550 flyktninger og masse bråk

VADSØ: 6200 innbyggere. 550 flyktninger. Slikt blir det penger av. Og masse bråk.

I VADSØ I FINNMARK er flyktninger millionbutikk. Av kommunens 6200 innbyggere, er 550 flyktninger eller asylsøkere. Dette gir kommunen elleve millioner ekstra i kommunekassa årlig. Men i år ble det bråk. Et slagsmål på et utested utartet til gjengkrig mellom lokale ungdommer og innvandrerne. Er det verdt pengene?DET HELE BEGYNTE natt til 13 april i år. Utenfor utestedet Pinto\'s ble en 18 år gammel afghansk gutt banket opp av tre norske ungdommer. Det gikk hardt for seg, han ble sendt på sykehus. Like etter kom 18-åringens eldre bror for å ta hevn. Han grep tak i den han trodde var en av gjerningsmennene, Alexander (Alex) Ranheim (20), og dro til ham. Alex slo tilbake, og snart kom også vennene hans til for å hjelpe til. Afghaneren ble tvunget til å rømme. Han la på sprang ut i den svarte, kalde natta.- Du skulle sett ham. Han så pinadø ut som Ben Johnson der han løp av gårde, forteller Alex\' kamerat, Stig Arne Dahl (21).Men nordmennene ville ha hevn. En mobb samlet seg i Vadsø sentrum for å finne afghaneren. Mannen de til slutt tok, havnet på Kirkenes sykehus med livstruende skader. I ettertid viste det seg at han de tok var en uskyldig mann. Han fikk juling fordi han befant seg på feil sted til feil tid - utenfor Oscarsgata flyktningmottak. Omlag halvparten av flyktningene i Vadsø er asylsøkere bosatt på mottaket, som er en privat bedrift. De resterende har fått innvilget oppholdstillatelse og er bosatt i privatboliger i kommunen. Det er disse integreringspengene er øremerket til. Til sammen utgjør de en gruppe på rundt 550 flyktninger. I kjølvannet fulgte dager med dramatikk. I påsken utartet konflikten med vold, steinkasting og opptøyer. Flyktninger sto sammen, og opererte i grupper.KONFLIKTER MELLOM FLYKTNINGER og lokale grupperinger er hverdagskost i mange norske småbyer, men i Vadsø utartet det seg spesielt. Er 550 flyktninger for mange for kommunen?- Nei, mener sosialsjef Helge Roald. - Dette kunne skjedd om det bare bodde 50 flyktninger her.Vadsø huser Nord-Norges største asylmottak og kommunens mottakspolitikk ble ikke utformet i går. Flyktningene har kommet over tid. Så seint som i 2001 vedtok bystyret å øke antallet bosatte flyktninger med 30 hvert år fram til 2004. I 2002 satt kommunen igjen med 8,6 millioner i rent overskudd fra integreringspengene, eller 48000 per flyktning.- For oss er innvandrere både god politikk og god butikk, uttalte daværende ordfører Anne Strifeldt Ballo til Dagbladet. I 2003 hadde Vadsø kommune inntekter på 30 millioner kroner i integreringstilskudd fra staten. 19 millioner kroner ble brukt direkte på flyktningtjenester - resten gikk til å tette andre hull i kommunekassa.Mens andre norske kommuner sliter med å tjene noe som helst på asylsøkere, er flyktninger millionbutikk i Vadsø. Hvordan får de det til?- Vi har satset på å bruke ressurser på å forebygge sosiale problemer og har bygd opp en flyktningtjeneste med lang erfaring og høy kompetanse, forklarer sosialsjefen.- Burde ikke alle pengene brukes på integrering? - Lykkes en med integreringen og gjør flyktninger raskt selvhjulpne, får kommunen reduserte kostnader, og man slipper sosialhjelpsutgiftene. Overskuddet vil trolig heller øke enn minke. Hvorfor skulle det være galt? Gode økonomiske resultat skyldes først og fremst at vi har brukt tilskuddene fra staten slik de er tiltenkt, svarer Helge Roald.