Ytterpunktene møtes

Handler ytringsfriheten bare om kritikk av islam?

DET MYE OMTALTE møtet i Humanismens hus 30. august skulle etablere et «selskap for ytringsfrihet», for å diskutere emner på en dypere plan enn det som er mulig ellers i norsk offentlighet. I utgangspunktet en god idé, for islam utgjør en utfordring for verdenssamfunnet, og dette emnet må debatteres på en åpen måte uten frykt for trusler og anklager. Vi har en moralsk og intellektuell plikt til å reise denne islamismedebatten på grunnlag av humanisme og rettferdighet. Det er imidlertid en hake ved dette: Det dreier seg om kreftene som prøver å benytte anledningen til å ta denne kritikken av islam til inntekt for å støtte Israel eller USA, ved å skape et fiendebilde. Og møtet i Humanismens hus i sin helhet kan lett oppfattes som et svarinnlegg på Jostein Gaarders kronikk, basert på en feillesning av Gaarders hensikt og mål. Bente Groth, som hold innlegg på møtet, prøver å legitimere Israels handlinger basert på jødisk historie. På samme måte berettiger islamister deres kamp mot Israel utfra religion og historie. Ytterpunktene møtes.

HVILKEN YTRINGSFRIHET savner dette selskapet? Hvilket mål ønsker de å benytte ytringsfriheten for? Dette minnet meg om to personer som ville starte et forum for ytringsfriheten fordi «ytringsfriheten er innskrenket og ikke for alle», som de sa til meg. Etter en liten samtale oppdaget jeg at det samfunnet ikke tåler å høre, ifølge dem, er at «Holocaust er oppkonstruert av jøder og sionister, for den har ikke funnet sted.» Jeg svarte dem: «Jeg støtter deres rett til å si deres mening offentlig, for da kan offentligheten bli advart mot dere, Hitlers disipler!» Å støtte ytringsfrihet betyr ikke at man støtter alle holdninger og standpunkter. De som deltok i Humanismens hus, var personligheter som ikke mangler anledning til å ytre seg offentlig: Nina Witoszek, Shabana Rehman, Hans Rustad, Ole Jørgen Anfindsen, Vebjørn Selbekk, etc. Og møtet som skulle ta opp antisemittisme, var basert på pro-israelsk propaganda, som likner på imamenes møter når de vil fortelle om islam: «Folk har ikke informasjon om islam». Vel, gjelder ytringsfriheten, som selskapet savner i offentligheten, kun kritikk av islam? Pro-israelske miljøer forsøkte å hindre Gaarders kritikk av Israel med å hentyde til antisemittisme. Skulle møtet dreid seg om ytringsfriheten, burde det ha handlet om å støtte Gaarders rett til å ytre seg om Israel uten å få oppleve slike beskyldninger.

JEG TROR IKKE at Nina Witoszek og Hans Rustad har arrangert møtet tilfeldig, for en intellektuells oppgave er å bekjempe tilfeldigheten og bære sant vitnesbyrd om vår tid. Det første møtet setter alltid preg på slike prosjekter. Derfor er vi nødt til å sette arrangementets sketsjer i sammenheng og analysere: Nina Witoszek som støttet USAs krig mot Irak pluss Hans Rustad med blind pro-israelsk, pro-amerikansk misjonsiver - pluss Shabana Rehmans oppgjør med islam. Hvilken konklusjon kan man trekke av dette regnestykket annet enn nykonservatismens politikk? Fins det en annen måte å oppfatte dette selskap for ytringsfriheten på?

KAMP MOT ISLAMISME, som Nina Witoszek står for, kan ikke lykkes som intellektuelt prosjekt hvis man adopterer nykonservatismens definisjon av terror eller forkynner kriger, istedenfor opplysning og fred. Som intellektuelle kan vi ikke bekjempe terror i lys av den amerikanske definisjon av terror, eller den islamistiske definisjon av terror. Bush bomber folk og invaderer land for å tvinge dem til å konvertere til demokrati. Hvis ikke, er de terrorister som fortjener bombing. Er du ikke med meg, så er du mot meg. Er dette ikke samme budskap som Al-Qaida nylig har kommet med: Konverter til islam, ellers er dere et legitimt terrormål!Akkurat nå, mens Klassekampen beklager en feiloppfatning av møtet, som utsatte arrangørene for fare, burde Witoszek ta et oppgjør med sin støtte til krigen mot Irak, en krig som oppløste staten og førte til katastrofer for folk og land. Hovedanliggendet for Witoszek er å støtte Vestens kultur. I lys av dette støttet hun Irak-krigen. Men hun har misforstått Vesten: Slik jeg ser det skiller to fronter seg i Vesten: Vestens ideologi på den ene siden og Vestens kultur på den andre siden. Vestens ideologi er kolonialisme, rasisme, Bush og Blair, FNs dobbeltmoral og kriger. Mens Vestens kultur er Ibsen og Voltaire, Munch og menneskerettighetsorganisasjoner.

VAR DET STØTTE til Vestens kultur hun tok utgangspunkt i da hun støttet Irak-krigen, eller var det Vestens ideologi? Vår definisjon av terror må ta utgangspunkt i menneskeverdet på tvers av stater og interesser, basert på humanisme, ikke på bomber og stridsvogner. Vårt våpen er ord, og vårt redskap er demokrati. Man kan ikke endre et folk med å bombe dem. Budskapet når hjertene til folk når det uttrykker kjærlighet og rettferdighet. Derfor ligger selskapet for ytringsfrihet i regi av Nina-Shabana-Rustad på dødsleiet fordi jeg tror rett og slett ikke at Ole Jørgen Anfindsen eller Hans Rustad har et slikt kjærlighetsbudskap til muslimene, som de har til Israel: De vil kritisere islam. Hva ønsker de å si mer enn det de har allerede sagt? Anfindsen for eksempel - har vi ikke rett til å oppfatte hans budskap på denne måten: At Islam er terrorisme, og utgjør en fare for nordmenn. Muslimene truer vår egenart. Om de ikke er terrorister alle sammen, så vil de utgjøre en fare for vår etnisitet i framtiden (han sier ikke rase), derfor må vi støtte Israel for å redde oss fra dem. Han har full rett til å si det i ytringsfrihetens navn. Men har han noe mer enn dette han har lyst til å si, i tilfelle - hva er det?Hvordan kan en leser av hans nettside ikke mistenke enhver uskyldig muslimsk gravid kvinne på gata for å være okkupant og en fare for norsk egenart? Å bruke akademisk språk frifinner ikke Anfindsens budskap fra skumle perspektiver som han forkynner. Det var leger, forskere og akademikere som gjorde raseteorier etablert før 2. verdenskrig og de brukte også et akademisk språk.

DERFOR VAR DET vanskelig å se for seg hvordan en viktig og helt nødvendig islamisme-kritikk kan vokse frem i et forum som var så vidt sterkt influert av Israel-venner av flere avskygninger. Dette prosjektet, med sin nåværende profil, ligger på dødsleiet.