5 år med Magasinet

Ari Behn følte seg lurt. Shabana Rehman ble truet på livet. Julie Ege fikk bare positive reaksjoner.

Petter Stordalen: Da Petter Stordalen (41) kom på middagsbesøk til moren, kort tid etter portrettintervjuet i Dagbladet, lå det merkbart mer mat på tallerkenen enn vanlig.- Hun hadde felt en tåre da hun så tegningen av meg, sa hun. Hun syntes jeg virket så sped.Sped framsto han knapt i selve intervjuet. Der kom det for en dag at hotellmagnaten Stordalen i barndommen gikk under kallenavnet «Lille, feite Petter Pæra». Siden hadde han trent seg opp til å ta 48 push-ups med éi hånd. Men fortsatt følte han seg «middelmådig». Han sammenliknet seg med den typen fotballspiller som settes innpå et stykke ut i annen omgang, «og så snubler jeg ballen i mål». - Alt skal fram. Man skal gjøre opp regnskap, sier Stordalen.- Liker bedriftsledere å gjøre opp regnskapet sitt i mediene?- Mange vokter seg nok for å krysse grensen fra personlig til privat. Og man skal være bevisst på hva man stiller opp på. Men for meg er det en gjensidighet i det. Jeg driver med hottell . Og som eier av et børsselskap har man et ansvar for å gi ut informasjon. - Det kan virke som om du har følt et spesielt ansvar for å gi ut informasjon om treningsvanene dine? - He-he. Det kan det virke som om dere journalister også har følt. Shabana Rehman: Egentlig skulle det bare være et kort intervju med en ung, fremadstormende standupkomiker. Det ble det ikke. 15. januar 2000 preget 23-årige Shabana Rehman fra Karachi og Holmlia forsida av Magasinet, og åtte sider på innsida. På sju av sidene hadde hun klær på seg. Den siste sida var hennes egen idé. Noen ifører seg eksplosiver rundt magen når de skal fremme en sak, poengterer Shabana Rehman. Andre kler av seg til trusa og smøres inn med norske nasjonalfarger.«Dette er ikke et PR-jippo,» forklarte hun journalist Trude Ringheim, som intervjuet henne over fire uker, «det er politikk.»I dag er Shabana Rehman lei av å forklare bildet, og sier kort:- Det var et politisk stunt. Det ble debatt, og det var det jeg ønsket.9. november 2002 var hun på forsiden av Magasinet på ny, denne gang ikledd nisselue, sittende på en utedo. Siden sist hadde hun blitt sommervikar i Dagbladets lederavdeling, og fast spaltist ellers i året. Da hun vant Fritt Ords ytringsfrihetspris, konstaterte vi at «kringsatt av fordommer har Shabana Rehman gått inn i sin tid og kjempet for menneskets verd». Utedobildet ble seinere distribuert som julekort til Dagbladets ansatte. - Har det til tider blitt litt mye Dagbladet, synes du?- Nei. Folk har skrevet i Dagbladet mye lenger enn det jeg har levd. Jeg har bare så vidt begynt å skrive, og mer skal det bli. Dagbladet har vært med meg hele tida, og jeg har følt meg veldig hjemme der. Men det er standupkomiker jeg er blitt, det er det som er karrieren min. Det jeg har gjort, er å kombinere underholdning og debatt. Sånn sett er jeg vel akkurat like schizofren som Dagbladet. Aksel Hennie: - Er det du som var med i «Buddy»?Barna på Bolteløkka skole kikker nysgjerrig på Aksel Hennie (28). - Nei, det var hun, det, ljuger Hennie, peker på journalisten og går litt fortere.- Det er en merkelig greie, det der å bli kjent, mumler han.- Så du har ikke blitt vant til det ennå?- Nei.Uka etter at disse bildene ble tatt har «Uno» premiere. Nå er Henies regidebut sett av over 200000 nordmenn, og Aksel er superstjerne. Men denne dagen tidlig i september før «Uno»-sirkuset for alvor tok av, følte ikke Aksel det helt sånn. Idet han entret gymsalen og fikk øye på de andre kjendisene, nøler han og ser usikker ut til tross for at han har vært portrettert i så å si samtlige aviser og ukeblader, inkludert Magasinet. - Neimen, hvorfor sa du ikke at det var sånne folk som kom? Da hadde jeg tatt på meg dress. Jonas Gahr Støre:- Et portrett er ikke eksakt vitenskap. Snarere en stemning, sier Jonas Gahr Støre.Kanskje derfor oppleves det skremmende for mange å bli portrettert og at noen viser hele Norge hvordan du oppfattes.- Det er ikke alltid at produktet som kommer samsvarer med bildet du hadde i hodet. Det er ikke jeg som sitter med linsa. Jeg hadde jo lest gjennom sitatene og visste det var riktig. Men de sidene som ble løftet fram, var andre enn de jeg framhevet selv, sier generalsekretæren i Røde Kors.- Stillingen tilsier en nøkternhet i omgang med medier, sier Jonas Gahr Støre.Tittelen som beskrev ham i intervjuet, kan ikke kalles nøktern.- Hva synes du om å bli kalt «Lidenskapens prins»?- He he. Lidenskap er aldri galt. Vi kan aldri få nok av den. Wenche Foss:- Nei du, så mange søte mennesker du har samlet! utbryter Wenche Foss idet hun ankommer fotograferingen. Hilser på alle. Selv har hun stilt opp i to artikler i Magasinet. Den ene hadde tittelen «Førstedamen», den andre «Forbildene», hvor hun figurerte sammen med Gro Harlem Brundtland og Eva Joly.- Hvordan er det å bli presentert med slike store ord?- Det er flott, det, vet du. Men alt sånt forplikter, så jeg står på så godt jeg kan, sier Wenche, som aldri har hatt noe vanskelig forhold til pressen gjennom sin legendariske skuespillerkarriere.- Jeg forsto tidlig at det beste er å være seg selv. Morten Abel:I Magasinet har Morten Abel i all hovedsak snakket om én ting: legebesøk. I 1999 hadde han nettopp slått hodet i veggen under en videoinnspilling, og antok at han kom til å utvikle kronisk hodepine. I fjor omtalte vi hans siste video-innspilling, der en syklende Morten Abel veltet og fikk sykkelstyret trykt opp i nedre mageregion. «Vi kom inn med innvollene i en pose,» sa han om legevaktbesøket. - Det er en sånn trilogi jeg jobber med. Når neste plate kommer, tenkte jeg å ta blindtarmen, sier Morten Abel og sier at det var stas å få møte sine to forbilder, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, under jubileumsfotograferingen. Kristin Halvorsen:SV-lederen har figurert i en rekke Magasin-spalter, men hun har ikke deltatt i Ukas dilemma.- Og det er for så vidt greit. For jeg føler at jeg ikke gjør annet enn å trampe rundt i ukas dilemmaer.Hun har en policy om å «stille opp på det meste», bortsett fra rene familiereportasjer. Hun gjorde et delvis unntak da hun avbrøt hytteferien for Magasinets portrettintervju - der mannen, Charlo Halvorsen i NRK, hadde en birolle som en motvillig kelner og sarkastisk anbefalte «alle å gifte seg med en partileder».- Charlo framsto som en sur grinebiter. Det var han kjempefornøyd med. Erling Kagge: Forlagsmannen har blitt portrettintervjuet i Dagbladet ved to anledninger: Først i 1993, etter at han gikk alene til Sydpolen. Og så i fjor sommer, etter at han sammen med forfatter Hugo Lauritz Jenssen mottok et injuriesøksmål for bokutgivelsen «Brent av dragen». I det siste intervjuet snakket han om den «ensidig» negative mottakelsen da han etablerte Kagge Forlag. Trass i dette konstaterte Kagge raust at han «liker sjøl de fleste, og tror at folk i forlagsbransjen innerst inne også liker meg meget godt».- Å anta at man er godt likt, er en fin og besparende måte å gå gjennom livet på, sier han i dag. Kåre Willoch:Du vil aldri lese en hjemme-hos-reportasje om Kåre Willoch. Se og Hør vil aldri få ham opp i badekaret eller få ham til å stille opp på cruise med kona. Men han strakk seg til et portrettintervju i Magasinet i 2001. - Nå er det ikke sånn at jeg er særlig glad i å diskutere egen person i pressen. Jeg må si jeg kvier meg litt for slike portrettintervjuer. Først og fremst fordi det tar så lang tid, sier Willoch.- Og du må være litt personlig..?- Ja, man får jo personlige spørsmål. Men jeg har ingen forpliktelse til å svare, humrer Willoch, som poserte med Lene Marlin for Magasinet.- Det er interessant med Lene Marlin hvordan hun har maktet å gjøre en så imponerende karriere på så kort tid.- Hvilket inntrykk fikk du av henne?