Liberaleren.no"> Ytringsfrihet på nett - Dagbladet

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ytringsfrihet på nett

Når maktmennesker advarer mot folk flest skal man lytte nøye. For det er sin egen makt de advarer mot å miste.

Ytringsfrihet - og eiendomsrett er en liberalists tilnærming til spørsmålet om forhåndssensur eller redigering av debatter på internett. Det er imidlertid ingen overraskelse at såkalte eksperter på dette og hint vil snevre inn rammene for hvordan vanlige folk skal kunne ytre seg i det offentlige rom. Francis Sejersted, lederen for både Fritt Ord og Ytringsfrihetskommisjonen kan stå som symbol for denne holdningen. Han ønsket for et par år siden å gradere ytringsfriheten - ut i fra den enkelte ytringens nytteverdi:

”Ytringsfriheten er en kjerneverdi, den må vi holde fast på, men den er ingen absolutt verdi. Den er ingen menneskerettighet. Vi har ikke noe fundamentalistisk syn på ytringsfriheten i vår grunnlov. Der er ytringsfriheten begrunnet utilitaristisk, det vil si ut fra nytten i forhold til sannhet, demokrati og fri meningsdannelse. Denne nyttetenkningen åpner jo for visse begrensninger, sier Sejersted.”

Det er slike holdninger som bærer frem ønsket om sensur til en ny arena.

Sladder, rykter, bakvaskelser og sjikane har alltid eksistert. Med moderne teknologi har bygdedyret tatt skrittet inn på nettets bakgårder. Bygdedyret har de samme egenskaper som før, men med langt større rekkevidde. Er dette ytringer? Naturligvis. Har de nytte for sannhet, demokrati og fri meningsdannelse? Neppe. I hvert fall så lenge mediene ikke bringer disse ytringsfrihetens mørkere sider frem i lyset, og avdekker om det ligger sannhet i et rykte. Å bare kolportere et rykte har liten verdi i seg selv.

Kanskje er det her media svikter. Å bære frem de store sakene og debattene gir ære. Å finne kjernen av sannhet i et rykte, eller motivet for en bakvaskelse bringer nok ingen SKUP-pris. Medstrømsmedia vil derfor være raske med fordømmelse av ryktespredning i det offentlige rom (jfr fordømmelsene av Marianne Aulie).

Som skribent på den liberalistiske nettavisen Liberaleren siden starten 04.juni 1999, og som redaktør siden sommeren 2005, er det både min og redaksjonens oppfatning at vi har hatt få utfordringer eller problemer med at våre artikler fra dag én har vært åpne for kommentarer fra leserne. Ytterst sjelden utarter debattene. Gjør de dét, kommer det en vennlig henstilling fra redaksjonen om å holde seg til saken, og unngå invektiver. Dette blir respektert.

Det skal være høyt under taket hos Liberaleren. Svært høyt. Vi forholder oss heller ikke til Vær Varsom-plakaten. Liberaleren er vår eiendom, og vi aksepterer ikke at utenforstående skal fortelle oss hvordan vi skal skjøtte vår eiendom.

Liberaleren er bærer av meninger som i norsk offentlig debatt er kontroversielle. Dette vet vi, og den som besøker oss innser det raskt. Det ligger ingen gutteaktig freidighet i å gjøre seg til talspersoner for å legalisere narkotika, fjerne verneplikten, åpne grensene, eller avskaffe blasfemi- og rasismeparagrafen. Det ville vært den letteste sak av verden å fronte mer konforme standpunkter. Å kommentere våre artikler med sjikane av meningsbæreren er meningsløst.

Selv har jeg en blogg på VG (Liberalist? Javisst!), og har opplevet å bli sensurert av VG-bloggs moderatorer. Årsaken var at jeg skrev en bloggpost om den årvisse Marihuanamarsjen. VG oppfattet dette som reklame for et kommersielt arrangement (!) - som vil være i strid med retningslinjene, og blokkerte min post. For å kunne blogge videre måtte jeg akseptere at akkurat denne bloggposten ble slettet. En slik sensur vitner om liten politisk og ideologisk innsikt hos moderator.

