80-tallet fra scenekanten

Åttitallsikonet Boy George kan se sitt eget liv utfolde seg på scenen - kveld etter kveld.

1980-tallet er tilbake, i alle fall på scenen. The Venue-teatret i Londons West End byr på «Taboo» - musikalen over homseikonet Boy Georges liv. Mannen med den fargesprakende sminken og den skarpe tunga er nok en gang tilbake, denne gangen som musikalsk teater. Den 40-årige musikeren Boy George har sjøl skrevet musikken til stykket, som er basert på Mark Davis\' bok. «Taboo» handler om Boy Georges ville liv med og uten bandet The Culture Club. Stykket henter tittelen fra den kjente London-nattklubben, og med stykket har Boy George skrevet seg gjennom en personlig katarsis.I musikalen får vi et gjensyn med mannen som gjennom et tiår lekte med musikk, heroin og kjønnsoppfatninger. Og foruten to klassikere får publikum servert 16 nye låter. Handlingen er lagt til Londons clubbing- og diskomiljø, og er en blanding av fakta og diktning. Historien handler om Boy George og skandale-klubbens ville ferd mot stjernene. Stykket skildrer 1980-tallet som kulturelt fenomen, og er en hyllest til den ny-romantiske perioden da London sto i sentrum for musikk og mote. Stykket er ifølge opphavsmannen en ærlig framstilling, og han håper den gir homofile en følelse av historie. Men det var ikke bare et hyggelig gjensyn med fortida. - Det er noen scener som jeg ikke liker spesielt godt å se, sier han til BBC. Det ble arrangert flere audition-runder for å fylle hovedrollen, og valget falt til slutt på skuespilleren Euan Morton. Rollen som den androgyne popstjerna blir Mortons West End-debut, og ifølge Reuters er den unge skuespilleren en tro kopi av Boy George. - Det er rart. Den første gangen jeg så ham i sminkestolen var det nesten skummelt, sier Boy George om hovedrolleinnehaveren. Boy George ble født som George Alan O\'Dowd den 14. juni 1961. Foreldrene var irske Dinah og Gerry O\'Dowd, som slo seg ned i Sør-London. George fant seg aldri til rette på skolen, og avsluttet utdanningen som 15-åring. Han flyttet hjemmefra i 1976, og etter en rekke tilfeldige jobber slo han seg inn på musikken. George og de andre gutta i The Culture Club skrev musikk- og kulturhistorie da de entret scenen i 1982. Bandet besto av en jøde, en svart, en engelsk bølle og en irsk transvestitt, og budskapet om endeløse fester på tvers av hudfarge og livssyn slo an tonen for 1980-tallet. Med sitt kjønnsløse uttrykk og særegne stemme sang og vrikket Boy George de fire gutta inn på verdens musikklister. Med hits som «Do You Really Want To Hurt Me», «Karma Chameleon» og «Time» ble Culture Club en sentral del av det som skulle bli den britiske klubbscenen. Grammy-prisen for «Karma Chameleon» beseglet Boy Georges status som levende popikon. Han ble et symbol for musikkverdenenes avantgardister, med sine hatter, sminke og kvasireligiøse antrekk. De lett nynnbare melodiene med salgbare refreng forførte et ungt poppublikum. Med sin androgyne stil ble vokalisten et sexsymbol for både kvinner og menn, og det ble stadig spekulert over legning og preferanser. Boy Georges sexliv, og egne uttalelser om emnet, opptok sladrespaltister over hele den vestlige verden. Selv likte Boy George å erte de nysgjerrige: - Sex? Jeg foretrekker en kopp te, har han uttalt. Hans turbulente romanse med bandkollega Jon Moss var velkjent, men aldri offisiell. Forholdet endte ofte i fysisk håndgemeng og offentlige oppvasker. Under en pressekonferanse i 1998 innrømmet Boy George at alle Culture Club-sangene egentlig handlet om de to. - Det går ikke an å fjerne seg fra det faktum at vi hadde et forhold. Det ville rett og slett være latterlig, sa han ifølge Dagbladet. I 1986 var Culture Clubs store fest over. Etter 20 millioner solgte plater hadde bakrusen innhentet skandale-klubben, og den gamle historien om «sex, stoff og rock n\'roll» kunne fortelles med nye stemmer. I takt med suksessen hadde inntaket av stoff og utskiftningen av sex-partnere økt, og forholdet til Moss var gått over styr. Boy