Himmelsk svik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Gaarder, Jostein

Vita Brevis

Aschehoug

234 s. Kr. 228,-

«Bekjennelser»

Gaarder har gjort bruk av Oddmund Hjeldes glimrende oversettelse av Augustins «Bekjennelser» (Thorleif Dahls kulturbibliotek, Aschehoug 1992). Det er grunn til å minne om den boka, fordi her gir Hjelde også en kortfattet, lettlest og instruktiv bakgrunn for Augustins liv og tanker.

Augustin er blitt betraktet som grunnleggeren av vesterlandsk teologi. Han ble født i år 354 i Tagaste i det nåværende Algerie. Hans mor, Monica, var dominerende og hadde stor innflytelse på ham. Han utdannet seg til retor og i ungdomstida møtte han sin store kjærlighet, en i den virkelige historien navnløs kvinne. Han bodde sammen med henne i mange år og de fikk en sønn sammen. Det var et konkubinat som etter romersk rett var anerkjent som et ekteskap av lavere rang. Moren kjempet for å få oppløst dette forholdet, fordi hun så ham gift med en av rett stand. Hun lyktes i en viss forstand; kvinnen ble sendt på dør, men etter omvendelsen valgte Augustin sølibatet. Det er denne historien Gaarder dikter videre på. Han gir den ukjente kvinnen navn, nemlig Floria Aemilia, og det er et brev fra henne Gaarder vil ha oss til å tro at han fant hos en antikvitetshandler i Buenos Aires. (Jeg er litt usikker på hvor vellyket akkurat dette grepet er, det er lekende, ja, men for lett?)

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer