DANSKEN: Flemming Rose, tidligere kulturredaktør, nå utenriksredaktør i Jyllands-Posten, deltok i debatten.  Foto: John McConnico / AP / NTB Scanpix
DANSKEN: Flemming Rose, tidligere kulturredaktør, nå utenriksredaktør i Jyllands-Posten, deltok i debatten. Foto: John McConnico / AP / NTB ScanpixVis mer

Ytringsfrihetsen

Svensken, dansken og nordmannen skulle vurdere hva slags takhøyde vi bør ha i offentligheten.

Kommentar

Café Christiania er stappfullt, selv om minusgradene river og de fleste må ha stått opp i mørket. Medienes ansvar skal diskuteres på Civita-frokosten, og Muhammed-karikatur-redaktøren selv, Flemming Rose (Jyllands-Posten) er invitert sammen med norgeskorrespondent Bjørn Lindahl fra DN i Sverige og Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes. Det ble raskt en diskusjon om grenser.

Er det for drøyt å koble Siv Jensen og Anders Behring Breivik? Så lenge det ikke begrunnes tilstrekkelig, konkluderte Aftenposten, og ville ha koblingen fjernet i den svenske forfatteren Henrik Arnstads kronikk. Arnstad selv betegnet det som sensur. I Norge diskuterer vi hvordan Frp har blitt mer og mer striglet etter hvert som de har nærmet seg og fått makt. Han derimot, ser på Frp som en slags fascismens fortropp ettersom Siv Jensen har brukt begrepet snikislamisering og lagt skylda på Arbeiderpartiet.

Hva du mener om takhøyde kommer an på hvor du står selv, sier svenske Lindahl.

Vi som jobber daglig med debatt ser at han har et poeng. Debattanter langt til høyre synes vi sensurerer når vi sletter udokumenterte påstander i kommentarfeltene om muslimer. Debattanter på venstresiden (og Erna Solberg på et tidspunkt) trekker paralleller mellom hvordan man snakket om jøder før holocaust og muslimer i dag. Da er det ikke rart det blir kamp om hvilken måte man skal snakke om grupper i offentligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tett forbundet med dette, er hvorvidt man støtter trykkokerteorien eller muskelteorien. Flemming Rose støtter den førstnevnte. «Hate speech er ikke problemet, men hatet i seg selv», sier han. Og hatet skal bekjempes gjennom offentlig meningsbrytning. Rose mener angrepet mot Lars Hedegaard (islamkritiker/islamofob, avhengig av hvor du står(!) i februar i fjor var et vendepunkt. Etter det ble alle danske aviser på lederplass enige om at det gjelder å skille mellom ord og handlinger, at det ene ikke leder direkte til det andre.

Men etter 22. juli skrev professor og Civita-medarbeider Torkel Brekke om muskelteorien i Dagbladet: «Ny forskning har bekreftet antakelsen om at å ytre seg hatefullt eller fordomsfullt om en gruppe styrker de negative følelsene og holdningene.» Hatefulle ytringer er altså ikke bare konsekvenser av hat men også årsaker til hat. Da blir det mer problematisk å trykke fordomsfulle tekster.

Status i dag er vel at debattredaksjonene skjeler litt til begge teorier. Både Rose og Tornes snakket om viktigheten av å speile samfunnet. Samtidig er det ingen strøm av kronikker med ensidig negativt fokus på én gruppe. Til sjuende og sist forsøker vi å ha en bredest mulig debatt. Vi vurderer fra gang til gang, tone, oppbygning og relevans. Både innvandringskritikere og Frp-kritikere slipper til så lenge argumentasjonen er solid belagt.

Men anstendighetens grenser avhenger av folks verdensbilde. Og alle nasjoner har eget land midt i kartet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook