100 stortingspolitikere forteller

Om klasse, svette og tårer.

DINE FORELDRES INNTEKT avgjør om du blir uføretrygdet, skrev Magasinet på nett denne uka i artikkelen Rike barn leker best. I vår serie om klasse har vi spurt samtlige stortingspolitikerne om hvilken klasse de tilhører.

100 av 169 har svart.

MOREN TIL Frp-representant Jørund H. Rytman (født 1977) slet seg fra jobb til jobb som dagmamma og renholder. Familien måtte snu på hver eneste krone. Rytman skriver at han vokste opp i «den lavere klassen».

- Jeg la merke til at mine venner fikk kulere og dyrere leker enn det jeg hadde. Spesielt husker jeg de gangene kristne venner av min mor kom på besøk med mat. Da husker jeg gledestårer fra min mor, og at dette var noe man takket for og ba om i aftenbønnene. Dette gjorde inntrykk, skriver Rytman til Dagbladet.no.

HVER FJERDE som har svart Dagbladet.no mener de tilhører arbeiderklassen. Like mange, 25 representanter, mener at de tilhører middelklassen.

Majoriteten, 43 representanter, mener de ikke tilhører noen klasse.

Men ingen mener de tilhører overklassen.

I tilegg mener syv Frp-representanter at de tihører en egen klasse - «Folk flest». Eller som Frp-formann Siv Jensen skriver: «Jeg anser meg selv som en blant folk flest.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange forteller at de har vokst opp i trange kår. En av dem er Aps Terje Klungland (født 1963).

- Jeg kommer fra et hjem med seks unger der min far var i arbeid i anleggssektoren. Mine foreldre hadde det tøft. Anleggssektoren og trygdemulighetene på den tiden var ikke som i dag, ikke lønnen heller. Jeg husker godt da jeg fikk de første lær-fotballskoene mine. Da var jeg vel cirka ti år. Jeg var så stolt at jeg sov med dem den første natten. Bare til sammenlikning tror jeg min sønn hadde seks-sju par før han startet på skolen, forteller Klungland.

FOR ARBEIDERPARTIET har det naturlig nok vært viktig å knytte seg til en arbeideridentitet. Og selv om mange vil påstå at dette har forandret seg, står fortsatt dette sterkt blant Ap-representantene. Blant de 31 Ap-politikerne som har svart, svarer hele 17 at de tilhører arbeiderklassen.

- Jeg tilhører «grunnstammen» i folket. Min bakgrunn er en solid utdannelse i Posten. Jeg har tjent folket som det heter, skriver Aps stortingsrepresentant Torny Pedersen, (født 1946), til Dagbladet.no.

Hun forteller at han opplevd klasseskille mens han levde 35 år i gruvesamfunnet Sulitjelma i Nordland.

- For øvrig var jeg glad for ikke å tilhøre «sossen». De hadde det ikke bra og visste ikke helt hvem de skulle tørre å snakke med, skriver Pedersen.

Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet (35) skriver at på både mors- og farssida av slekta er det utelukkende arbeidsfolk og småbrukere.

- Far min jobbet hele sitt yrkesaktive liv i NSB, mens mor for det meste var hjemmeværende. Etter hvert tok hun seg deltidsarbeid som hjemmehjelp i kommunen, skriver Myrli.

Aps Sigvald Oppebøen Hansen (46) skriver at foreldrene ikke hadde råd til å gi alle barna den utdannelsen de ønsket. Torgeir Micaelsen, (født 1979), skriver at det gjør noe med klassetilhørigheten din når du har opplevd at man rett og slett må vente på neste lønning før avveiningen om kjøp av ting kommer på bordet.

- Jeg tilhører den delen av representantene på Stortinget som har skitt under neglene og jeg er stolt av å være industriarbeider, sier Ap-representanten Tor Arne Strøm (født 1952) til Dagbladet.no.

HELLER IKKE FRP liker å identifisere seg med «fiffen».

- Jeg er som folk flest. Oppvokst på bensinstasjon, militærtjeneste, utdannelse og arbeid, skriver Ketil Solvik-Olsen (34).

Men ifølge flere av stortingspolitikerne går ikke skillelinjen lenger først og fremst mellom arbeideren og de som eier produksjonsmidlene, men snarere mellom den såkalte intellektuelle elite og folk flest.

- I det perspektivet befinner jeg meg godt plassert blant folk flest, skriver Frps Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (35).

Frps partiformann Siv Jensen (født 1969) mener også at den gamle klasseinndelingen ikke gjelder lengre.

- Jeg mener klassebegrepet er en marxistisk idè som ikke kan benyttes på dagens samfunn. Derfor mener jeg det er både umulig og meningsløst å plassere meg eller andre i noen klasse, skriver Jensen til Dagbladet.no.

For det er mange blant Frp-representantene som gjerne vil plasser seg blant «folk flest» og mot «fiffen».

- Jeg er for mye individualist til å tilhøre arbeiderklassen, å alt for mye motstander av «de som tror de er noe» til å mene at jeg tilhører «høyere» oppe, skriver Åse Schmidt, (46)

BARNA BLE OPPDRATT til å spare da de var små, forteller FrPs Kari Kjønaas Kjos (født 1962).

- Jeg er vokst opp i en leilighet på Majorstua i Oslo. Vi var tre søsken og vi levde på en inntekt, da mamma var hjemmeværende til vi alle hadde begynt på skolen. Det betyr at vi hadde alt vi trengte, men svært enkelt. Mamma sydde alle klærne våre. Dyre merker fant du ikke i vårt hjem, skriver Kjos.