- Nå begynner du å nærme deg den typen spørsmål jeg ikke liker å svare på. Men jeg kan si at da jeg møtte henne, forsto jeg enda bedre hennes suksess. Lene Marlin:- Noe av grunnen til at jeg liker å lese Magasinet, er at det går litt i dybden. Vi snakket jo om en del seriøse ting da jeg ble portrettert, og jeg kan nok ha blitt oppfattet som mer skjermet enn tidligere. Men jeg følte absolutt ikke det. Jeg likte intervjuet veldig godt, mye fordi det ble mer som en samtale, sier Lene Marlin om intervjuet fra desember i fjor. Ari Behn:Da Ari Behn stilte i Magasinet for et år siden, sto det uthevet «Jeg hører ikke hjemme noe sted».- Har du funnet deg mer til rette nå?- Jeg kommer aldri til å høre hjemme noe sted - annet enn sammen med jentene mine, sier Ari Behn, som ikke hadde noe imot å stille opp i Magasinet.- Jeg har alltid vært svak for Hege Duckert og synes hennes mediebaby er blitt en søt liten pike som fint klarer seg i jungelen av skrikende, siklende bastard-unger som slåss om oppmerksomheten i Medie-Norge. Skuffelsen var derfor stor da hovedavisa brukte intervjuet som unnskyldning til å smøre det utover forsida. Men det var sikkert fortjent. He-he. Åsne Seierstad:«Åsne Seierstad lovet seg selv en Gucci-drakt hvis hun overlevde krigen i Afghanistan,» sto det på forsida av Magasinet 12. januar 2002.- Jeg hadde ligget i ei skyttergrav i fem timer, med kulene susende over hodet, og var så redd som jeg aldri før har vært i mitt liv. Hvis du skal overleve det mentalt, kan du ikke bare tenke «nå dør jeg, nå dør jeg, nå dør jeg». Du må finne en måte å distansere deg på. Så jeg forestilte meg at jeg bladde i et imaginært moteblad og tenkte «Oi, den drakta så fin ut,» sier hun.- Jeg kunne sagt at jeg bare lå og telte sauer. Men det hadde vel ingen giddet å sitere meg på. Mia Gundersen:- Å nei! Da får jeg ikke vært med på gruppebildet. Jeg må rekke et fly.Mia Gundersen (42) har akkurat ankommet Bolteløkka skole med medbrakte kjoler og sko. Hun sier hun har gledet seg til i dag, men nå viser det seg at en jobb har dukket opp i siste liten. - Det er sånn det er når man er frilans, sier hun, og får lagt sminke og ordnet hår.Hun ikler seg et antrekk fra Arne & Carlos, og poserer verdensvant sammen med Julie Ege før hun må løpe.- Julie er så hyggelig, livlig og virker så trygg på seg selv. Jeg får bare mer og mer sansen for damer i den alderen, sier hun på telefon noen uker seinere.Hun forteller at hun syntes hun så litt tjukk ut på coveret til Magasinet i forbindelse med rollen som Evita, og at hun fikk flere henvendelser etter portrettintervjuet som sto i Magasinet i 1999.- På mange måter hadde journalisten gjort leksa si litt for godt, og var veldig opptatt av hvordan jeg tidligere hadde blitt framstilt som dum og blond. Han tok veldig fatt i de kritiske tingene, og det irriterte mange. Jeg tror problemet var at han var ett hakk for seint. Folk hadde begynt å få en annen oppfatning av meg, sier Mia.- Men jeg synes Magasinet er veldig bra. De går litt dypere i ting.Julie Ege:- Min første reaksjon var «nei», sier Julie Ege (60) om øyeblikket da Magasinet ringte henne i Kina for å spørre om lov til å trykke bildet av henne halvt avkledd med et blottet bryst som ikke var der lenger. - Men forlaget syntes det var en god idé, så da ombestemte jeg meg.Forsida vant sølv i Mediebedriftenes kåring det året. - Bildet ble tatt hjemme i stua i Hokksund rett før operasjonen som skulle gi meg nytt bryst. Jeg husker jeg ba vennen min om å ta et bilde etter jeg hadde dusjet, bare så vi skulle ha et slags minne om hvordan jeg var da. Flere år seinere kikket jeg gjennom album for å finne stoff til selvbiografien min, «Naken», og da kom jeg over bildet og tenkte: «Det skal jeg jaggu ha med.»- Hva slags reaksjoner fikk du etter at Magasinet trykte det?- Bare positive. Mange syntes det var tøft gjort og sa at bildet hadde et så fint lys. De ble overrasket da jeg fortalte at det bare var et snapshot!Julie trivdes ikke uten bryst.- Det er jo ikke noe pent å se på, og jeg følte meg ikke vel. Det er stor trøst for kvinner å få nytt bryst. Noen føler seg riktignok vel uten bryst, og foretrekker å være sånn - og all respekt til det - men jeg kunne ikke levd uten bryst, sier den tidligere modellen og Bond-piken.- Hvordan er det nye brystet?