Ytringsfrihetens kår

AVISTEGNINGER: Atter en gang er noen tåpelige tegninger i ferd med å skape konflikt i et allerede opphetet forhold mellom enkelte grupperinger av muslimer og kristne. En konflikt som fort kan anta store dimensjoner og få alvorlige konsekvenser.Etter 11. september er det nesten blitt «in», politisk korrekt og ikke minst - allment akseptert - å kritisere muslimer og islam.Kritikken er til tider saklig og konstruktiv, men dette er unntaket mer enn regelen. Som oftest later den ikke til å tjene ærlige hensikter med sin svartmaling og latterliggjøring av en religion og en folkegruppe. Likevel er jeg enig med redaktøren i den kristne ukeavisa Magazinet, Vebjørn K. Selbekk, i at ytringsfriheten er under press. Men enigheten med ham og hans meningsfeller slutter der. Man hører eller ser svært sjelden at disse menneskene eller menighetene de hører til tar et klart standpunkt ei heller at de tar avstand fra den seksuelle trakasseringen som kan foregå innenfor enkelte av disse menighetenes lukkede miljøer, eller pedofili blant katolske prester, eller ortodokse jøders kvinnesyn.Men dette er ikke min sak, de må få lov til å tie der de føler seg tjent med det, eller latterliggjøre andre når de har behov for det.

DET ER RELIGIONSFRIHET her i landet og det må gå an å kritisere eller kommentere et annen livssyn eller tro uten å bli forfulgt. Man trenger verken å ha eller vise forståelse for en tro eller dens tilhengere. Men respekt må en ha. Respekt er en grunnleggende nødvendighet for at et samfunn med mange ulike trossamfunn overhodet skal fungere. Også for meg virker det uforståelig at en ikke skal kunne tegne eller karikere gud, eller Muhammed. Jeg forstår det ikke, men respekterer alle som har en slik tro. Jeg inviterer ikke en vegetarianer hjem på middag, serverer vedkommende kjøtt og blir sur dersom gjesten min irettesetter meg. Per Edgar Kokkvold, Generalsekretær i Norsk Presseforbund, sier til Dagbladet; « Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv...» Kanskje det, kanskje det er et poeng der, men også han og hans kolleger burde ta et kurs i moral og etikk for å lære at en ikke bør (selv om en kan) gå hensynsløst til angrep på noen man ikke liker under ytringsfrihetens navn. og at ytringsfrihet ikke er ensbetydende med «drittkasting».

MEN UANSETT: mangel på empati og respekt for likeverd fra ett enkelt individ eller en gruppe, vil aldri rettferdiggjøre bruk av trusler og vold. Dessverre synes mangel på empati og respekt for likeverd å finne sted i alle leire. For jeg har heller aldri sett eller hørt at muslimske ledere tar klar avstand fra vold eller trusler om vold. Talsmennenes uttalelser er nemlig ikke nok i seg selv. På meg virker det som om imamene gir blaffen i hva som skjer i samfunnet og bare er opptatt av seg og sitt, og kun stikker hodet ut når de føler seg stigmatisert eller trakassert for å klage gjennom sine talsmenn. Jeg kan ikke huske at imamene offentlig støttet Salman Rushdie, likeledes var det relativt taust da den nederlandske regissøren Theo van Gogh ble drept for sine dristige meningsytringer. Det er trist at muslimer generelt er lite aktive i samfunnsdebatter og bare roper opp når de føler seg truet eller stigmatisert. Ja, voldstrusler mot ytringsfriheten er reell. Og ikke bare er ytringsfriheten under press, men den står også i fare for å bli trampet i hjel under ekstremistenes støvler dersom de får anledning til det. Men er det bare muslimer som utgjør trusselen? Jeg lurer på hvordan kristne eller jødiske ekstremister ville ha reagert dersom de hadde makt til å manipulere ytringsfriheten. Vi husker godt hvordan Cat Stevens ble behandlet da han konverterte til Islam. Og Shinead O\'Connor da hun kritiserte Paven. Og kunstverket «Snöhvit och sanningens vansinne» som ble ramponert av den israelske ambassadøren i Stockholm fordi det etter sigende var Israel-fiendtlig, en handling som resulterte i rabalder og protester på høyt nivå. Min anmodning til alle med penn eller pensel i hånden er: Ikke la deg kneble av trusler, men glem heller ikke din anstendighet og respekt for mennesket og likeverdet.