TRUET OG SJIKANERT:
Amal Aden
TRUET OG SJIKANERT: Amal AdenVis mer

Leder: Integrering

Ytringsfrihet uten trusler

Det må bli slutt på sjikanen.

Meninger

Amal Aden er en av Norges modigste personer. I årevis har hun stått opp for verdier og standpunkter hun brenner for. Som forfatter, foredragsholder og deltaker i utallige debatter. Aden er kontroversiell. Både blant de såkalt innvandringskritiske, men i like grad hos sine egne. Amal Aden kom til Norge i 1996 etter å ha vært gatebarn i Somalia i flere år. Møtet med Norge ble tøft og vanskelig, men hun overvant vanskelighetene og etablerte seg som en tydelig stemme i norsk offentlighet. Kritisk til det tradisjonelle muslimske miljøet, med brodd mot de innvandringsfiendtlige og med tydelig forsvar for sin rett til å leve sammen med en annen kvinne. Med et slikt liv – og slike standpunkter – er det kanskje ikke så rart at Amal Aden vekker reaksjoner hos de religiøst eller politiske trangsynte. Samtidig har Aden krav på et liv i frihet og trygghet.

For ei uke siden skrev Amal Aden en artikkel i Dagbladet der hun reiste spørsmål om hva vi skal gjøre med folk i Norge som ikke vil integreres. De som ikke vil jobbe på grunn av sin religiøse overbevisning, som blir en belastning for samfunnet og som ødelegger for alle dem som virkelig vil bli en del av det norske samfunnet. Det skulle Aden ikke gjort om hun ønsket å beholde noe ro rundt seg. Artikkelen førte til en storm av sjikane og drapstrusler. Mange trusler kom fra det somaliske miljøet i utlandet, men også fra integreringsfiendtlige muslimer bosatt i Norge. Folk skrev at hun burde voldtas, gruppevoldtas, steines og drepes. Også personer som jobber med integrering var kritiske og mente hun svartmalte og ga høyresiden rett. Da Aden hadde mottatt 322 trusler, sluttet hun å sjekke mobilen og koblet den ut.

Hendelsen er et godt utgangspunkt for at vi stopper opp og tenker gjennom ytringsfrihetens vilkår. Tilfellet Aden bekrefter at ytterliggående politiske og religiøse krefter vil kneble kritiske røster. Også mer konforme grupper foretrekker taushet. Saken viser dessuten at retten til frimodige og kritiske ytringer handler om noe mer enn muligheten til å stå fram i offentligheten og si ifra. Mins to kriterier til må være oppfylt. Den som skal ytre seg må først ha mulighet til å reflektere i en privat sfære der verken myndigheter eller annen offentlighet har adgang. Dernest må ytringen kunne fremmes uten at det innebærer trusler eller frykt for egen sikkerhet. En slik sikkerhet er i siste instans en oppgave for myndighetene. Hele tida er det et ansvar for grupper og enkeltpersoner som deltar i debattene. Ytringsfriheten er bare reell når Amal Aden og alle andre kan ytre seg uten trusler og frykt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.