ATTER EN KONGE: Kong Haakon 7. ankommer Kristiania i 1905 med to år gamle kronprins Olav på armen, og blir møtt av statsminister Christian Michelsen. NTB Arkivfoto/SCANPIX
ATTER EN KONGE: Kong Haakon 7. ankommer Kristiania i 1905 med to år gamle kronprins Olav på armen, og blir møtt av statsminister Christian Michelsen. NTB Arkivfoto/SCANPIXVis mer

113 år siden Kong Haakon kom til Norge. Det kom det mye godt ut av. Bare ikke for Arne Treholt

Sjokoladedrama på fengselscella.

Det er 1905 og en mann ved navn Johan Throne Holst tråkker tankefull rundt i Kristianias gjørmete gater. En forretningsidé er i ferd med å ta form i den 37 år gamle sjokoladefabrikkeierens hode. Det har vært en begivenhetsrik sommer og høst for alle patriotiske nordmenn – Unionsoppløsningen er et faktum, og statsminister Christian Michelsen sender Fridtjof Nansen til København for å overtale danske prins Carl til å la seg krone til konge i Europas nyeste monarki. 25. november, i tåke og tett snøvær og til jubel fra titusenvis av nordmenn, går Carl og kona Maud i land på Vippetangen i Kristiania, som kong Haakon 7. og dronning Maud, og med to år gamle kronprins Olav på armen.

I Verksgata 25, på andre siden av byen, setter Johan Throne Holst sin idé ut i livet.

Ut av fabrikken sender han de aller første eskene med det som siden skal bli selve flaggskipet i norsk konfektsortiment: Kong Haakon-konfekten.


 GAMMEL TRAVER: Kong Haakon konfekt, slik eska så ut i 1982. Foto: Mondelez Norge/Freia
GAMMEL TRAVER: Kong Haakon konfekt, slik eska så ut i 1982. Foto: Mondelez Norge/Freia Vis mer

Også andre esker følger i kjølvannet: «Kronings Chocolade», «Flag Chocolade» og «Kongen af Norge» – alle forsøker de å fange den høystemte tidsånden.

Historieguide

Hvert år produseres det 120 tonn Kong Haakon-konfekt, tilsvarende cirka 220 000 esker. Nå er kanskje ikke konfekt et fullt så særnorsk julefenomen som krumkaker, lutefisk og heftede tegneserier uten sluttpoenger, men i løpet av de 113 åra som har gått siden de første sjokoladebitene ble sendt ut av fabrikken på Rodeløkka, har den på sett og vis gått hånd i hånd med norgeshistorien, hele veien gjennom nasjonsbygging, okkupasjon, jappetid og tusenårsskifte, og helt fram til i dag.

- Tanken bak Kong Haakon-konfekten var at den skulle være gavekonfekten framfor noen, forteller Bodil Bergan, som jobbet i Freia mellom 1981 og 2012.

- Innholdet hadde karakter av myke fyllinger med vekslende aroma, og utseendet skulle virke som et overflødighetshorn, pakket usymmetrisk i et rikt mønster av innpakkede og uinnpakkede biter.

Likevel: Den elegante, dyprøde esken har gått fra å være et helårsprodukt til noe du i dag bare får fatt i de siste månedene før jul, og som i dag produseres i Polen.

Sesongarbeid

- Men det var jula som var det store også da jeg begynte på 80-tallet. Arbeidet begynte i slutten av oktober, og det var et enormt styr for å få tak i nok folk, for etterspørselen var enorm, sier Bergan.

VED SAMLEBÅNDET: Å få tak i nok konfektpakkere var som regel en utfordring. Store styrker ble satt inn i de siste månedene før jul.
VED SAMLEBÅNDET: Å få tak i nok konfektpakkere var som regel en utfordring. Store styrker ble satt inn i de siste månedene før jul. Vis mer

Det samme forteller Olav Tveiten (75), tidligere produktutviklingssjef i Freia. Han kom til fabrikken i 1969, som utdannet kjemiker med befalsutdanning i Forsvaret, med, av alle ting, kjemisk krigføring som spesialitet. I 43 år var det han som utviklet og forkastet konfektbitene som fant veien ned i Kong Haakon-esken.

- Der satt damene og pakket konfektbitene, mellom ti og femten ved hvert bånd, som vi hadde tre av i alt. På det meste var det 1300 som arbeidet på fabrikken, og da var det et så yrende liv at matsalen måtte holde åpent i tre skift.

Hvem var så denne Johan Throne Holst, mannen og visjonæren bak den mye avholdte konfektesken? Han vokste opp i Nordre gate i Trondheim, født inn i en familie av jurister og kjøpmenn. Trondheim hadde han ikke stort til overs for – i sine memoarer beskrev han byen som et «trangt sladrehull». I en alder av 24 kjøpte han seg i 1892 inn i en liten sjokoladefabrikk i Oslo, Freia Chocolade-Fabrik, for den nette sum av 9.000 kroner. Med på kjøpet fikk han sju ansatte og ei rønne på Rodeløkka.

