156 uskyldig dømt fordi øyenvitner så feil

Vitneobservasjoner ikke til å stole på.

HAN BLE USKYLDIG DØMT. Dwayne Allen Dail satt fengslet i 18 år, dømt for blant annet voldtekt av en jente på 12 år. 28. august i år slapp han ut fra fengselet, 39 år gammel.

DNA-bevis viste at det ikke var han som var gjerningsmannen. Han ble dømt fordi jenta identifiserte ham som gjerningsmannen. Påtalemyndigheten la også fram et hårstrå som bevis i rettssaken. Hans håret var funnet på gjerningsstedet. Dette var beviser nok for å få ham dømt.

Mange år etterpå, etter flere forespørsler fra forsvarsadvokatene, fant politiet fram en eske med flere beviser, blant annet offerets nattkjole med sædflekker på.

Sædprøven avslørte at Dail ikke var overgriperen. En annen mann var skyldig.


MER ENN 200 STRAFFEDØMTE
er blitt frikjent av DNA-bevis det siste tiåret i USA.

Dette var bevis som ikke nødvendigvis forelå da personene ble dømt. Andre bevis ble tungen på vektskålen da de fikk straffen, for eksempel observasjoner fra øyenvitner.

Men øyenvitner tar ofte feil.

Av de 208 feilaktige dømte siste tiår var 75 prosent, 156 stykker, dømt etter vitne-identifisering. 15 disse satt på death row. Gjennomsnittlig satt de inne i 12 år før de fikk sin frihet.

156 uskyldig dømt fordi øyenvitner så feil

Det tallet kommer fra Innocent Project, en New York-basert organisasjon jobber for å få uskylidige renvasket.

DET ER TEKNOLOGISK FREMSKRITT som gjør det mulig å renvaske flere. I mange tilfeller har det vist seg at de gamle metodene for bevisførsel ofte har vært svært mangelfulle, skriver New York Times.

Innocent Project mener tusenvis av uskyldige sitter inne. For tida jobber organisasjonen med 250 saker der de mener uskyldige er blitt dømt. Hvert år går de gjennom tusenvis av saker hvert år, og én prosent av alt de får inn går de videre med. Halvparten av disse igjen blir ikke gjenopptatt fordi bevisene er mistet eller ødelagt.

AV DE 208 USKYLDIGE DØMTE som Innocent Project har funnet fram til, var 125 av dem afroamerikanere. 58 hvite, 19 latinamerikanere, en asiatamerikaner og fem av ukjent etnisk opphav.

I 77 av sakene er de skyldige funnet. Organisasjonen skriver at det siden 1989 har vært titusenvis av saker hvor hovedmistenkte er blitt straffeforfulgt helt fram til DNA-bevis ble lagt fram som viste at de feilaktig var mistenkt.

45 prosent av de renvaskede har fått erstatning. Myndighetene har vedtatt nytt regelverk for at de uskyldig dømte skal få kompensasjon.

I EN RAPPORT FRA 2005 skrevet av jusprofessor Samuel R. Gross sier han at det fra 1989 til 2003 har vært rundt 340 innsatte i amerikanske fengsler som er blitt renvasket.

Av disse var 205 dømt for mord og 121 for voldtekt. I halvparten av de gale morddommene sto falske øyevitneobservasjoner sentralt. For voldtektssakene var tallet 88 prosent.

DNA-bevis ble brukt for å renvaske 144 av de dømte.

I en fersk studie fra i år fra samme professor har han gått gjennom 3792 dødsdommer fra 1973 til 1989. Han fant ut at 86 av dem som ventet på dødsdommen var renvasket i løpet av 2004. Dette utgjorde 2,3 prosent. Gross mener også at antallet uskyldig dømte er svært mye høyere, sannsynligvis sitter flere uskyldige dømte inne for mindre alvorlige og omtalte saker, mener han.

- Av de 340 renvaskelsene jeg så på i 2005-studien, var 96 prosent for voldtekt og mord. Betyr det at ingen ble feilaktig dømt for narkotikabesittelse, tyveri eller promillekjøring? Det er stor mulighet for at svært mange flere har blitt dømt feilaktig for mindre alvorlig kriminalitet, sier professoren til New York Times.

Staten California holder høring i nå i oktober for å komme fram til hva som skal gjøres for de menneskene som er blitt uskyldig dømt.