- Er det for mange flyktninger i Vadsø? - Det er delte syn på det. Jeg mener vi greier oss godt, og at det fortsatt er rom for flere, sier sosialsjefen.PSYKOLOG JENS JENSENIUS kom til Vadsø kommune i 1999. I august slutter han i jobben som teamleder for enslige mindreårige flyktninger. - Fra 1997 til 2003 kom det 1700 asylsøkere og flyktninger hit. Når en tar imot så mange, påvirker det både de som kommer og lokalbefolkningen. Noen av de 180 afghanerne klager over at de er for mange, og at det er vanskelig å bryte ut av gruppa og bli kjent med nordmenn. Jeg frykter at dette vil slite på lokalbefolkningen, og at de skal slutte å engasjere seg.ETTER EPISODEN som startet ved utestedet Pinto\'s har Alex Ranheim stått fram og bedt om unnskyldning for at han bidro til vold.- Ja, jeg slo tilbake. Men ikke fordi jeg er rasist. Det kunne vært hvem som helst, og det var jævlig dumt. Jeg var veldig full, sier 20-åringen, som opprinnelig er russer, oppvokst i Alta.Sammen med kameraten Stig Arne har han funnet seg til rette i en salong på kafeen S\'okey.- Det var bare sånn det ble. Kunne like gjerne vært en gjeng fra Nesseby. Men det ble altså flyktninger. Rasistisk var det ikke, sier Dahl.Han hevder han ikke utøvde vold, han var bare med. Det har gått noen måneder nå. Stig Arne legger armene i kors og strekker beina under kafébordet. Han rynker panna.- Skal jeg være helt ærlig så bor det vel en liten rasist i oss alle, men verst synes jeg flyktningene selv er, fastholder 21-åringen.- Hvorfor det?- Du ser hvordan de reagerte. De slengte stein etter bilene til helt uskyldige, til og med barnefamilier, svarer Dahl.I EN SLITT SOFA sitter afghanske Saod Torabaz (18), med kritthvitt glis, dyre merkeklær, og store mørke øyne. TV-en summer i bakgrunnen. Det var Saod som først ble slått ned utenfor Pinto\'s, det var hans bror som så ut som Ben Johnson.- Jeg står opp utpå dagen, spiser litt, tar meg kanskje en tur i klesbutikken for å se om de har fått noe stilig, leker med datamaskinen, tegner litt, ser på tekst-tv. Og så legger jeg meg ved 04-tida om natta. På den måten sover jeg vekk det meste av formiddagene, forteller Saod.- Du kjeder deg?- Ja, det er ikke så mye å ta seg til. Jeg har søkt på jobb. Blant annet på Rema 1000, men jeg fikk aldri svar, forteller han.- Det var bedre i Kirkenes, sier Saod.- I Kirkenes?- Jeg gikk på folkehøyskole der hele dette skoleåret. Lærte meg norsk kjempefort, og fikk veldig mange gode venner. - Men nå vil du flytte?- Jeg skal det, over sommeren.- Hvor da?- Kanskje til Drammen. Dit skal resten av familien. Jeg synes Drammen høres bra ut, sier Saod Torabaz.Slagene husker han godt. 18-åringen pådro seg hodeskader under påskeferien hjemme hos foreldrene.- Plutselig angrep en fyr meg. Så ble de tre. Jeg ble redd, og var det også lenge etterpå. Jeg går ikke på Pinto\'s så ofte nå lenger, forteller Saod.- Det ble mye bråk av dette?- Ja. Mange var redde for hva som ville skje, og folk var også redde for hva Vadsø-folk mente, forteller Saod.ONSDAGEN ETTER SLAGENE innkalte kommunen til forsoningsmøte. Saod Torabaz møtte Alex Ranheim og Stig Arne Dahl. Partene tok hverandre i hendene. De skværet opp.- Jeg gjorde det for å få slutt på bråket, selv om jeg egentlig var uskyldig innblandet. Jeg ble en syndebukk, og utpekt som hovedmann, sier Alex.