2000 år med slapphet

Impotensens historie:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

AV OG TIL kan eldgamle fortellinger virke overraskende aktuelle:

«Ja, hun var vakker og velskapt,

Kvinnen jeg så ofte hadde drømt om,

Likevel lå jeg ved henne, slapp, som om jeg ikke elsket,

En skamfull byrde på sengen som ikke beveget seg.

Selv om vi begge var sikre på hva vi ville,

Kunne jeg ikke kaste anker der jeg ønsket.»

Slik beskriver den romerske poeten Ovid sin manglende evne til å elske med kvinnen han så lenge har drømt om, i «Amores», fra år 16 f.kr.

GJENNOM ALLE TIDER har mannens virilitet opptatt mennesker i den vestlige verden. I en ny bok, «Impotence. A Cultural History», viser forfatteren hvordan impotens har preget vårt syn på mannlighet og seksualitet i 2000 år.

Forfatter er historieprofessor Angus McLaren.

Forbannelser og onde ånder, kvinners umettelige begjær, overdreven dekadense, manglende gudstro - alt har blitt brukt som forklaring på impotens. McLaren mener potens er nært knyttet til forestillingen om hva det maskuline er, og at synet på potens varierer med de kulturelle endringene gjennom historien.

I DET ANTIKKE Hellas var idealet at menn skulle ha en tynn, liten penis med spiss forhud. Den ble faktisk ofte strukket på små guttebarn for å bli lengre, skal man tro skriftlige kilder og illustrasjoner. De mente en liten og delikat penis både var mer attraktiv og mer velegnet for reproduksjon - fordi sæden ikke hadde så lang vei å gå.


Satyren
med sin kjempepenis var et bilde på den stygge seksualiteten.

Det romerske idealet var på den annen side et stort kjønnsorgan.

FELLES FOR begge kulturer var tanken om at penetrasjon og aggresjon hang sammen. Idealmannen ble sett på som det motsatte av passiv.

De greske og romerske samfunnene var preget av veldig stor ulikhet, og elitens menn hadde mange kvinner og slaver til sin disposisjon. Penis ble ofte referert til som mennenes våpen, forholdene til partnere som voldelige, og det meste elitemennene gjorde var akseptabelt.

Det var ikke så nøye hvem som ble penetrert, det kunne være kvinner og menn, slaver eller ektefeller. Når det gjaldt de øverste samfunnslagene vel å merke.

Men overdrivelse i alle former ble ofte betraktet som uheldig, og kunne føre til impotens.

EN REKKE kurer mot impotens kan gjenfinnes i kilder fra antikken. Det vanligste var å spise urter eller drikke spesielle miksturer. Grønnsaker og planter med penis-form var spesielt populære, og orkideer og planter med to testikkel-lignende rotknoller var også regnet for gode midler mot seksuelle problemer.

Mystikk, magi og forbannelser var en viktig del av det hele, og amuletter og talismaner ble båret for å kurere slapphet.

KRISTENDOMMEN førte med seg et helt nytt syn på potens og impotens. Seksualitet ble mer problematisk fra teologen Augustin og utover, og ble i bunn og grunn betraktet som synd. Impotens ble dermed langt vanskeligere å drøfte.

Tidlig kristendom tok opp i seg den jødiske avskyen for \'porneia\' - det å bedrive hor - og beskrev med avsky sex mellom to av samme kjønn, abort, barnedrap og magi.

De mest ekstreme kristne tenkerne var motstandere av nesten en hver seksuell handling, de mente asketisk livsførsel var en måte å forberede seg på apokalypsen og livet etter døden.

De tidlige kristne tok sterk avstand fra bruk av magi og urter mot impotens, la mer vekt på avholdenhet og mente de som ikke kunne få barn skulle forsone seg med at det var Guds vilje.

FRYKTEN FOR DET kvinnelige begjæret ble etterhvet helt sentralt. Kvinner ble i økende grad forfulgt og brent som hekser fra 1500-tallet og utover. Misogynien fikk sin storhetstid. Kvinner med overdreven lyst kunne ødelegge menn, mente man, også innenfor ekteskapet.

Den viktigste årsaken til impotens ble ansett for å være forbannelser fra hevngjerrige kvinner. Den første kjente referansen til et slikt syn er funnet i et brev fra erkebiskopen Hincmar fra Rheims og Burchard of Worms fra 860. Der skriver de om en kvinne hvis elsker giftet seg med en annen, og derfor «ydmyket mannens begjær så han ikke kunne ha samleie med sin kone».

Mellom 1217 og 1434 fastslo en rekke bispemøter at hvis en mann aldri fikk ereksjon hadde dette naturlige årsaker, men hvis han led av impotens ved enkelte anledninger var det på grunn av heksekunst.

Det antas at mellom 40 000 og 100 000 mennesker, hovedsaklig kvinner, ble offer for hekseprosessene i Europa.

DETTE FINNER MAN igjen og igjen, mener mange. 

 - Menns kreative energi har vanligvis gått i en bestemt retning: nemlig mot å finne noen andre å skylde på. [...] Og kvinner blir fremdeles beskyldt for å ikke klare å hisse dem opp, i å true deres maskulinitet eller på andre måter mislykkes i leve opp til mennenes forventninger.