LIBERALEREN: - Liberalister har svært liten tro på forbud og påbud, eller grader av dette. Enten har vi ytringsfrihet eller så har vi det ikke. Derfor vil Liberaleren fjerne graderingene som eksisterer i norsk lovverk. Uten reell ytringsfrihet har vi verken religionsfrihet eller demokrati. Så enkelt er det, skriver Per Aage Pleym Christensen. Foto: DARKSIDEX / CREATIVE COMMONS
LIBERALEREN: - Liberalister har svært liten tro på forbud og påbud, eller grader av dette. Enten har vi ytringsfrihet eller så har vi det ikke. Derfor vil Liberaleren fjerne graderingene som eksisterer i norsk lovverk. Uten reell ytringsfrihet har vi verken religionsfrihet eller demokrati. Så enkelt er det, skriver Per Aage Pleym Christensen. Foto: DARKSIDEX / CREATIVE COMMONS Vis mer

Jeg valgte å boikotte VG i en måned, og skrev senere en bloggpost om denne sensuren. Slik sensur viser at hvis moderatorer skal regulere debatter på nett, holder det ikke med politisk korrekte standpunkter, og innsikt i vanlig takt og tone så vel som netikette.

Liberalister har svært liten tro på forbud og påbud, eller grader av dette. Enten har vi ytringsfrihet eller så har vi det ikke. Derfor vil Liberaleren fjerne graderingene som eksisterer i norsk lovverk. Uten reell ytringsfrihet har vi verken religionsfrihet eller demokrati. Så enkelt er det. Om noe har karikaturdebatten vist viktigheten av ytringsfrihet.

Å forby en ytring bidrar ikke til at holdningen bak ytringen forsvinner. Bare at ytringen tar en ny form. Liberaleren forsvarte Dagbladets utestengelse av Tore Tvedt. Ikke fordi vi tror standpunktene hans forsvinner, men rett og slett fordi det er Dagbladet som har eiendomsretten til sitt eget produkt. Her kommer skillet mellom liberalister og andre tydelig til syne.

Andre tror det er behov for lovreguleringer eller monopolisering av ”den gode smak” og hva som er akseptable ytringer (slik Pressens Faglige Utvalg bidrar til). Vi som produserer Liberaleren mener hver enkelt aktør i den offentlige debatten (enten det er TV, radio, aviser, nettaviser eller blogger) selv må sette standarden og gå opp grensene for hva man finner akseptabelt - på sitt forum.

Altså må eiendomsretten gjelde. Både eiendomsrett og ytringsfrihet er for svakt beskyttet i norsk lovverk. I spørsmålet om forhåndssensur kan disse to viktige forutsetningene for et fritt samfunn kobles sammen. Og forhåpentligvis bli styrket.

Brukerne regulerer selv foraene de deltar i på nettet. Medstrømsmedias nettutgaver er blitt stadig flinkere til å åpne for debatt om redaksjonelle artikler, og til å ha bloggplattformer. Dette bidrar til å engasjere folk flest. Man har ikke bare en mening om det media bringer, men bidrar selv med kunnskap, erfaring - og nye vinklinger.

Nå kan brukerne selv varsle moderatorer hvis man finner et innlegg støtende. Det sier seg selv at medienes nettredaksjoner måtte mangedoblet antallet ansatte hvis forhåndssensur eller redigering av nettdebatter skal innføres. Da er praksisen med at brukerne selv varsler langt å foretrekke. Brukerne ansvarliggjøres, og setter grenser for hva de finner akseptabelt. En debatt fylt av utskjelling, invektiver og offentlig paradering av egne fordommer vil forholdsvis raskt fremstå som uinteressant.

Eksplosjonen i nettdebatter og nye fora som blogger viser at andre enn de ”kvalifiserte” ytrerne har stort ønske og behov for deltagelse i samfunnsdebatten. Ikke nødvendigvis på forsiden av tabloidene eller i politikerdebattenes lysløpe. Folk kan delta på egne premisser i debatter de selv ønsker å engasjere seg i, og i den form de selv velger. Noen velger anonymitet.

Ville funderingene og ytringene til VamPus vært mindre leseverdige om man visste hvem som sto bak? Internett har brakt en rekke nye stemmer inn i offentligheten. Enhver tid finner sine ”stemmer”. Vår tids stemmer kan komme utenom de etablerte kanalene. Mangfold er positivt. I hvert fall for liberalister.

Den offentlige debatt er blitt demokratisert av internett. Det kan umulig være av det onde. Kan man egentlig ønske seg mindre debatt? Ja, de som frykter at deres ekspertstemme skal bli mindre hørt og verdsatt kan heve pekefingeren og advare mot vulgarisering, pøbelvelde etc.

Når maktmennesker advarer mot folk flest skal man lytte nøye. For det er sin egen makt de advarer mot å miste.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media