- Angrer du på at du stilte opp?- Nei. Det var vel nødvendig. - Jeg har fått noen kommentarer, men angrer ikke, tilføyer Stig Arne Dahl.At det ble tatt grep så tidlig, var fornuftig. Det kan Åge Harila (21) skrive under på. Noen dager etter bråket på byen var han og noen kamerater ute i sin Chevrolet Astro. Ved en rundkjøring traff han på en horde mennesker som viste seg å være hevnlystne flyktninger. Harila hadde ikke vært på byen helga det skjedde. Ved en feil ble han angrepet. Stein og slag haglet mot bilen. Frontruta ble knust, og Åge fikk glasset i fanget. Han tok det hele opp på MMS-telefonen sin. Lyden ble spilt av på radio. - Jeg var skitredd, der jeg satt med knust glass over meg. De var jævlig mange. Kanskje så mange som 100, forteller Åge, og viser fram skadene på bilen sin.Frontruta ble knust, og karosseriet fikk flere hull. Bilen hans fikk skader for over 30 000 kroner. - Jeg tror det kommer til å skje igjen. Flyktningene er veldig mange, og de har lite å gjøre. Arbeid er det ikke engang til mange av oss som allerede bor her. Det eneste Vadsø kommune tenker på er å tjene penger, sier Åge, som har flere kamerater som er flyktninger.- Så seint som nå i helga var det bråk mellom nordmenn og flere asylsøkere, tilføyer han.Åge jobber i farens entreprenørfirma. På fritida pusler han med nettstedet www.sprett.net. I kjølvannet av påsken gikk debatten brennhett rundt den etniske konflikten. I et av innleggene skriver en ungdom: «Har hørt masse skumle rykta om at afghaneran bokstavelig talt skal dræpe folk som e involvert. Æ e dritredd, seriøst! Syns folk burde passe sæ jævlig i hælga.»I et annet : «Dette e vel egentlig et godt eksempel på ka som skjer når man pakker altfor mange asylsøkera på altfor lite plass.» - Lord-HawkPÅ OSCARSGATA MOTTAK reagerte folk da historien om skadene på Åges bil ble kjent. Emal Dawar (32), som leder samarbeidsrådet, et organ for integrering av flyktninger og asylsøkere i Vadsø, trommet i gang innsamling for at Åge skulle få reparert skadene. - Det ble begått feil på begge sider. Og det var viktig å få gjort opp, sier afghaneren i Bygger\'n-kapsen på jobb i trevarehandelen.Per Yngve Christensen humrer. Han er daglig leder ved Oscarsgata mottak. På kontorpulten foran ham står innsamlingsboksen som ble laget. En rød pappeske med en bil på toppen.- En lur strategi. Samme dag som vi hadde basisutbetaling til beboerne på mottaket, satte vi fram denne boksen. Pengene strømmet på. Noen ga flere hundre kroner. Det er veldig mye når du får 2700 kroner i måneden, understreker Christensen, som har langt fartstid i flyktningbransjen.- Er det for mange flyktninger i Vadsø?- Det er ulike synspunkter på det. En gang på midten av 90-tallet ble det diskutert tak. Da var det cirka 300 asylsøkere og bosatte flyktninger i byen. Nå er det jo nesten dobbelt så mange, svarer han.- Og det merkes?- Det er klart. Spesielt på velferdstilbudene tror jeg innbyggerne i byen har lagt merke til at antallet er høyt. Før pleide Vadsø-folk å gå på folkebadet, men nå holder en del seg unna fordi badet er opptatt av flyktninger. Det er synd, sier Christensen.POLITIMESTER KJETIL HAUKAAS følger utviklingen fra sitt kontor i Kirkenes. Han oppfattet påskeopptøyene som et akutt problem.