;(

Semikolonet er på vei ut av språket.

SEMIKOLONET ER I HARDT VÆR i Frankrike om dagen. Det debatteres på radio, en «Komité for semikolonets forsvar» dukket plutselig opp på nett, og avisene i det språkstolte landet mottar forferdete leserinnlegg om rettskrivning og tradisjon.

Semikolonets skjebne i det franske språket er gjenstand for så mye oppmerksomhet at det til og med ble brukt i en aprilspøk på en større nyhetsnettside.

President Nicolas Sarkozy hadde bestemt at det spesielle tegnet skulle bevares for framtida ved at det fra nå av skulle brukes minst tre ganger i all offisiell korrespondanse, lød aprilspøken på nettstedet rue89.

Det er likevel ingen aprilspøk at semikolonet holder på å forsvinne fra det franske språket.

Patriotiske språkinteresserte skriver bekymrede nettkommentarer og avisinnlegg. De drar fram Hugo, Proust og Voltaire for å vise at tegnet er en del av den franske skrivetradisjonen.

Samtidig betegner franske samtidsforfattere semikolonet som overflødig - og skriver i engelsk stil, med korte, poengterte setninger.

- SEMIKOLONET ER UUNNVÆRLIG når man skriver om noe som er sammensatt eller komplisert, sier forfatter, poet og oversetter Michel Volkovitch til The Guardian.

- Det setter ting i rekkefølge, det klargjør. Men det er også godt å ha for å legge til litt mykhet og letthet. Det kan stanse en setning fra å røre bakken eller stoppe opp, det holder setningen våken og i spenn, mener Volkovitch.

I FARE FOR Å UTRYDDES: De færreste av oss bruker semikolon. Kanskje fordi det kan ses på som et unødvendig tegn, kanskje fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal bruke det. I Frankrike debatteres nå semikolonets framtid i språket. Foto: WIKIMEDIA COMMONS/Montasje: DAGBLADET.NO
I FARE FOR Å UTRYDDES: De færreste av oss bruker semikolon. Kanskje fordi det kan ses på som et unødvendig tegn, kanskje fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal bruke det. I Frankrike debatteres nå semikolonets framtid i språket. Foto: WIKIMEDIA COMMONS/Montasje: DAGBLADET.NO Vis mer

De som forsvarer semikolonets eksistens, skylder på at den økende bruken av engelske typografiregler som standard i skriveprogrammer på PC har skylden for at tegnet er i ferd med å forsvinne fra franske spalter.

I stedet brukes semikolonet i PC-sammenheng ofte som skilletegn, for eksempel mellom e-postadresser.

- Og da er neste steg at det blir redusert til et rent emoticon i e-post, sier journalisten og forfatteren Guillemette Faure til den engelske avisa.

«POINT-VIRGULE», som semikolonet kalles på fransk, er en parasitt, mener derimot skribenten, tegneserieskaperen og satirikeren Francois Cavanna.

- Det er en forknytt, smakløs ting, som ikke viser til noe annet enn uklare tanker, usikkerhet og mangel på dristighet, sier Cavanna til The Guardian.

Redaktør og språkekspert Sylvie Prioul har gått gjennom franske utgivelser på jakt etter semikolonet, men forteller til The Guardian at hun bare har funnet det i velbearbeidede lederartikler og debattinnlegg.

- Folk liker det ikke, skribenter er redde for det, journalister bruker det nesten aldri, forteller Prioul.

Språkrådet Académie Francaise har ikke bare kastet seg inn i kampen for å beholde det tradisjonelle semikolonet. Rådet har også listet opp 65 sider med uvelkomne «innvandrerord» i dagligtalen som de mener anglifiserer det franske språket.