FUNNENE FÅR KONSEKVENSER. Flere amerikanske delstater har i år vedtatt nye lover for bedre standardene ved vitneidentifisering av mistenkte. Prosedyrer i kriminalsaker er i endring. Det dreier seg om hvordan krimlabben behandler bevis, bruk av informanter og vitneobservasjoner.

I delstatene Maryland og Vermont er det vedtatt en lov som skal forbedre standarden i krimlaboratorium for å utelukke feil. Førstnevnte delstat har også bestemt at krimlabbene skal holde samme standard som kliniske laboratorium. En rekke andre stater vurderer lignende tiltak.

Mange lokale og delstatlige distrikt har begynt å teipe avhør for å forhindre falske tilståelser. I blant annet California må vitneforklaring til en informant underbygges før vedkommende kan bli hørt av en jury.

Kritikerne mener slike vitnemål kan være lite å stole på, særlig siden motytelsen til straffedømte eller mistenkte ofte er å bli behandlet mildt.

I 1988 BLE EN GULLSMED i New Castle ranet. Ifølge Pittsburgh Post-Gazette fant en lokal politimann raskt ut hvem han mente den skyldige var da han fikk se en fantomtegning av tyven. William Brothers, en vanekriminell gjenganger, kom i søkelyset.

Vitnebeskrivelser lå til grunn for tegningen. Et vitne som hadde sett tyveriet klarte imidlertid ikke å plukke ut bildet av Brothers blant flere foto.

Politiet ga seg ikke. De var overbevist om at de hadde riktig mann. Det ble arrangert en ny fotoseanse. Et annet bilde av Brothers ble brukt og vitnet identifiserte ham som tyven. Dermed ble Brothers dømt. Det ble senere kjent at en mann som lignet ham hadde tilstått ranet. Vitnene sa årevis etterpå at politiet hadde påvirket dem til å velge ut Brothers.

DET ER MANGE FEILKILDER i såkalte photo line ups. 

Nå vurderer flere delstater å gjøre om på prosedyren der politiet viser vitner bilder av mistenkte. Studier har vist at vitnene begynner å sammenligne fotografiene når de får se dem samtidig. Dette kan lede til feil. Ett og ett bilde bør heller vises av gangen.

En annen feilkilde ligger hos politimennene som viser fram bildene. Det er vanligvis etterforskerne selv. De kan påvirke vitnene. Forsøk med dobbelblinde fotoseanser er prøvd ut. Om de som tar seg av fotoframvisningen ikke kjenner de mistenktes identitet unngår vi problemet med at de påvirker vitnene.

I delstaten Nord-Carolina har de tatt inn begge disse tiltakene i regelverket.

KRITIKERNE AV INNSTRAMMINGENE finnes blant annet i politiet. I California kjemper for eksempel delstatens Sherrif Association nå mot ny lovgivning som vil medføre elektroniske opptak av avhør og underbygging av informantvitnemål.

Motstanderne argumenterer med at forandringene i lover og prosedyrer over hele USA fører til at politiet og påtalemyndigheten kan havne i vanskelige minefelt.

Alle fravik fra nye standarder kan bli misbrukt av forsvarsadvokater, hevdes det, uansett hvor liten overtredelsen er. Bekymringen er at de nye reglene skaper smutthull for tiltalte som finner utveier i straffesaken på grunn av små, tekniske spørsmål.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>USKYLDIG DØMT:</B> Dwayne Allen Dail ble frikjent i august i år. Han hadde sonet 18 år for en voldtekt DNA viste at han ikke sto bak.
<B>STRAMMER INN PROSEDYRENE:</B> Flere amerikanske delstater krever nå at krimlaboratorium skal holde høyere standard.
TEKNIKKEN FORBEDRES:</B> De siste årene er over 200 dømte blitt renvasket i USA etter at DNA-bevis ble tilgjengelig i sakene.
FRIKJENT:</B> Willie "Pete" Williams ble sluppet fri januar i år etter 21 år i fengsel. Organisasjonen Innocence Proejct var sentrale i saken. Også her fikk de bevist hans uskyld ved hjelp av DNA.
DET KOMMER AN PÅ ØYET SOM SER:</B> Øyenvitner rapporterer ofte feil.
LINE UP:</B> Politiet arrangerer ofte såkalte line ups når de har mistenkte som skal identifiseres. Mange amerikanske delstater strammer nå inn på prosedyrene rundt dette.