- Å gripe tak i dette er mer enn en politioppgave. Det at man har ei stor gruppe flyktninger, og en sammensetning der det er mange unge menn, gjør at det finnes noen latente konfliktproblemer man bør være obs på. - Kan dette skje igjen?- Åpenbart. Men jeg håper vi slipper det. Øyvind Fuglerud leder migrasjonsgruppa i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). - Spørsmålet er hva samfunnet kan tilby. Er det en kamp om knappe goder som jobb, hus og damer, kan det lett utløse konflikter som gjør etnisk opphav relevant, sier Fuglerud.Ifølge ham er ikke Vadsø unik i Finnmark.- Det er nok asfaltert mange kilometer vei i Finnmark for integreringstilskudd, uten at det er noe galt i det isolert. Det viktige er at mottaket kommer hele samfunnet til gode, og at man greier å integrere flyktningene. Er det knapphet på goder, mener jeg likevel det går et tak for hvor mange man bør ta imot, sier Fuglerud.VADSØ TRUES av fraflytting. Og sannheten er at bare et fåtall av flyktningene og asylsøkerne blir. Kommunen har problemer med å tilby folk arbeid. Derfor reiser de fleste når de har lært seg norsk. Vadsø er en tran-sitthavn, noe sosialsjef Roald ikke legger skjul på.- Vår rolle har vært å bidra til å kvalifisere flyktningene slik at de kan bli økonomisk selvhjulpne og integrert i arbeidslivet. For å få det til fokuserer vi på norskundervisning, kvalifisering til arbeid og sosial trygghet, sier Roald.- Det er vel ingen enkel jobb? - Nei, men den er nødvendig og ressurskrevende. Vi kan helt sikkert bli bedre både når det gjelder språkopplæring, yrkeskvalifisering og sosialt forebyggende arbeid. Vi tror det er mulig uten at overskuddet av flyktningarbeidet blir mindre. Han erkjenner at arbeidsledighet er et problem for Finnmark, både for flyktninger og innfødte. - Men vi mener vi bidrar til å løse en nasjonal oppgave kommuner som etterspør arbeidskraft ikke kan løse alene. Mange av kommunene bosetter få flyktninger på grunn av press i boligmarkedet. Om kommuner som Vadsø sa nei til å bosette flyktninger, vil alternativet være at flyktningene ble boende enda lenger på asylmottak. Det viktigste er at kommunen klarer å tilby gode kvalifiseringsprogram og at det satses på sosialt forebyggende arbeid. Om noen tror at en kan tjene lettvinte penger ved å neglisjere disse ressurskrevende oppgavene, tar de feil, mener Roald.PSYKOLOG JENSENIUS er betenkt. - Jeg ser en risiko for at flyktningene blir ei gruppe av fremmede, som blir tålt, men som ikke opplever reell integrasjon. I mine øyne ville det vært bedre for begge parter om målsettingen var at her skal de bli, her skal de få venner og slå rot.- Hvor mange asylsøkere og flyktninger tåler et lite samfunn?- Fire- fem prosent, kanskje? Men det er alt ettersom. Jeg synes Vadsø har vært flink til å ta imot flyktninger, men det går en grense for alt.Noen flyktninger blir i kommunen. I garasjeåpningen på Leos Mekaniske Verksted knitrer det fra et sveiseapparat. Bak maska finner vi Leonardo Londono (31). Han kom til Vadsø på slutten av 90-tallet. For tre år siden overtok han verkstedet.- Arbeid er helt nødvendig. Men nå går det bra, og jeg vil bli boende i Vadsø. Jeg elsker naturen her, og bruker den for alt den er verdt. I forhold til Colombia, er det uansett rolig her, mener Leo.DET ER LANGT MØRKERE hjemme hos den kongolesiske familien Mayembe. Seksbarnsmoren Ugumba (39) sitter i skinnsofaen. Hun snakker lite norsk, og er arbeidsledig. Ektemannen Lutanda (37) snakker litt norsk, men heller ikke han har lyktes i å få seg jobb.