Sjokoladeskatt

Om Kong Haakon selv ble omfavnet av folket, var konfekten som bar hans navn en litt annen historie. Høy sjokoladeskatt sørget for at konfekt var og ble en luksusvare i møblerte hjem. Andre verdenskrig hjalp heller ikke – det norske folk skulle omvendes til den nazistiske ideologi, ikke få stadige påminnelser om gamlekongen som befant seg i eksil i London, og under okkupasjonen ble all produksjon av Kong Haakon-konfekt stanset. Etter krigen fulgte en lang rasjoneringsperiode som tok slutt først i 1950. Uten at konfektsalget skjøt i været av den grunn – en ny sjokoladeskatt ble isteden raskt innført, denne gangen på galopperende 150 prosent fra fabrikk.

Navnet skjemmer ingen

Venner av klassikere som romrosin, valnøttkrokan og likørtrøffel har i 113 år måttet leve med at biter fases ut og forsvinner. To av bitene i dagens trau er likevel de samme som i 1905. «Dyten» er den ene, en kremmerhusformet konjakkmarsipan, og den andre er den såkalte «Lucculus», mørk sjokolade fylt med med kirsebær og sterke, edle dråper. Tidligere hadde Freia direkte forbindelse med dyrkerne i Italia, for å kontrollere at syltingen foregikk på riktig måte og at kirsebærene ble lagt i en spritlake på 18 prosent. Bæret skulle deretter siles, men ikke tørkes, før det ble lagt i sukkerfondant og så støpt inn i en sjokoladekule, forklarer produktutviklingssjef Olav Tveiten.

– Men særlig «Dyten» var en usedvanlig omstendelig prosess. «Dyten» var håndlaget fra A til Å, med flere etapper inne på kjølerommet, før det lille lokket oppå ble utformet for hånd av sjokoladehåndverkerne. Til sammen tok den like oppunder en dag å produsere.

Og så lurer du kanskje: «Dyten»?

KLASSIKER: Dyten, en av to konfektbiter som har vært med på hele reisen siden 1905.
KLASSIKER: Dyten, en av to konfektbiter som har vært med på hele reisen siden 1905. Vis mer

- Det er mange som undrer seg over det, ler Bodil Bergan.

- Vi vet ikke helt sikkert, men det er sannsynlig at ordet stammer fra tysk. «Düte» er et hunnkjønnsord som betyr strut, kremmerhus, traktformet pose. I 1920- og 30-åra arbeidet det flere tysktalende sjokoladehåndverkere på Freia, som var utdannet og opplært i tysk eller sveitsisk sjokoladeindustri. Det er ganske sikkert fra dem at biten har fått navnet sitt.

Forgiftning var psykisk reaksjon

Selv i den største spionsaken i norsk historie har Kong Haakon hatt en finger med i spillet. I 1985 tilbringer Arne Treholt kveldene sine i Drammen kretsfengsel, og kanskje kan vi se for oss den spiontiltalte embetsmannen, der han med sitrende fingre dykker ned i gaven som en ukjent giver har levert på Oslo tinghus et par uker tidligere – en eske Kong Haakon. Gleden blir imidlertid kortvarig. 42 år gamle Treholt gomler grådig i seg et par biter – og får magebesvær. Legevakta i Drammen blir tilkalt, men besøket forløper uten videre dramatikk, eller som Dagbladet kunne rapportere: «uten at det ble funnet nødvendig å foreta utpumping eller andre spesielle tiltak».

SPION SOM FIKK VONDT I MAGEN: Arne Treholt fikk magebesvær på cella i Drammen kretsfengsel, etter å ha fått en eske Kong Haakon-konfekt i 1985. Her fotografert et år tidligere. Foto: Odd Wentzel
SPION SOM FIKK VONDT I MAGEN: Arne Treholt fikk magebesvær på cella i Drammen kretsfengsel, etter å ha fått en eske Kong Haakon-konfekt i 1985. Her fotografert et år tidligere. Foto: Odd Wentzel Vis mer

Hvor konfektesken kom fra var det ingen som kunne gi noe fyllestgjørende svar på den gangen, siden Treholt stadig fikk blomster og gaver levert til seg av fremmede som fulgte rettssaken. Konfekten ble sendt til Kriminalpolitisentralens laboratorieteknikere, som kunne fastslå at forgiftningen ikke var forgiftning, men en psykisk reaksjon på de mange, lange dagene i rettssalen. For den spiontiltale slikkmunnen var laboratorieanalysene likevel et alvorlig skudd for baugen: «Heretter får konfektelskeren i celle 37 i Drammen bare hygge seg med søtsaker som er kjøpt inn av fengslets egne ansatte».

Lever videre

61 år har gått siden Kong Haakon 7. døde i 1957, 85 år gammel, etter en tids sykeleie. Men der Flag Chocolade og Kongen af Norge raskt forsvant fra kolonialbutikkene etter at den første nasjonale rusen hadde lagt seg, har konfekten med navnet hans fått leve videre. Både Kong Olav og Dronning Sonja fikk konfekt oppkalt etter seg, men ingen av eskene overlevde lavkonjunkturene etter jappetida på 80-tallet. Kong Haakon, derimot, viste seg atskillig seigere.

- Det skal han ha, ler Freia-veteran Bodil Bergan.

- Gamlekongen har vist en utrolig overlevelsesevne.