Dagbladet mener:

Ytringsfriheten er
folkets gullkort

Lærdom av Wara-saken: Nokså mange ganger skal politikere holde både kjeft og avstand. Fordi det tjener rettssikkerheten og demokratiet.

IKKE HELT UTLÆRT: Statsminister Erna Solberg på talerstolen under høyres landsmøte. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
IKKE HELT UTLÆRT: Statsminister Erna Solberg på talerstolen under høyres landsmøte. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Meninger

Onsdag 13.mars, dagen før samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara ble siktet for et fingert angrep mot parets hus, siktet Oslo-politiet teatersjefen ved Black Box teater, en regissør og to skuespillere for å ha krenket privatlivets fred. Det skapte raskt en omfattende debatt om ytringsfrihetens grenser og kunstens plass i den. Nå har vi fått en juridisk avklaring: Politiet henlegger saken mot de fire teaterarbeiderne fordi det ikke kan bevises straffbare forhold. Samtidig har politiet trukket anken i saken der Oslo Tingrett nektet politiet å ransake hjemmet til de samme personene.

LANDSMØTET I HØYRE: Erna Solberg uttaler seg om Black Box sin teaterforestilling. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Det er utmerket at påtalemyndigheten våknet og trakk i bremsen. Teatersaken var på vei inn i et leie som fort kunne ført til varige skader på politikkens anseelse. Siktelsene var åpenlyst grunnløse, og ga etter hvert grobunn for å reise viktige spørsmål om regjeringens håndtering av straffesaker som berører dens egne interesser. Uten en våken tingrettsdommer kunne denne saken utviklet seg til en skamplett på norsk demokrati og rettsvesen.

Vi har sett det før – f. eks. i striden om Muhammed-karikaturene – at forsvaret av ytringsfriheten sitter nokså løst når det koster noe. Når de politiske bølgene går høyt og motsetningene tårner seg opp, er det ikke alltid lett å være prinsipiell på demokratiets og rettsstatens vegne. Både på høyre- og venstresiden er det folk som roper på straff eller forbud når noe ubehagelig viser seg fram i ly av ytringsfriheten eller kunstneriske frihet.

Likevel er det slik at disse frihetene har et meget sterkt vern i norsk og europeisk rett. Om noen opplever ubehag på grunn av en ytring, kvalifiserer det ikke til inngrep fra politiet. Tvert i mot kan ytringene være sjokkerende, støtende og provoserende uten at staten kan bruke sine tvangsmidler. Det finnes en overordnet grunn til dette: Ytringsfriheten er en motmakt som kan rettes mot de formelle makthaverne. Sammen med andre friheter bidrar den til en viss balanse mellom folkemakten og elitenes kapitalmakt og kulturelle dominans. Den er folkets gullkort.

Et annet sentralt prinsipp er atskillelsen av statsmaktene. Også det handler om at den enkelte borger skal kunne oppnå rettferdighet i justisvesenet og møtet med statsmakten. Statsminister Erna Solbergs politiske aktivisme midt oppe i to politisaker, tyder på at hun ikke er ferdig utlært i dette. Nokså mange ganger skal politikere holde både kjeft og avstand. Fordi det tjener rettssikkerheten og demokratiet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.