Ytringsfrihet versus religion

YTRINGSFRIHET 2: Da parkeringsproblemene i Oslo ble diskutert for en tid siden, uttalte en kjent rikspolitiker følgende: «Det er da en menneskerett å kunne parkere bilen i byen».

Når ønsket om å parkere bil blir kalt en «menneskerett», utvannes begrepet og mister sitt reelle innhold.

Noe av det samme skjer med begrepet «religion» i Andreas Skartveits kronikk «Vår nye religion» (Dagbladet 10/6), der han kaller vern om ytringsfriheten «vår nye religion». Religion? I Aschehoug og Gyldendals Store Leksikon knyttes ordet religion til «en dimensjon i tilværelsen som går ut over, eventuelt er radikalt forskjellig fra, hverdagens håndgripelige virkelighet.» Den kjennetegnes ved fire kriterier som må oppfylles samtidig:

«1. Religion er et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon (en kirke, en sekt, en stamme, en etnisk gruppe)

2. Religion er tro, den har et læremessig innhold i form av filosofi eller myter.

3. Religion er handling, både i kultisk sammenheng og i praktisk handling i dagliglivet (…)

4. Religion er en opplevelse – av frykt, av glede, eller av undring, i møtet med det som oppleves som hellig.»

Ut fra disse kriteriene er f.eks. kristendom, islam, jødedom (med hver sine varianter) religioner. I praksis utelukker religioner hverandre: Man kan vanskelig være bekjennende muslim og samtidig bekjennende lutheraner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skartveit anfører altså at «trua på mennesket og menneskets ytringsrett» er vår nye religion. Dette er en utillatelig utvanning av begrepet religion – knapt noen av de fire nevnte kriteriene gjelder her.

Og i virkelighetens verden møter vi jo også mennesker som oppfatter seg selv som f.eks. troende kristne samtidig som de holder ytringsfriheten høyt – altså folk som da angivelig skulle tilhøre to religioner samtidig.

Bortsett fra at idealet om ytringsfrihet ikke oppfyller disse fire kriteriene, skiller det seg vesentlig fra åpenbaringsreligionene på ett helt avgjørende punkt. Tanken om ytringsfrihet er basert på rasjonalitet, tilgjengelig for alle, mens religionene er tuftet på dogmer som i sitt vesen ikke kan diskuteres, fordi de er gitt av Gud/Allah/Jahve – gjennom skrift og/eller åpenbaring. Disse setter grenser for rasjonalitet og fri tenkning. Det religiøse standpunktet er fastlåst, det er nedskrevet i en bok som er hellig og nettopp udiskutabel.

Skartveits utvanning av religionsbegrepet er farlig. Ytringsfriheten må ikke framstilles som et nytt skudd i religionenes allerede overfylte flora. Dette skaper kaos i kommunikasjonen, og utgjør en degradering av begrepet ytringsfrihet. For å gjenta: Den store og helt fundamentale forskjellen er at ytringsfrihet er basert på rasjonalitet – mens religionene bygger på dogmer og autoriteter.