Det skriver Robert Douglas-Fairhurst i Telegraph. Han har anmeldt McLarens bok.

Og misogyni er fremtredende også når moderne vitenskap inntar potensfeltet.

SYNET PÅ IMPOTENS
og seksualitet endret seg gjennom renessansen og Victoriatiden, men fikk sine til da mest omfattende analyser da Sigmund Freud (1856 - 1939) entret arenaen mot slutten av 1800-tallet.

Psykoanalytikerne gikk fra å gjøre moralske betraktninger til dyptpløyende psykologiske forklaringer på manglende potens.

Impotens var et tegn på en maskulinitet i krise, mente Freud. Han kom til at alle menn led av et Ødipus-kompleks, det vil si en seksuell lengsel i barndommen rettet mot sin egen mor. Å være en fri og lykkelig mann innebar å forstå og håndtere dette undertrykte begjæret og minnene fra barndommen.

Frykt for kastraksjon var den sentrale mannlige nevrosen. Freud mente guttebarnet skammet seg over sine egne lyster, og fryktet at straffen for disse lystene ville innebære at han mistet penis. Denne frykten kunne lede til impotens i voksen alder.

Freud videreførte samtidig den eldgamle dikotomien om kvinnen som hore og madonna, og beskrev menn som fikk ereksjon med prostituerte, men ikke klarte å ha samleie med sin kone. Dessverre var moderne menn ofte ute av stand til å «begjære den de elsker, eller elske den de begjærer», mente psykoanalysens far.

I ytterste konsekvens vil det at alle menn har et ødipus-kompleks gjøre alle menn impotente på en eller annen måte, var hans nedslående konklusjon.

SYNET PÅ KVINNEN var endret, men hun var ikke særlig høyt aktet i Freuds teorier heller. Mannens finner kvinnens kjønnsorgan avskyelig, fastslo Freud.

«Trolig blir ingen mann spart for frykten for kastraksjon ved synet av kvinners genitalier», skrev han.

Freud mente kvinner led av penismisunnelse, men baserte teorien på undersøkelser av mannlige pasienter. Selv om det er få konkrete referanser til impotens i tekstene som omhandler terapi, mente Freud at jo mer impotent en mann var, jo mer hysterisk ble hans kone.

Han mente også at kvinnens begjær var voldsommere enn mannens, at begjæret var truende og ydmykende for mannen, og at de fleste siviliserte menn trolig hadde for liten kjønnsdrift.

Det spekuleres i om teoriene henger sammen med at Freuds eget ekteskap skal ha blitt platonisk relativt tidlig.

I MARS 1998 ble Viagra godkjent av det amerikanske Food and Drugs Administration som den første pillen mot ereksjonsproblemer.

Ifølge feminist og sosiolog Meika Loe har Viagra endret vårt syn på sex.

- Normal sex betyr nå sex på kommando, sex for alle, sex hele livet, mener forskeren.

Og på tross av hva man skulle tro - at Viagra ville gjøre slutt på alle bekymringer når det gjelder impotens - kan det se ut til at det motsatte er resultatet, hevder McLaren.

I MODERNE TID har sex blitt mindre av et praktisk og reproduktivt fenomen, og mer av et velvære- og psykologisk fenomen. Man skulle tro det ga rom for at mannens seksualitet kunne få lov til å være mer mangfoldig, varierende, følsom og bedre forstått.

Snarere tvert i mot, er den triste konklusjonen i «Impotence. A Cultural History».

- Gitt den farmasøytiske industriens jakt på profitt, er det i deres interesse å forårsake seksuelle bekymringer hos så mange kunder som mulig. Og fordi seksuelle problemer diskuteres mer åpent enn noen gang, er det grunn til å tro at ulike former for impotens hjemsøker menn mer en noen gang, skriver McLaren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

POTENSMIDDEL: Orkideer ble betraktet som afrodisier i gamle Hellas.
MISOGYNI: Sigmund Freud hevdet at «trolig blir ingen mann spart for frykten for kastraksjon ved synet av kvinners genitalier», og mente at alle menn var impotente i en eller annen form.
HAR ALLTID BEKYMRET: Manglende evne til å gjennomføre samleie har blitt betraktet som et stort problem. Men tidligere var reproduksjon, og særlig det å få sønner, langt viktigere enn i dag.
KURER OG OVERTRO:</B> Mens moderne mennesker tyr til kjemiske formler for å bøte på impotens, ble talismaner, urter, mixturer og amuletter brukt i antikken.
FY FY: Satyren med sin kjempepenis var grekernes bilde på den stygge seksualiteten.
POTENSMIDDEL PÅ FILIPPINENE: Små krokodilleføtter og en krokodille-penis.
FÅR SKYLDA:</B> Kvinner blir fremdeles beskyldt for å ikke klare å hisse opp menn, for å true deres maskulinitet eller på andre måter mislykkes i leve opp til mannens forventninger.
ST. AUGUSTIN: Seksualitet ble mer problematisk med kristendommen, og ble i bunn og grunn betraktet som synd.
VERRE ENN NOENSINNE:</B> Den farmasøytiske industrien har alt å tjene på at menn bekymrer seg for om de får den opp eller ikke.
IMPOTENSENS KULTURHISTORIE:</B> Den nye boka følger slappheten, og kurene mot den, gjennom 2000 år.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer