1 million hvite slaver døde i Nord-Afrika

Ny bok om handelen med hvite slaver som pågikk fram til 1800-tallet.

THOMAS PELLOW fra Cornwall i Storbritannia var skipsgutt på onkelens båt «Francis» da marokkanske sjørøvere slo til i 1715. Båten var lastet med sardiner, men skipet ble overmannet. Det var imidlertid ikke lasten piratene var mest interessert i.

Han var bare 11 år da han og mannskapet på fem ble tatt til fange og ble sendt til Nord-Afrika. Der ble de solgt som slaver til høystbydende.

I boka «White Gold. The Extraordinary Story of Thomas Pellow and North Africa\'s One Million European Slaves» av Giles Milton får vi høre mer om denne forholdsvis lite kjente delen av verdenshistorien.

- Thomas Pellow ble tatt til fange av pirater og solgt som slave i Nord-Afrika, der han ble kjøpt av sultanen, stormannsgale Moulay Ismail, sier forfatteren Giles Milton et videointervju med Meet the Author.

Forfatteren har blant annet brukt brev som slavene skrev til sine familier, og brev til myndighetene der de ba om hjelp. Dagbøker er også blant kildene.

- Historien er basert på førstehåndskilder. Jeg har forsøkt å rekonstruere livet hans som slave i Marokko. Få vet at så mange arbeidet som slaver i Nord-Afrika. Han var én av en million, og historien hans synes jeg er en av de mest interessante, sier forfatteren videre. Giles Milton har skapt seg et navn som forfatter ved å finne fram til de ukjente historiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen


SLAVEMARKEDENE BLOMSTRET.
De hvite slavene var så etterspurte at det ikke holdt for piratene å kapre skip. De gikk også i land og tok hele europeiske befolkninger som fanger. Tilbake sto tomme, nedbrente landsbyer. Pirater gikk helt til Reykjavik og kom tilbake med 400 livredde islendinger til sultanen.

Sjørøverne herjet Atlanterhavskystene opp til Newfoundland. I 1625 angrep de Cornwall, Thomas\' hjemdistrikt. Piratene tok 60 til fange ved Mount\'s Bay og 80 i fiskelandsbyen Looe, som etterpå ble satt fyr på. I et annet piratangrep ble Lundy Island i Bristol Channel tatt og brukte som base. Til sammen ble 1000 engelskmenn tatt av pirater dette året, ifølge boka.

På slavemarkedene i Nord-Afrika ble tusenvis solgt hvert år, og dette var markeder kun med hvite slaver. Thomas ble brakt til Salé i Marokko. Her var det sultanen som var den største innkjøperen, og han skal på et tidspunkt ha hatt mer enn 25 000 europeiske slaver.

Danske Weekendavisen anmeldte boka i helga under overskriften «Undskyld?», med henvisning til at hverken Marokko, Algerie, Tunisia eller Libya noen gang har beklaget det som hendte. Boken får god omtale, du kan lese utdrag av anmeldelsen hos Document.

I Washington Post ble boka anmeldt i fjor, og da etterlyste anmelderen kildekritikk. Reza Aslan mener forfatteren er godtroende når han kjøper Thomas\' historie, som egentlig var skrevet for å more den britiske overklassen. Anmelderen er kjent med at denne formen for slaveri fant sted, men kritiserer forfatteren for å båssette slavehandelen som muslimsk, uten at han refererer til Europas egen slavehandel som kristen.

Også Guardians anmelder savner historisk kontekst, men synes historien er god.

THOMAS\' HISTORIE er ikke unik. Slike kidnappinger var vanlige, og mellom 1550 og 1730 bodde det i Algerie alene 25 000 slaver. Helt til begynnelsen av 1800-tallet fantes de hvite slavemarkedene, som blomstret i Tunis, Marokko, Algerie og Libya. Ifølge forfatteren døde over en million europeere som slaver i Nord-Afrika.

