Zolas «J'accuse» fyller 100

PARIS (NTB): 100-årsdagen for Emile Zolas berømte manifest «J'accuse» - «Jeg anklager» - til forsvar for uskyldig dømte Alfred Dreyfus, markeres som en viktig historisk begivenhet i Frankrike.

Zolas anklager står fortsatt modell for kamp mot urett og overgrep.

Seminarer, bøker og filmer markerer i disse dager jubileet for «J'accuse». President Jacques Chirac hedret i forrige uke Zolas og Dreyfus' minne og beskrev justismordet mot sistnevnte som «en mørk flekk, uverdig for vårt land og dets historie, en kolossal feiltagelse».

Hovedseremonien finner sted i Pantheon, der Zola ligger begravet sammen med en rekke kjente franske forfattere og kunstnere.

Splittet

«En dag vil Frankrike takke meg for å ha reddet dets ære». Det sa forfatteren Emile Zola i februar 1898, en måned etter at «J'accuse» stod på trykk i avisen L'Aurore 13. januar. Han skulle selv aldri få oppleve hvor rett han fikk.

Dreyfus ble i desember 1894 dømt til livsvarig deportasjon på Djevleøya i Guyana for å ha utlevert militære hemmeligheter til Tyskland.

Fabrikasjon av nye beviser ble løsningen da de militære og krigsministeren oppdaget at Dreyfus var uskyldig: Hensynet til den franske hærs ære og til behovet for sosial ro var fullstendig overordnet en uskyldig kapteins skjebne. Dreyfus var dessuten jøde, og det franske samfunnet sydet av anti-semittiske holdninger mot slutten av forrige århundre, med hyppige fysiske angrep mot jøder og deres eiendommer. Så godt som hele pressen hadde bidratt til å opprettholde bildet av jøden Dreyfus som den skyldige. Selv beviser som klart utpekte en annen militær, Walsin Esterhazy, førte ikke til at saken ble gjenopptatt.

Dreyfus-saken splittet Frankrike, et sår det tok svært lang tid å lege. Landet knaket i sammenføyningene, med en voksende nasjonalistisk og anti-semittisk bevegelse. Landet var fortsatt sterkt preget av nederlaget for Tyskland i 1871 og mange ønsket en snarlig militær omkamp.

Vågestykke

Zolas «J'accuse» slo ned som en bombe da artikkelen - formet som et åpent brev til landets president - ble trykket i L'Aurore, den eneste større avisen som ikke tilhøre «anti-dreyfusardene», flertallet som var overbevist om Dreyfus' skyld.

-«J'accuse» er et av de største vågestykkene i pressens historie, sier historikeren Jean-Denis Bredin, den fremste nålevende eksperten på Dreyfus-saken.

Zola arbeidet uavbrutt i nærmere to døgn før han troppet opp på redaktørens kontor om ettermiddagen 12. januar med manuskriptet på innerlommen. Forfatteren visste at han tok en kalkulert risiko på å bli straffeforfulgt og utstøtt. Etter å ha gjennomgått sakens realiteter og forklart hvorfor Dreyfus var uskyldig, oppsummerer han sin artikkel i åtte anklagepunkter mot landets militære ledelse, regjeringen og krigsretten som dømte Dreyfus.

Vendepunkt

«J'accuse» var uten tvil det viktigste bidraget i kampen for å få frikjent og rehabilitert Dreyfus. L'Aurore, som vanligvis hadde et opplag på rundt 30 000, solgte denne dagen 300 000 eksemplarer, og hele Paris gjenlød av skrikene fra avisguttene som solgte unna L'Aurore.

Zolas manifest ble vendepunktet for Dreyfus, selv om det skulle gå åtte år før han fikk sin oppreisning. Zolas engasjement tente andre forfattere og intellektuelle, som i samme avis dagen etter gikk sammen om et opprop med krav om oppreisning for Dreyfus.

Også for Zola ble «J'accuse» et vendepunkt. Han ble som ventet stilt for retten, anklaget og dømt for ærekrenkelse. Han ble dømt til ett års fengsel, men rømte i eksil til London, før han kom tilbake et snaut år etter, som en nedbrutt mann. Men han hadde vekket til live en sosial samvittighet, som til slutt skulle føre til rettferdighet.

Zola døde i 1902, og fikk ikke oppleve at Dreyfus i 1906 fikk tilbake sine kapteinsdistinksjoner og ble utnevnt til ridder av æreslegionen. Dreyfus døde i 1935.

Intellektuelle

Zola og andre intellektuelles engasjement for Dreyfus har stått modell for en rekke begivenheter i vårt århundre som har splittet samfunnet og ført til sosialt og politisk opprør. Ikke minst Algerie-krigen (1954-62) vekket til live motsetningen mellom «dreyfusardene» og «anti-dreyfusardene», dem som fordømte den franske hærs overgrep mot algerierne og støttet ideen om selvstendighet og dem som kjempet for Frankrikes ære som kolonimakt, påpeker Bredin og andre historikere.

Arven fra Dreyfus kommer også til syne i innvandrerspørsmålet, et konfliktområde som i høyeste grad deler Frankrike i dag. Som for 100 år siden står de intellektuelle opp og forsvar den svake, uskyldige part. - Heldigvis, skriver Laurent Joffrin i den venstreorienterte avisen Liberation.

I disse dager markerer HISTORISK: Frankrike 100-årsdagen for Emile Zolas berømte manifest «J'accuse». President Jacques Chirac hedret i forrige uke Zolas og Dreyfus' minne og beskrev justismordet mot sistnevnte som «en mørk flekk, uverdig for vårt land og dets historie, en kolossal feiltagelse».