer. Føringene er tidsavgrensede og vurderes og justeres i tråd med både erfaringer og PSTs trusselvurderinger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media