35 år etter Vietnamkrigen synker lærdommen inn

Revolusjon i amerikansk militær tenkemåte.

DEN AMERIKANSKE krigsmaktens store styrke har tradisjonelt vært å bekjempe andre staters krigsmakter.

Irregulære motstandere - gerilja, militser, terrorister - har ofte vært vanskeligere å håndtere.

Disse fiendene forsøker å nøytralisere USAs militære fordeler, for eksempel ved å unnvike åpen strid. De opererer også i miljøer der USAs tekniske overlegenhet er vanskelig å utnytte, sånn som Vietnams jungler på 1960- og 70-tallet eller Bagdads gater, nabolag og hus i dag.

Men krigføringen i Afghanistan og Irak har tvunget fram en radikalt ny måte å tenke på i det amerikanske militæret.

AT USA HAR har lykkes i å utvikle sin evne til å beseire andre staters regulære styrker, viser de raske regimeskiftene i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003. Men utviklingen etter at Taliban og Saddam Hussein ble styrtet, viser at det å bekjempe irregulære grupper fortsatt er en akilleshæl for verdens eneste supermakt.

Disse problemene har fått Bushadministrasjonen til å endre sin forsvarspolitiske kurs.

I en rapport fra Pentagon utgitt i 2006, hevdes det at forsvaret må bli like dyktige på irregulær krigføring - det vil si å håndtere situasjoner som ligner dem i Afghanistan og Irak - som det er på tradisjonelle operasjoner mot andre staters styrker. Hæren har tilpasset seg disse kravene blant annet gjennom å anta en ny doktrine for opprørsbekjempelse i desember 2006 - Field Manual 3-24 - eller FM 3-24.

I VIETNAM BLE geriljaen ofte bekjempet på samme måte som regulære styrker. Den samme holdningen hadde man stort sett de neste tiårene. Men man oppfattet i økende grad at opprørsbekjempelse faktisk var noe annet og krevde andre metoder.

35 år etter Vietnamkrigen synker lærdommen inn

Det siste synet har nå fått fullt gjennomslag i doktrinen. Støtte fra befolkningen i operasjonsområdet anses nå som viktigere enn ren militær effektivitet. Tanken er at den parten som vinner folkets støtte har best forutsetninger for å vinne konflikten.

Politiske faktorer veier altså tyngre enn militære.

IFØLGE DOKTRINEN skal den amerikanske hæren beskytte befolkningens fysiske sikkerhet og opprettholde eller skape grunnleggende orden i det omstridte landet. Samtidig skal vertslandets regjering - med hjelp fra USA, deres allierte og internasjonale organisasjoner - skape politisk, økonomisk og sosial stabilitet. Til sammen skal disse tiltakene fjerne grunnlaget for støtten til opprørerne.

Voldsbruk anses som nødvendig for å stoppe opprørsbevegelsen, men den må alltid underordnes politiske hensyn. Doktrinen legger altså stor vekt på at man bør unngå å skade uskyldige, ikke bare av moralske hensyn men også fordi det kan gjøre befolkningen fiendtlig innstilt og dermed styrke opprørsbevegelsen.

Det snakkes om vekten av «kalkulert, disiplinert respons» og det hevdes at «godhet og medfølelse ofte kan være like viktig som å drepe og ta opprørere».

DOKTRINEN ER TENKT som en slags håndbok for både de pågående operasjonene og for fremtidige scenarier av lignende type. General David Petraeus, øverstkommanderende i Irak som i disse dager rapporterer om utviklingen i Irak til beslutningstagerne i Washington, har personlig deltatt i utviklingen av den nye doktrinen.

Publiseringen av dokumentet markerer den største interessen for opprørsbekjempelse fra armeens side siden Vietnamkrigen endte for snart 35 år siden.

Det bygger på en stor base av erfaringer, både amerikanernes egen og andres, for eksempel britenes. De senere årenes erfaringer fra Irak spiller, naturlig nok, en sentral rolle. Videre innebærer doktrinen et radikalt nytt syn på hvordan sånne operasjoner skal gjennomføres.

EN ANNEN KONTRAST i forhold til tidligere doktriner er at man forestiller seg et bredere og dypere engasjement fra hærens side. Helt siden slutten av Vietnamkrigen har hæren forsøkt å minimalisere sin deltagelse i denne typen operasjoner.

Nå sies det at målet selvsagt er å få på plass en velfungerende regjering i vertslandet som kan opprettholde orden på egen hånd. Men man regner med at dette kan bli en langvarig operasjon der armeen ikke bare utdanner innenlandske styrker men også selv deltar i oppbygning av et sivilt samfunn så vel som krig.

Det gjenstår å se om den nye doktrinen kan bidra til å snu utviklingen i Afghanistan og Irak. Forfatterne som har skrevet den oppgir selv at omfattende troppenærvær over lang tid er en forutsetning for framgang, og mye taler for at den politiske støtten til de pågående operasjonene forsvinner før den nye strategien får full effekt.

Kritikere mener også at doktrinen er bedre tilpasset det å bekjempe en gerilja som den USA sto overfor i Vietnam enn for å rydde opp i en etnisk og religiøst basert borgerkrig i Irak.

OM DOKTRINEN er holdbar kan det bidra til å gi USA en langsiktig evne til å beseire opprørsbevegelser av ulikt slag. Hvis man virkelig når målet om å bli like gode på opprørsbekjempning som på konvensjonelle operasjoner, vil USAs militære evner, som allerede er imponerende, tilføres et instrument man hittil har manglet. USA ville ikke bare bli i stand til lett å kunne styrte fiendtlige regimer med militære midler, men også erstatte dem med stabile og vennligsinnede regjeringer.

Men også her finnes spørsmål. Kommer det amerikanske forsvaret virkelig til å oppgi sitt sterke betoning av krig med andre stater? Kommer personalvolum, våpen og utstyr til å være tilpasset de nye oppgavene? Kommer opprørsbekjempning til å havne i bakgrunnen hvis Kina seiler opp som en rivaliserende stormakt?

UANSETT UTVIKLING kan det konstateres at doktrinen er en revolusjon av det amerikanske militærets tenkemåte.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

NY DOKTRINE:</B> Et godt forhold til sivilbefolkningen er et av de viktigste elementene i USAs nye militærdoktrine, skriver forsker Olof Kronvall. Her deler en amerikansk marinesoldat ut godteri til barna i Falluja.
NASJONALT TRAUME: Vietnamkrigen gjorde det tydelig at selv om USA er i stand til å nedkjempe regulære hærer, har de problemer med å bekjempe opprørsbevegelser. Bildet viser en US Marine-vakt som passer på en Viet Cong-fange i 1965.
BYKRIG: Kontrollen over Bagdad har vist seg vanskeligere å oppnå enn å styrte regimet til Saddam Hussein.
TAR LÆRDOM: Endelig synker lærdommen fra vietnamkrigen inn, skriver dagbladet.nos USA-ekspert Olof Kronvall. På bildet hopper vietnamesiske USA-allierte fra US Air Force C-123 transportfly i 1963.