Det var ikke mye hjelp å få for de som ble tatt til fange. Utsendinger fra hoffene i Spania, England og Frankrike forsøke å kjøpe slaver fri, men summene som ble forlangt var ekstreme og bare noe få ble kjøpt fri. De ble holdt i fangenskap i elendige forhold, ble tvunget til hardt arbeid og ofte torturert. De fleste døde.

EN GAL SULTAN. Thomas ble ifølge boka brukt av sultanen Moulay Ismail, blant annet til å bygge sitt enorme palass i Meknes. Det var større enn Versailles, det var det han krevde, og dermed ble det største i verden på 1600-tallet. Sultanen er stamfar for det regjerende kongehuset i landet, og fortsatt finner man ruinene etter palasset hans i Meknes.

- I de neste 23 årene ble han tvunget til å gjøre alle mulige ting. Han måtte arbeide på sultanens enorme palass, han ble vakt for haremet, han kjempet i kamper i hele Marokko, sier forfatteren.

Pellow ble slått regelmessig og han fikk lite mat, ifølge boka. Og sultanen var en ondskapsfull tyrann. Thomas så ham første gang i en forgyllet vogn som ble dratt framover av koner og evnukker. Han var «drapert i fantastisk silke og damask, med en stor silketurban. Hans midjelange kappe var drapert med sølv, gull og han hadde klarrøde ridestøvler.»

Slavene som ikke behaget ham fikk hodet kappet av. Da han fikk høre at noen av konkubinene hadde møttes uten hans godkjennelse, ble mer enn 12 av dem straffet. De fikk alle tennene sine dratt ut. Selv ble Thomas utsatt for «bastinado», som innebar å få føttene bundet sammen ved anklene og deretter slått på fotsålene. Han skulle tvinges til å konvertere til islam. Og det gjorde han, noe som blant annet innebar at han måtte omskjæres.

HAN KOM SEG BORT. Som nyankommet ble Thomas gitt bort til en av sultanens sønner, og han ble så stygt mishandlet at han holdt på å dø. Redningen kom da han konverterte. Sultanen var imponert over guttens utholdenhet, og satte ham i arabisklære. Han steg i gradene, og kom inn i militæret til sultanen, som også plukket ut en kone til ham som han fikk et barn med.

Men familien døde, og Thomas rømte. 22 år etter ankomst Marokko klarte Thomas Pellow, som en av de få, å komme seg ut av slaveriet. Han lyktes i sitt tredje fluktforsøk. Thomas kom seg ombord på et skip til Gibraltar og ankom til London i 1738. Han skrev senere sine memoarer.

- Etter mer enn to tiår i fangenskap klarte han endelig å rømme. Han ble gjenforent med foreldrene sine i Cornwall, sier Giles Milton.

EN SLEKTING KOM TILBAKE. Denne formen for slaveriet holdt på i mer enn 300 år, og er mindre kjent enn historien om den svarte slavehandelen.

Det hvite slaveriet ble det slutt på da den britisk admiralen Edward Pellow, en fjern slektning av Thomas, gikk til angrep i Algerie og befridde tusenvis av slaver.

Samtidig ble de nordafrikanske landene mindre mektige. Dermed ebbet det hvite slaveriet ut.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

«SLAVEMARKED»:</B> Dette maleriet av Jean-Léon Gérôme heter Slavemarked og ble malt i 1866. Ifølge den britiske boken kunne det koste opp mot 1000 pund å få en britisk kvinne som var tatt til slave frigitt. De fleste europeiske slavene var menn.
EN ONDSKAPSFULL TYRANN: Sultan Moulay Ismail fikk aldri sitt enorme palass, Afrikas Versailles, ferdigstilt. Arbeidet ble gjort av europeiske slaver. Bildet viser boka til Giles Milton.
1 MILLION DØDE:</B> De færreste av de europeiske slavene fikk friheten tilbake.
<B>SLAVEHANDEL MED AFRIKANERE:</B> Omfanget av denne slavehandelen var større. En regner med at rundt 15 millioner ble tatt til fange og solgt.