6 kuler per hode

Dagbladet.nos reporter har vært i Kenya der politiet dreper før de spør.

«VENDER DET DØVE ØRET TIL». Myndighetene i Kenya oppmuntrer til omfattende brudd på menneskerettighetene, mener Amnesty. På tirsdag denne uken presenterte organisasjonen «Report 2005» som slår fast at økende politivold er et av de største problemene.

Bare i løpet av mai har politiet skutt og drept 42 unge menn som var mistenkt for å tilhøre organiserte kriminelle grupper. Det er uvisst hvor mange av disse som er uskyldig drept. Dagbladet.nos reporter Lisa Rypeng har selv møtt 7 av disse «gangsterne». Her er hennes fortelling:

JEG MØTER DEM en varm og fuktig maidag, en helt vanlig arbeidsdag i Nairobi. Jeg blir beordret ut i felten for å dekke en «crime scene» i Ngong-provinsen, 20 minutter utenfor Nairobi sentrum.

For å komme meg fram må jeg først bølle meg gjennom et hundretalls nysgjerrige mennesker som har flokket seg rundt åstedet. Noen bøller tilbake, mens andre snapper etter kamerabagen min.

Når jeg endelig har kjempet meg gjennom mengden blir jeg slått tilbake av det mest groteske synet: Rett foran øynene mine, midt på hovedveien, ligger sju purunge gutter og gaper mens øynene stirrer tomt ut i luften. Folkemengden rundt presser på og vil komme nærmere, men de blir slått tilbake av sinte politimenn med lange stokker.

Nølende tar jeg fram kameraet og begynner å fange den brutale virkeligheten. Elver av blod, sønderskutte kropper. Noen har tråkket i blodpølene slik at fotspor i blod farger åstedet. Det er vanskelig å vite hvor en skal trø for å unngå det mest ubehagelige.

POLITIET HAR IKKE HASTVERK med å dekke til de døde kroppene. De skal ligge her å gape til skrekk og advarsel. Likene blir lempet rundt som slaktede dyr, eiendeler blir fjernet og lagt til utstilling på veiens midtstripe: Sju pistoler, fire ekte og tre lekepistoler, pengebøker, kondomer og førerkort, alt til ære for publikum. I dag er stillingen 1-0 til Nairobis politistyrke, og nå viser de stolt fram dagens trofé.

Folk humrer og spøker mens de trør over likene og peker på dem. Det er ingen som uttrykker misbehag over situasjonen. Kun glede.

- HVA HAR SKJEDD, spør jeg en av politimennene.

- Vi ble tipset om at disse gangsterne var på vei til Nairobi sentrum for å rane folk. Heldigvis fikk vi tatt dem før de fikk gjort noe galt, sier han stolt. For å unngå mistanke hadde gjengen dekorert bilen med ballonger slik at politiet skulle tro de var på vei til et bryllup.

«Bryllupsferden» ble ikke lang: På veien foran dem sto 40 politimenn og ventet. 40 politimenn og 42 kuler. 6 kuler per hode.

Jeg er den eneste som uttrykker misbehag. Jeg blir jeg møtt med latter og hån fra mine kenyanske journalistkollegaer. Sinnet erstatter misbehaget. Jeg spør hva de ler av.

Hva er det som er så morsomt med at unge gutter blir regelrett henrettet uten bevis, uten lov og dom?

Hva er det som er så morsomt med at politiet har den frihet til å overse nasjonal lov såvel som internasjonale menneskerettigheter og i tillegg le av det?

Det frydefulle smilet glir over i en alvorlig maske hos en av mine kollegaer.

- Disse guttene blir aldri satt i fengsel. Ingen bevis, ingen arrestasjon, det er noe alle vet. Og alle vet at voldskriminaliteten her er så alvorlig stor at politiet står sjanseløs når det gjelder å bekjempe den på andre måter. Du snakker om brudd på menneskerettigheter. Vi snakker om vern av menneskerettigheter, om vern av våre liv. Uskyldige menneskers liv! Kanskje var det nettopp ditt liv politiet vernet i dag. Kanskje er det nettopp deg som slipper å bli overfalt, ranet, voldtatt og drept av syv monster idet du ankommer porten til ditt hjem i kveld. Eller kanskje midt i Nairobi sentrum på lyse dagen. Du er i så fall ikke alene om å tenke slik. Alle vi andre som står her i dag tenker det samme. Vi føler intet annet enn lettelse, sier han i en småhissig tone.

Så lurer smilet seg fram igjen. «This is Nairobi! Welcome to Nairobi!» De andre journalistene ler med og nikker bekreftende.

VIL IKKE SE. Nasjonal koordinator for Amnesty International Kenya, Miriam Kahiga sier til Dagbladet.no at menneskerettighetssituasjonen i Kenya er langt fra oppmuntrende.

- Vi hadde håp om at vernet om menneskerettighetene skulle bli sterkere etter at regnbueregjeringen Narc tok makten i 2002. I stedet har vi blitt sviktet av en korrupt og handlingshemmet regjering som vender døve ører og blinde øyne mot omfattende menneskerettighetsbrudd.

- Det er et skremmende bilde vi ser i dag: Ikke bare har Narc mislykkes i å stoppe politivolden, de har til og med oppmuntret politiet til å tilsidesette nasjonal såvel som internasjonal lovgivning og etterleve mottoet «skyt for å drepe», sier Kahiga.

PÅ HJEMTUREN er bilen fylt med stillhet. Før den stopper utenfor et hus omringet av to meter høye gjerder titter jeg bak for å se om noen følger etter oss i mørket. Jeg er heldig også i dag. Jeg kommer meg trygt inn bak de beskyttende murgjerdene og puster lettet ut. «This is Nairobi», en hverdag fylt med terror. En hverdag hvor alle går rundt og frykter for sine egne og sine kjæres liv.

- De trenger ihverfall ikke drepe dem. Det hadde vært nok med å gi dem en kule i foten og deretter avvæpne dem, forsvarer Kahiga seg med når jeg konfronterer henne med Kenyas virkelighet.

- Føler du også noen gang lettelse over å se gangsterne tatt av dage, spør jeg henne. Hun blir stille en stund før hun svarer,

- Det er stort rom for forbedring av menneskerettighetssituasjonen i Kenya, og vi sivile har et ansvar for aa presse regjeringen slik at vi en gang kan komme på høyde med internasjonale standarder.

Plutselig må hun haste ut av bygningen. Det hele ble litt for vanskelig og komplisert.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FOLK SAMLET SEG FOR Å SE DE DREPTE: Et drap gjør ikke samme inntrykk i Nairobi. På drapsstedet brøt det ut latter fordi voldsmenn var drept.
SEKS KULER PER HODE:</B> 42 skudd avfyrte politiet før de hadde stilt et eneste spørsmål. De hadde fått et tips om at mennene skulle stjele.
KJEMPER FOR MENNESKERETTIGHETER:</B> Amnestys Miriam Kahiga er ikke fornøyd med situasjonen i Kenya.
INNTRYKK FRA KENYA:</B> Lise Rypeng skriver fra Nairobi.