- Det er vanskelig, erkjenner den tidligere læreren.Barna greier seg bedre. Fire av sønnene spiller fotball, og etter under et år i Norge snakker de godt norsk. Men også de har fått ublide møter med Vadsø-samfunnet. Hussen (10) ble for noen måneder siden angrepet av to eldre Vadsø-gutter. Han kom gråtende hjem. Historien var toppsak på lokalnyhetene.- De slo ham begge to. Ei jente ba dem stanse, men de ville ikke, forteller storebror Sefu (15).- Det går bra nå. Alt ordnet seg, sier faren. Idet vi går kremter han:- Det er noe jeg lurer på.- Ja?Lutanda veksler noen ord med kona Ugumba.- Kan du ikke skrive at kona mi så gjerne vil ha en venn?Hun ser på oss, og nikker forsiktig. - Og så trenger jeg arbeid. Vi trenger begge arbeid, sier Lutanda.PINTO\'S HAR HOLDT DØRENE åpne i en mannsalder.- Da bosnierne kom, var det slåssing hver eneste helg. Etter det har det i grunnen vært rolig, mener bartender Sten Gunnar Johnsen (42). Han tror den eksplosive stemningen var tilfeldig.- Det er ikke bare greie gutter i Vadsø, sier han.- Du har en del gjester som er flyktninger?- Ja, bevares. Vi har stengt biljarden i helgene.- Ja vel?- Bordet står ved siden av jentetoalettet, og de tør ikke gå på do når det er samlet så mange enslige menn der nede. Det samme gjaldt enkelte av våre ansatte. De torde ikke gå på lageret.- Men etter at vi innførte helgestengt, har det gått greit, forteller Johnsen.Somalieren Jamalow Noor (24) står bak disken i resepsjonen på Oscarsgata mottak. Han har tenkt veldig mye på det som skjedde. - Det finnes råtne epler overalt. Men det ingen av oss må glemme er at vi stort sett har det mye bedre her enn der vi kom fra, sier han.- For meg handler det om å finne en eller annen mulighet til å kunne gi noe igjen til det norske samfunnet. Men det er ikke lett, ikke her. - Hva kunne du tenkt deg å gjøre, da?- Jeg? Jeg kunne faktisk tenkt meg å jobbe i fiskeindustrien, svarer Jamalow.Det er lenge siden Vadsø levde av fisk.ALEX RANHEIM TRÅR på gassen. Diesel-Passaten fyker gjennom sentrumsgatene i Vadsø, med Britney Spears i høyttalerne. Bilen har han og Stig Arne lånt. Kameratene har tatt oss med på sightseeing. Vadsø bader i midnattssol. På Vadsøya stopper vi for en røyk. Karene ser på vidunderet.- Jeg skal kjøpe meg bil når jeg får meg jobb, sier Stig Arne Dahl.Alex er heldigere. Han har deltidsjobb på Rema 1000. anders.opdahl@dagbladet.no

Stillingskrig: Episoden Saod Torabaz var involvert i, førte til en kortvarig, men farlig stillingskrig mellom flyktninger og <EP>lokale ungdommer. I bakgrunnen sparker hans tiårige lillebror Walid fotball.
Her startet bråket: Saod Torabaz (18) på puben Pinto\'s, hvor han ble <TH><TH>slått ned. Jeg går ikke her ofte nå lenger, sier han. Nå vil han flytte, kanskje til Drammen.
Ba om unnskyldning: <YR> Stig Arne Dahl (21) og Alex Ranheim (20) ba om unnskyldning etter det skjebnesvangre slagsmålet natt til 13. april. - <TH>Det var nødvendig, mener Alex.
Opptøyer: Åge Harila (21) ble angrepet av en horde sinte asylsøkere. Selv anslår han dem til nærmere 100. Bilen hans ble skadet for mer enn 30<TH>000 kroner.
Tjener godt: Sosialsjef Helge Roald vil ikke ha noe tak på antall flyktninger. Til høyre Bård Grinnhaug, leder for flyktningteamet.