ZZ Top

17 låter på vel 66 minutter med en ZZ Top-miks av hardrock og blues.

CD: ZZ Top hadde jeg nærmest avskrevet som forutsigbare og dømt til å spille gamle hits til evig tid - og så gir de ut ei plate som nesten tar pusten fra meg!

Selvfølgelig har jeg visst at trioen har et stort hjerte for bluesen, men jeg hadde ikke ventet ei plate der Metallica-rock møter Tom Waits, boogie og skitten Mississippi-blues under «dekknavnet» ZZ Top. Ikke minst er det hyggelig å høre så kreativt gitararbeid av Billy Gibbons, han kan jo dette bedre enn de fleste.

Trioen er til å kjenne igjen, f.eks. i riffsterke låter som «Buck Nekkid» , men vi får også den smått geniale steelgitar-drevne balladen «Goin' So Good» , skitten Mississippi-blues i Lowell Fulsons «Tramp» (som også Buddy Guy nylig spilte inn) og en overlegen versjon av svisken «As Time Goes By» som skjult bonusspor. Notodden, her har dere neste års headliner! Please!