Ytringsfrihet - og eiendomsrett er en liberalists tilnærming til spørsmålet om forhåndssensur eller redigering av debatter på internett. Det er imidlertid ingen overraskelse at såkalte eksperter på dette og hint vil snevre inn rammene for hvordan vanlige folk skal kunne ytre seg i det offentlige rom. Francis Sejersted, lederen for både Fritt Ord og Ytringsfrihetskommisjonen kan stå som symbol for denne holdningen. Han ønsket for et par år siden å gradere ytringsfriheten - ut i fra den enkelte ytringens nytteverdi:

”Ytringsfriheten er en kjerneverdi, den må vi holde fast på, men den er ingen absolutt verdi. Den er ingen menneskerettighet. Vi har ikke noe fundamentalistisk syn på ytringsfriheten i vår grunnlov. Der er ytringsfriheten begrunnet utilitaristisk, det vil si ut fra nytten i forhold til sannhet, demokrati og fri meningsdannelse. Denne nyttetenkningen åpner jo for visse begrensninger, sier Sejersted.”

Det er slike holdninger som bærer frem ønsket om sensur til en ny arena.

Sladder, rykter, bakvaskelser og sjikane har alltid eksistert. Med moderne teknologi har bygdedyret tatt skrittet inn på nettets bakgårder. Bygdedyret har de samme egenskaper som før, men med langt større rekkevidde. Er dette ytringer? Naturligvis. Har de nytte for sannhet, demokrati og fri meningsdannelse? Neppe. I hvert fall så lenge mediene ikke bringer disse ytringsfrihetens mørkere sider frem i lyset, og avdekker om det ligger sannhet i et rykte. Å bare kolportere et rykte har liten verdi i seg selv.