KOMITÉ FOR SEMIKOLONETS FORSVAR: Semikolonets støttespillere mener tegnet har en viktig plass i fransk skrivetradisjon, og drar fram store forfattere som Hugo, Proust og Voltaire for å vise tegnets fortreffelighet.
KOMITÉ FOR SEMIKOLONETS FORSVAR: Semikolonets støttespillere mener tegnet har en viktig plass i fransk skrivetradisjon, og drar fram store forfattere som Hugo, Proust og Voltaire for å vise tegnets fortreffelighet. Vis mer

Email, blog og fastfood, blant annet. Og corner, takeaway, coach og supermodel.

Semikolon-skeptikerne i Frankrike velger heller å ta til seg påvirkningen fra det engelske språket - og skriver kortere setninger med flere punktum og færre forvirrende semikolon.

NÅR OG HVORDAN SKAL VI egentlig bruke dette semikolonet? Skal vi bruke det i det hele tatt?

- Semikolon er ett av de få tegnene vi har som på en måte kan ses på som unødvendig. Vi har mindre bruk for det enn punktum og komma, sier Dagbladets språkekspert Helene Uri.

- Men personlig er jeg ganske glad i det! Av to grunner: Jeg syns jeg ofte har bruk for det, for eksempel når jeg skriver skjønnlitteratur. Da kan jeg ha behov for et litt «større» skille enn et komma. I min siste roman bruker jeg en litt gammelmodig fortellerstil, og jeg syns stilen kledde bruk av semikolon, forteller Uri.

- Og så bruker jeg det litt i protest mot de som bruker det feil, medgir forfatteren og språkskribenten.

Ifølge Språkrådet kan semikolon brukes til å lage et lite opphold mellom setninger som hører sammen.

Det skal understreke den nære sammenhengen mellom de to setningene, slik:

;(

Semikolonet er et nødvendig tegn; det er herved bevist.

Eller det kan brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger, slik:

Det nye styret ble: Grete Hauge, leder; Ola Frisk, nestleder; Per Ask, styremedlem; Kari Bakke, varamedlem.

URIS HUSKEREGEL FOR BRUK av det omstridte tegnet er enkel:

- Det er et stort komma eller et lite punktum, en mellomting mellom de to tegnene. Og det som står etter et semikolon skal være en fullstendig setning. Der er det mange som slurver, forklarer hun.

- Er det derfor vi bruker det så lite? Fordi vi er redde for å bruke det feil?

- Kanskje det, men det er jo som sagt et overflødig tegn på mange måter. Jeg tipper at mine to døtre som er skolebarn ikke vet hva det er engang. Vent litt, så skal jeg spørre 11-åringen min.

Her roper Uri ned til datteren på 11, som sitter foran dataskjermen.

- Hun visste hva det var, men har aldri brukt det selv. Og hun hadde ikke lært om det på skolen, gjenforteller Uri.

- Vent litt. Nå ropte datteren min nettopp opp til meg at det brukes som en blanding mellom punktum og komma, ler hun.

Språkeksperten har ikke undersøkt temaet nøye, men sitter igjen med et inntrykk av at semikolonet i større grad brukes i skjønnlitteratur enn i aviser.

- Tegnet blir brukt relativt sjelden i vanlig prosa. Samtidig har det jo fått sin renessanse innen data, i form av skilletegn mellom e-postadresser og som del av smilefjes, sier Uri.

- Er det noen tegn eller språklige trekk som er typiske for det norske språket, men som er på vei ut?

- Jeg kommer først og fremst på ord som er på vei ut, det forsvinner jo norske ord stadig vekk. Men én ting jeg har tenkt på er at det ikke lenger er så mange som setter strek over sju-tallet.

- Er dét særnorsk?

- Det er ihvertfall uvanlig i mange land, men har blitt gjort mye i Norge. I Frankrike skjønner de lite når de får se et norsk sjutall med strek over.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

LIKER SEMIKOLON: Dagbladets språkekspert Helene Uri har en enkel huskeregel for når vi skal bruke tegnet: - Det er et stort komma eller et lite punktum, en mellomting mellom de to tegnene. Og det som står etter et semikolon skal være en fullstendig setning.