Zzzantana

Det er ikke noe stort tap for det norske konsertåret at Santana ikke kommer på besøk.

KØBENHAVN (Dagbladet): Det er 33 år siden meksikanskfødte Carlos Santana og hans band, uten platekontrakt, detonerte sin smektende, slengbuksegroovy rytmebombe på et intetanende Woodstock-publikum. Det ble et av festivalens høydepunkter. Gjennom 80- og 90-tallet har Santana derimot pådratt seg et svært så frynsete liverykte, sist bekreftet under en patetisk opptreden på Moldejazz i 1998.

I kjølvannet av den enorme suksessen med «Supernatural»-albumet (22 millioner solgte plater) burde han benyttet anledningen til å rette opp inntrykket av at han på konsert er en uinspirert gitaronanist. I så fall hadde vi snakket om en komplett kunstnerisk rehabilitering.

Men nei.

Sjarmløst

Åpningen av europaturneen i Københavns fotballstorstue Parken - med taket trukket over som skydd mot et grimt kveldsregn - ble nok en to timers gjespframbringende affære preget av Santanas endeløse gitarsoli, og enda verre: noen altfor lange trommesoli og bass-soli.

Den drøyt to timer lange konserten trakk store veksler på det stjernespekkede comeback-albumet «Supernatural». Det er et uangripelig album kommersielt sett, men når stjernene ikke er med, synliggjøres svakhetene i låtmaterialet ytterligere.

Carlos Santana synger bare unntaksvis selv, og de to sjarmløse og ukarismatiske sangerne Tony Lindsay og Andy Vargas, som så ut som henholdsvis en amerikansk friidrettstrener og et avdanka meksikansk boybandmedlem, klarte aldri å fylle noen av stjernenes sko på «Love Of My Life» , «Put Your Lights On» og «Maria Maria» .

Santanas gitarspill er som vanlig distinkt og umiddelbart gjenkjennelig, en signatur man ikke kan ta feil av, men når det går og går og går uten egentlig å være på vei noen steder, blir det enerverende og rett ut kjedelig. Det er ganske narcissistisk å insistere på å skrive autografen sin overalt, hele tida.

Svunnen magi

Det tok seg litt opp på slutten, da de gamle klassikerne som «Black Magic Woman» og «Oye Como Va» kom og minnet oss om svunnen storhet og magi.

Som Santana selv har sagt om «Oye Como Va», signert rytmekongen Tito Puente: «Den er som «Louie Louie» og «Guantanamera». Det er en låt som vil få folk til å reise seg for å danse når du spiller den.»

Det klarte Santana også med «Smooth», som framkalte kveldens mest hjertelige og hoftevrikkende respons fra et publikum som for øvrig opptrådte på sedvanlig servilt stadionvis og klappet og jublet på kommando.

Det er i grunnen den eneste beholdningen man sitter igjen med etter denne Santana-konserten: Et insentiv for å vurdere det derre salsakurset en gang til, og aller mest en påminnelse om at den beste Santana-musikken finnes på over 30 år gamle plater.

SØVNDYSSENDE: Carlos Santana klarte ikke å rehabilitere sitt frynsete konsertrykte under europaturnéåpningen i København torsdag kveld. Turneen fortsetter i Nürnberg i Tyskland i kveld og avsluttes i Italia etter ytterligere 17 konserter.