- Kjempebra. Jeg elsker det. Men det var en smertefull operasjon. Da jeg våknet av narkosen, var det temmelig ømt og vondt. Og siden det er et silikonbryst, er det litt arbeid. Det må masseres hver dag. Men dette er ikke noe jeg ville gjort hvis jeg ikke måtte. Jeg har ingen følelser i det nye brystet bortsett fra huden.- Hva slags forhold har du til Magasinet?- Jeg kjøper alltid Dagbladet, og i hvert fall i helgene. Det er liksom «min» avis. - Hvordan var det å stille opp på dette gruppebildet?- Det var så deilig å bli stylet igjen. Jeg ble så fin på håret! Og det var så masse søte mennesker som var med. Nei, det var fest på en hverdag. Jens Stoltenberg:Noen ganger blir Jens Stoltenberg deprimert. Det er de gangene han ikke får til IQ-trimmen på nest siste side i Magasinet.- Jeg liker den typen spørsmål, fordi jeg får utfordret meg selv, sier Stoltenberg.Helt til han ikke klarer å svare. - Ja, jeg kan bli skikkelig irritert. Da begynner jeg å lese neste avis.Ikke så få ganger har Jens sett sitt eget ansikt være tema i de omfattende reportasjene. Aller best husker han en gang da han ble avbildet til Magasinet.- Det var noe med ballonger og Sognsvann. Det ble fine bilder. Men jeg husker ikke helt saken, sier Stoltenberg.Vel, vel. Ballongbildet hørte til saken der Jens Stoltenberg i en undersøkelse var kåret til mannen flest ville ha som far til sine barn. Eva Joly:Da Eva Joly (59) ble portrettert i Magasinet i september i fjor, var hun fortsatt i kultursjokk etter 38 år i Frankrike. - Har du blitt mer vant til det norske liv?- I Norge må du leve som en nordmann for å trives. Du må kjøpe deg gode norske sko, ikle deg praktiske, varme klær og begynne med sport. Spesielt etter at jeg begynte å trene har livet blitt bedre.- Er det noe du fortsatt ikke liker?- Bygninger uten heis.I januar i år ble hun utnevnt til et av Norges største forbilder sammen med Gro Harlem Brundtland og Wenche Foss i Magasinet.- Det gjorde inntrykk, samtidig som det forundret meg. Hvordan var det mulig etter så kort tid? Men jeg var svært beæret og stolt. Ingrid Lorentzen:På coveret tronet ballerinaen på ei seng av rosa tåspissko. Alle tilhørte Lorentzen. Da Magasinet dro, sto hun igjen med drittjobben. Å pare noen hundre ballettsko som nå lå hulter i bulter i en kurv. Hun kan skille dem fra hverandre og si: «Dette er en sko til andre akt, og dette er en sko til tredje.» Hun vet hvilke som er harde og litt hardere, og merker dem med små symboler. Tåspissene hennes har gått i nærkamp med hver eneste en. Man lærer å kjenne sin fiende.- Alle skoene har sin personlighet. Hvilken sko jeg skal bruke til hvilken forestilling, opptar enormt mye av min tankevirksomhet, ler Lorentzen.Først noen måneder seinere hadde hun orden i sysakene.- Jeg likte veldig godt det bildet. Det var en artig idé, og Agnete Brun er en fantastisk god fotograf.Likevel var det tøft å se oppslaget. Bildet kom på forsiden av Dagbladet. Alle hun kjente kom til å lese det.- Jeg vil selvfølgelig bli sett for det jeg gjør. Noen dager er det kjekt med et klapp på skuldra. Andre dager har jeg bare lyst til å være alene og famle med skoene mine. Jeg var egentlig ganske utenfor den helga, sier Lorentzen.På forsiden sto det at Ingrid Lorentzen snakket om bruddet med Otto Jespersen, og den nye forelskelsen. Ryktene om skuespiller Paul Ottar Haga.- Akkurat de tingene jeg ikke hadde snakket om. Jeg snakket jo også en del om konkurransen i ballettmiljøet, og hvor hardt det har vært. Men intervjuet viser jo et utdrag fra en samtale på fire timer. Selvsagt har det ikke vært en dans på roser, men jeg var redd for å bekrefte myten om at det er så innmari tøft på toppen. Det er ikke sånn. Folk i min bransje har omsorg for hverandre.Reaksjonene lot ikke vente på seg.- Det var alt fra positivt til mindre positivt, men ingen var så negative som jeg fryktet. Jeg var mer redd i forkant enn jeg hadde grunn til, sier Lorentzen.- Det er jo stas å bli tegnet og portrettert. Men det er jo ikke komplett. Et portrett blir aldri en biografi. Heldigvis. kine.b.hartz@dagbladet.no ingvild.wedaa.tennfjord@dagbladet.no simen.gonsholt@dagbladet.no