George hadde blitt en paranoid junkie som ikke klarte å kommunisere med andre enn sin egen mor. Fra å stå på toppen av musikkverden hadde livet tatt en dyster vending. På veien mot splittelsen hadde gutta blitt uvenner, og Boy George møtte sin nye tilværelse med en bagasje full av sex-historier, domsfellelser og overdoser. Det ble en lang vei mot en nyktern tilværelse som soloartist. Samtidig ble han kjent som en hardcore vegetarianer som ved siden av buddhistiske grublerier sto på barrikadene for homofiles rettigheter. Med debutalbumet «Sold» fikk han inn hitsingelen «Everything I Own», men det er først og fremst som dj at han har gjort seg bemerket de siste åra. Han er i dag en av øyrikets mest ettertraktede platesnurrere, mye takket være utallige samlealbum sammen med Peter Tong siden 1995. I 1989 kom Culture Club sammen for «The Big Rewind Tour», som ble en stor suksess. Da bandet møtte pressen i forbindelse med turneen, innrømmet de at gjenforeningen tok mønster av The Clash\' eventyrlige comeback, ikke minst på salgslistene. I selvbiografien «Take It Like A Man» (1995) rekonstruerte Boy George sitt eget fall fra 80-tallets høyder. Uten omsvøp eller bortforklaringer forteller Boy George om veien fra fattiggutt i Sør-London til heroinavhengig superstjerne. Og om å komme seg ut av avhengigheten. Som 34-åring kunne han konstantere at livsstilen han hadde ført holdt på å ta livet av ham. Boka ble en bestselger, og Boy George har beholdt et grep om pennen. I flere år har George vært spaltist for den engelske avisa Sunday Express, og på veien leverte han også fra seg ei makrobiotisk kokebok. Boy George har alltid vært kjent for sin skarpe tunge og saftige utsagn. Gjesteopptredenen hos den amerikanske tv-verten David Letterman i 1998 var ikke noe unntak. - Bill Clinton har så snille øyne. Hvis han hadde spurt meg, skulle jeg gjerne hatt sex med ham, uttalte Boy. Før han tilføyde: - Jo mer skyldig han er, jo mer sexy blir han i mine øyne. Han gikk enda lenger i tv-showet The Frank Skinner Show. Tv-stasjonen ble nedringt av sinte seere etter denne uttalelsen: - Alle menn er potensielle homser. Det mannlige G-punktet er i anus, og har du ikke oppdaget dette ennå lever du et veldig kjedelig liv. Tv-verten svarte syrlig at dersom han hadde hatt en penn skulle han ha skrevet det ned. - Du trenger ingen penn. Du trenger bare en god finger, repliserte Boy George. På spørsmål om han noen gang har opplevd den store kjærligheten, svarer Boy George som vanlig kryptisk. - Den kommer og går, sier han til Reuters. - En av de tingene du må akseptere som du blir eldre er at kjærlighet og knust hjerte er to sider av samme mynt. Og kjærlighet er sjelden enkelt. Fra homofile kretser har Boy George fått kritikk for at «Taboo» kretser om en heterofil kjærlighetshistorie. Selv avviser han kritikken, og viser til at vi lever i et heterofilt samfunn, og at det er det som skaper homofile. - Jeg er en outsider fordi jeg er homofil, og jeg er stolt av hva jeg er, sier han i et nytt intervju med BBC. - Min seksualitet kommer før meg uansett hvor jeg går. - Jeg er fremdeles en av verdens mest kjente personer, uttalte Boy George i et intervju for noen år siden. Etter en usedvanlig vellykket overgang fra popikon til dj, gjenstår det å se hvordan hans liv gjør seg på teaterscenen. Londons West End sliter med sviktende besøkstall, og «Taboo» settes opp like etter det ble bestemt at klassikeren «Cats» skulle tas av plakaten. Hva forbinder du med 80-tallet? solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Velkjent positur:</HLF> Boy George idet han ankommer Dorchester Hotel i London til forpremieren på musikalen «Taboo».
<HLF>Fotogen:</HLF> Etter mange år i rampelyset vet Boy George hvordan han skal posere for fotografene. Her British på American Music Awards i Los Angeles i 1999.
<HLF>I Bosnia:</HLF> Popstjerna på vei inn til pressekonferanse i Banja Luka 7. april 2001. Boy George var i Bosnia for å delta i et lokalt techno-party organisert av SFOR-radioen «Oxygen».