Å tenke stort

Under OL lærte han nordmenn hva det norske var. Nå skal han lære egypterne om Egypt. Men først skal Bentein Baardson (48) få sirkuset på veien.

INGEN ELEFANTER, riktignok, men elleve skuespillere, sju teknikere og to sjåfører er på tur: Riksteatrets oppsetning av Dostojevskijs «Raskolnikov» kommer snart til et samfunnshus nær deg. Riksteatret rigger opp, spiller forestilling, rigger ned, reiser videre. Ideelt, hvis du alltid har hatt lyst til å se Norge fra et bussvindu.{ndash}Mange sier om «Raskolnikov» at det er veldig mørkt og trist. Men egentlig er det en hyllest til mennesket. Jeg synes det er moro at Riksteatret våger {ndash} det er jo ikke gitt at folk kommer, selv om boka er en av verdenslitteraturens mest leste, sier regissør Bentein Baardson. Som forbryteren, vender han tilbake til åstedet. Han har selv spilt Raskolnikov. I en oppsetning det går gjetord om.{ndash}Det er tjue år siden, herregud. Er det ikke skrekkelig at det er noe som er tjue år siden? Nå sitter jeg på audition og får ark der det står at folk er født i 1982. Men da må de da være så små at de ikke kan gå!DE SMÅ ER IKKE noe for Bentein Baardson. Han tenker stort: OL-seremonier, kongelige bryllup, forestillinger i steinbrudd, sjefsjobben for konkurstruete teatre. Arbeidskapasiteten er det ingenting å si på. Han jobber døgnet rundt.{ndash}Jeg ber hele tida teatersjefene om å få lage kammerspill, men det blir aldri noe av.Det eneste huslige ved regissøren, er at han liker pene kjøkkenmaskiner. Men han skjønner ikke hvordan de skal brukes. En gang han skulle lage kaffe, klarte han å svi vannet. 16. oktober er det på\'n igjen. Da har Baardson ansvaret for åpningsseremonien til det nye biblioteket i Alexandria. Tegnet av norske Snøhetta og bygd nærmest på hellig grunn {ndash} et steinkast unna antikkens legendariske bibliotek, som tok mål av seg til å huse alle kjente skrifter.{ndash}Visstnok var det fullstendig lydforurenset. Det satt folk og leste overalt {ndash} og ingen kunne lese innenat.Åpningsforestillingen skulle vært TV-overført i vår, men ble avlyst på grunn av situasjonen på Vestbredden og i Ramallah.{ndash}Studentmiljøet eksploderte. Det var ganske nifst, en slags 9. april-følelse. I likhet med nordmenn har egypterne sterke røtter i egen kultur. Vi har hatt en kjempejobb med å få dem til å fokusere på sitt eget, istedenfor å invitere Pavarotti. HVA ER DET MENNESKET er mest redd for? «Noe nytt, en ny idé, et selvstendig ord, det er det mennesket frykter mest av alt,» sier Raskolnikov.{ndash}Du må hente fram de mest motbydelige sidene av deg selv {ndash} og kanskje de sanneste. Du ser verden litt annerledes etterpå. {ndash}Hvorfor sluttet du som skuespiller?{ndash}Etter at jeg begynte å instruere, klarte jeg ikke å slutte å kommentere meg selv. Dermed klarte jeg ikke å være skapende som skuespiller. Tanken ble viktigere enn å gå inn i følelsen. Det kan godt ha vært et forsvar. Nordmenn har et forenklet syn på skuespillere. Tenker på dem som rene underholdere. Det er mennesker som lever på et eget sensitivitetsnivå og er på et slags evig seminar.{ndash}Det høres slitsomt ut?{ndash}Teater er en grusom kunstart. Ingenting av det vi gjør bevares. Vi må ha umiddelbar aksept. Det fins folk som går til grunne på grunn av det.FØRST VILLE HAN bli maler. Men så hadde det seg slik at han delte atelier med Kjell Nupen.{ndash}Og da jeg så krokitegningene hans, la jeg ned tuben for godt. Men teaterrommet fascinerer meg. Jeg liker å skape et lite univers i en skoeske. Skjønt egentlig trengs ikke regissørene.{ndash}Ikke?{ndash}Nei, du trenger en tekst og gode skuespillere. De kan godt klare seg selv.{ndash}Det må da være en veldig plagsom tanke for en regissør?{ndash}Ja, jeg er i hvert fall ikke uunnværlig.{ndash}Som regissør får du noen ganger lyst til å ordne litt på verden utenfor teatret? {ndash}Familien sier jeg har noen tendenser i sosiale sammenhenger.{ndash}Du rydder i kaos?{ndash}Eller skaper kaos av orden. Jobben min er jo å utfordre det fasttømrede. {ndash}Siden du daglig jobber med de helt store følelsene, synes du hverdagen blir litt blek?{ndash}Ikke i det hele tatt: Jeg oppdager stadig at bak hver minste trivielle handling, ligger det enormt mye følelser.HVA ER PLANEN DIN ?{ndash}Planen?{ndash}Du sluttet som teatersjef i Bergen i fjor. Du har vel en plan?{ndash}Jeg trives godt som frilanser. Tenker at veien blir til mens man vralter videre.{ndash}Og båten blir til mens man ror?{ndash}Vel, jeg har lest at personligheten er helt låst etter man fyller 30 år. Planen min er vel å få satt opp de stykkene jeg har lyst på. {ndash}Hvordan var det å regissere prinsesse Märtha for TV?{ndash}Det var mest snakk om en tilretteleggelse. Hun hadde jo gjort dette før, har et åpenbart talent og er modig. Så hun trengte ikke noe særlig regi.{ndash}Det er vel ikke bare dårlige eller feige skuespillere som trenger regi?{ndash}Hun pretenderer ikke å være skuespiller.{ndash}Er du rojalist?{ndash}Det også, håper jeg. Men det er tilfeldig at jeg ble involvert i begge bryllupene. Første gang var det statsministerkontoret som ringte.{ndash}De slo vel ikke akkurat opp i telefonkatalogen?{ndash}Kanskje ikke. AMERIKANERNE MENTE at den OL-seremonien Baardson la opp til i 94, ville bli very boring .{ndash}De ville heller ha langbeinte blondiner, men da de oppdaget at de fikk sin høyeste rating noensinne på åpningsshowet, ba de oss forlenge avslutningssendingen, så de kunne få plass til mer reklame.{ndash}OL var en kraftig opplevelse?{ndash}Vi skulle lage et stort arrangement som presenterte nasjonen for to milliarder mennesker, i et land der det bare er Garden som kan gå i takt. Og da det ble kjent at vi ville bruke vetter og troll, skrev biskopene sinte brev. Det viktigste for meg var å få fortalt noe om hvordan nordmenn forholder seg til natur. Vi er så nær den. En utlending spurte meg: Er det sant at alle nordmenn ser troll? Ja, sa jeg, tok ham med ut i Nordmarka og pekte. Men han så ingenting. Så ser heller ikke vi åndene som flyr i lufta i Latin-Amerika.{ndash}Du må ha vært fullstendig utmattet?{ndash}Jeg gjespet i et halvt år. Ellers gikk det greit.{ndash}Det ble ikke noe av det varslete friåret?{ndash}Jeg har jo hatt litt fri de siste ti åra.{ndash}Hvor lenge da?{ndash}Flere perioder. En god stund.{ndash} Hvor lenge da? Bentein Baardson tenker hardt. Lenge.{ndash}Jo, sier han, etter hvert. {ndash}Det må i hvert fall ha dreid seg om tre{ndash}fire uker. hege.duckert@dagbladet.no