Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

56 års kamp for palestinerne

Yasser Arafat startet kampen allerede før staten Israel ble opprettet.

SEIGLIVET. Selv sier Arafat (75), som egentlig heter Mohammed Abdel-Raouf Arafat al-Qudwa al-Hussaini, at han er født i Jerusalem, men antakelig er det riktige Kairo. I alle fall er fødselsattesten funnet ved Universitetet i Kairo samtidig som hans egen biograf Alan Hart også står på dette. Kritikerne mener han bruker sin offisielle fødeby som ledd i kampen for å oppnå sine politiske mål. Yasser-navnet skal han ha tatt for å ære et arabisk offer for britene. Han vokste opp og tok utdannelsen sin i Egypt. DE MUSLIMSKE BRØDRENE. Mens han studerte ved universitetet i Kairo var han aktiv i studentorganisasjoner og var med å grunnlegge Fataha-begevelsen for å kjempe mot Irasel på 50-tallet. Siden har han overlevd utallige attentatforsøk, krig og flykrasj. I 1992 spaserte han ut av flyvraket som datt ned i Libya-ørkenen. KRIG. Allerede før han var 17 smuglet han våpen til palestinere for å knuse jødene og britene. Da han var 19 forlot han studiene ved Universitetet i Kairo for å kjempe mot israelerne i Gaza. Etter at Israel ble opprettet søkte han om visum for å studere i Texas. Men han fortsatte å brenne for Palestina, og dro tilbake til Kario der han ble en slags leder blant de palestinske studenene. Arafat kjempet på Egypts side under Suez-krisen og den påfølgende krigen mellom Egypt og Israel. Etter Suez flyttet Arafat til Kuwait der han fikk jobb som sivilingeniør og startet opp sitt eget firma. I 1953 sendte Arafat et brev til en egyptisk leder. Det var ikke langt og skrevet med hans eget blod: «Ikke glem Palestina». OPPRØRERNE SAMLET SEG. Sammen stiftet vennene Fataha-bevegelsen i 1958, en undergrunnsbevegelse av ulike hemmelige celler som ble stadig mer militær. Arafat har selv erfaring med eksplosiver. I 1967 hadde Israel knust den arabiske motstanden og tatt både Vestbredden og Gaza. Bare Fatah-bevegelsen ga motstand. De organiserte faste raid inn i Israel fra Jordan. I februar 1969 ble Arafat valgt til leder i PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen som samlet en rekke opprørsgrupper. Fatah utgjorde en av de best organiserte gruppene i den nye organisasjonen som hadde base i Jordan. Her organiserte de nærmest en stat i staten. I 1970 ble Arafat og hans medhjelpere kastet ut av Jordan av kong Hussein. De søkte ny havn i Libanon og senere i Tunis etter at Israel invaderte Libanon i 1982. Under Arafats ledelse gikk PLO langt for å oppnå suksess, blant annet tok de i bruk flykapringer og andre voldshandlinger. USA etterforsker Arafats rolle i mordet på to av deres diplomater i Khartoum i 1973. Den dagen stormet åtte medlemmer fra Svart september ambassaden og tok tre gisler, blant dem den amerikanske ambassadøren, som dagen etter ble drept. Blant materialet FBI sitter på skal finnes deler av samtaler der Arafat skal ha beordret drapene. Fra Arafats side benektes dette. Arafat skulle snu. I 1974 talte Arafat palestinerne sak fra FNs talerstol i New York. SÅNN RENT PRIVAT er det ikke mye å forteller om Arafat, som bruker det meste av sin tid på kampen for Palestina. Oppdragelsen fikk han av sin søster og en onkel, moren døde tidlig. Far hadde han ikke hadde noe godt forhold til, han møtte ikke opp i hans begravelse på 50-tallet. Selv giftet han seg sent i livet med Suha Arafat, som er kristen palestiner. Sammen har de en datter, som bor sammen med sin mor i Paris. Suha har blitt fransk statsborger, og paret skal ikke ha noe lidenskapelig forhold, bortsett fra at Arafat støtter opp om Suhas ekstravagante livsstil i den franske metropolen. Nok penger har han. Forbes estimerte i 2003 formuen til minst 300 millioner dollar, og dermed havnet han som verdens sjette rikeste det året på konge/despot-lista. Israelsk etterretningssjef Aharon Ze\'ev på sin side sa i 2002 at Arafat 1,3 milliarder dollar. NYE PLANER. I en tale i FN i 1988 Geneve erklærte han at PLO skulle slutte med terrorisme. Året før startet intifadaen på Vestbredden. Arafat ledet nå møtet i Det palestinske nasjonalrådet, et parlament i eksil, som proklamerte opprettelsen av staten Palestina på Vestbredden og i Gaza. I 1993 anerkjente palestinerne staten Israel, og Arafat var arkitekten. Året etter fikk Arafat Nobels fredspris sammen med Shimon Peres og Yitzhak Rabin etter Osloavtalen. I 1996 ble det første valget i de palestinske selvstyreområdene avholdt, og Arafat ble valgt til palestinernes president med en overveldende majoritet, 87 prosent av stemmene fikk Arafat. UTBOMBET HOVEDKVARTER. I 2001 startet en ny voldsspiral i Israel og Arafat ble nå holdt personlig ansvarlig for volden. Han har i praksis sittet i husarrest i Ramallah på Vestbredden siden. I 2002 knuste israelerne hele Arafats hovedkvarter. Arafat har hele tiden vært den ubestridte palestinske lederen. Ifølge midtøstenekspert Hilde Henriksen Waage ved Prio finnes det ingen som er egnet til å overta etter ham: - Det finnes ingen arveprins, og det har han selv sørget for. Han har brukt splitt og hersk-metoder for at ingen skal kunne utfordre ham, sier hun til Dagbladet.no. Natt til torsdag 11. november 2004 døde Arafat på sykehuset i Paris.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

I FN I 1974:</B> 15. november 1974 i New York.
OMSTRIDT HÅNDTRYKK:</B> Kritikerne raste mens president Bill Clinton fikk Yasser Arafat og Israels statsminister Yitzahk Rabin til å håndriste i september 1993. Osloavtalen var historisk, men senere mislyktes fredsplanene.
RAMALLAH:</B> Her har Arafat oppholdt seg i snart tre år. Og han måtte bli svært syk før palestinerne tok sjansen på å frakte ham ut herfra og til sykehus.
PÅ SYKEHUS:</B> Men i 2001 var det bare snakk om å gi blod.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media