Vigdis Giltun (født 1952) sier at hun vet hvordan det er å slite for å få endene til å møtes.

- Mitt arbeidsliv startet allerede da jeg var 16 år, og mange av årene har også kveldene vært tatt i bruk, enten til ekstra skolegang, eller til ekstrajobbing for å opprettholde en tilfredstillende levestandard. Jeg har vært eneforsørger, og var også arbeidsledig en tid, så jeg vet hvordan det er å slite for å få endene til å møtes, skriver Giltun.

Flere av Frp-representantene regner seg også som en del av arbeiderklassen.

- Av mine 50 år så har jeg arbeidet i nesten 30 og da må jeg vel gå inn i industriarbeiderklassen, skriver Jan-Henrik Fredriksen  (født 1946).

Han får støtte fra Frps forsvarspolitiske talsmann, Per Ove Width (født 1939).

- Min ene bestefar var anleggsarbeider, den andre var maskinist i likhet med min far. Min mor var husmor, som mine bestemødre. Jeg føler derfor at jeg kommer fra vanlige arbeidsfolk, i likhet med hva jeg mener jeg selv er, skriver Width.

- JEG ER FØDT OG OPPVOKST i arbeideklassen og har vært lavlønnet barnehageassistent i 17 år. Jeg vet forskjellen på økonomisk trygghet og utrygghet, skriver SV-politikeren Karin Andersen (født 1952).

For et annet parti hvor mange representanter gjerne knytter seg til folk flest mot fiffen er Sosialistisk Venstreparti.

- Jeg er opptatt av å stå på for de verdier arbeiderklassen har kjempa fram, men med et større internasjonalt og globalt engasjement enn mange av de faglige representantene for klassen har i dag. Selv, etter 9 år som stortingsrepresentant, er jeg neppe en del av den, skriver SVs miljøpolitiske talsperson Hallgeir Langeland (født 1955).

Mange av de andre SV-representantene føler derimot at de tilhører arbeiderklassen. En av dem er SVs parlemantariske leder Inge Ryan (født 1956). Og SVs Rolf Reikvam (født 1948).

- Mine røtter er i arbeiderklassen. Begge mine foreldre hadde et bevisst forhold til at barna skulle få høyere utdanning, noe de sjøl ikke fikk tilgang til. Vi er fem søsken, alle med ulike former for det en kaller akademisk utdanning. Jeg opplever ikke at jeg har foretatt noen klassereise. Fortsatt er vi et klassedelt samfunn, skriver Reikvam.

SELV OM MAJORITETEN blant representantene i Høyre og KrF ikke vil identifisere seg med en spesifikk klasse, er det likevel flere som mener de tilhører middelklassen. En av dem er Høyres nestleder Per-Kristian Foss (født 1950).

- Jeg regner meg til den brede middelklassen ut fra utdannelse og inntekt, skriver han til Dagbladet.no.

En annen som føler at han tilhører middelklassen er Høyre-politikeren Petter Løvik (født 1949):

- Hvis jeg skulle velge et navn på «min bås» måtte det bli «sunnmørsk rural middelklasse». Dette gjelder også i dag, skriver Løvik.

Også blant Venstre-velgerne er det flere som oppfatter seg som en del av middelklassen.

- Jeg oppfatter meg selv å tilhøre middelklassen i likhet med størsteparten av det norske folk, skriver Odd Einar Dørum (født 1943).

Venstre-leder Lars Sponheim (født 1957) aviser derimot hele problematikken.

- Jeg er småbruker med akademisk utdanning. Jeg er sønn av en tannlege som er vokst opp på det samme småbruket. Klassebetegnelse gir ingen mening for mitt liv eller dagens samfunn, skriver Sponheim.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

RØTTER:- Mine røtter er i arbeiderklassen, skriver SVs Rolf Reikvam.
MIDDELKLASSE-POLITIKER- Jeg oppfatter meg selv å tilhøre middelklassen i likhet med størsteparten av det norske folk, skriver Odd Einar Dørum.
ARBEIDERTINGET 25 av 100 Stortingsrepresentanter sier de tilhører arbeiderklassen.
FOLK FLEST:- Jeg anser meg selv som en blant folk flest, skriver Frps partiformann Siv Jensen.
FRA DEN LAVERE KLASSE:- Jeg la merke til at mine venner fikk kulere og dyrere leker enn det jeg hadde, skriver Frps Jørund H. Rytman.
TRANGE KÅR: Aps Torgeir Micaelsen skriver at det gjør noe med klassetilhørigheten din når du har opplevd at man rett og slett må vente på neste lønning før avveiningen om kjøp av ting kommer på bordet.
FAR I NSB:- Far min jobbet hele sitt yrkesaktive liv i NSB, mens mor for det meste var hjemmeværende, skriver Aps Sverre Myrli.
INGEN MENING:- Klassebetegnelse gir ingen mening for mitt liv eller dagens samfunn, skriver Lars Sponheim.
MINE FØRSTE FOTBALLSKO:- Jeg husker godt da jeg fikk de første lær-fotballskoene mine. Da var jeg vel cirka ti år. Jeg var så stolt at jeg sov med dem den første natten, forteller Aps Terje Klungland.
TJENT FOLKET:- Jeg tilhører «grunnstammen» i folket. Min bakgrunn er en solid utdannelse i Posten. Jeg har tjent folket som det heter, skriver Aps stortingsrepresentant Torny Pedersen
IKKE RÅDAps Sigvald Oppebøen Hansen (46) skriver at foreldrene ikke hadde råd til å gi alle barna den utdannelsen de ønsket