Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Aaatsjoo!

Og til slutt i gryta slipper du en liten kilo pepper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN AV ULEMPENE ved å skrive om mat er at folk vegrer seg for å invitere deg på middag. De sier alltid: «La oss spise middag sammen en dag.» Det de mener, er at de gjerne vil bli invitert. Men det vil jeg også. Jeg liker å komme hjem til andre mennesker, bli stelt for, drikke vin og prate til langt på natt. Maten trenger ikke være fantastisk, det er ikke alltid det viktigste. Mangelen på middagsinvitasjoner kan selvfølgelig ha sammenheng med at folk - på tross av mine forsikringer - er engstelige for å ikke leve opp til det de tror er mine beinharde krav til raffinement og teknikk. Men det er ingen glassklar logikk i dette. Folk later ikke som om de bor på landet når de har en bonde på besøk («Nei, det er ingen boligblokk, det er en silo»), de vegrer seg ikke mot å ha psykologer til bords i frykt for å få sin svake personlighet avslørt. Gynekologer blir ikke bedt om å bli med inn på kammerset «for å ta en titt på noe». Tannleger, slaktere og krimjournalister har også sosiale liv - så hvorfor kan ikke jeg bli bedt på spagetti med kjøttsaus uten at det er så mye styr? Når jeg blir bedt på middag, er det ofte bare en felle, og det ender opp med at jeg må lage maten. Jeg blir ønsket velkommen, og deretter, med vennlig, men bestemt tone, sendt inn på kjøkkenet, der en liten hjelpende hånd blir til ansvar for saus, dessert og en eller annen rett jeg enten ikke liker, eller ikke mestrer. Det skumleste man kan høre i et fremmed hjem er ordene «vi tenkte du kunne hjelpe oss med denne suffleen». Jeg vet, for jeg har hørt dem. DU TRENGER IKKE ha kjøleskap i rustfritt stål, trøffelolje eller egenimporterte skinker for å klare deg på kjøkkenet. Litt avhengig av hva ditt ambisjonsnivå er, trenger du salt, pepper, noen gode kniver og en plan om å lage noe som ikke er altfor vanskelig. (Jeg ville forsøkt å ha olje, eddik, parmesan, sennep og noen urter i hyllene mine også, men det er ikke absolutt nødvendig.) Jeg var sikker på at dette var allmennkunnskap, men dessverre: I de siste tre hjemmene der jeg - mer eller mindre ufrivillig - har endt opp på kjøkkenet, har jeg oppdaget at det jeg trodde var ABC, er gresk for mange. Det mest graverende tilfellet: Hjemme hos fintfolk med varmluftsovn og kongelig dansk servise hadde jeg valget mellom å hakke løk med lommekniv eller brødkniv. Felles for alle tre stedene var at ingen hadde pepper. Jeg snakker ikke her om shabby hybelkjøkken, men nyoppussede kjøkken i de møblerte hjemmene til folk i fast arbeid som har vært sønnafor Svinesund både en og to ganger, og som akker seg over fastfood og genmodifisering. Ett av stedene fant jeg en boks malt, hvitt pepper fra midten av 1980-tallet bak i hylla, et annet sted en boks malt, svart pepper uten lokk. Ingen av delene smakte noe, så det teller ikke. Jeg hadde vært mer sympatisk innstilt hvis det var noe annet som manglet: smør eller hvitløk eller sitron eller noe sånn. Men pepper? Mens andre matvarer kastes opp og ned på motematens berg-og-dal-bane, har pepper vært det viktigste krydderet i vår del av verden i nærmere 2000 år. Den europeiske begeistringen for pepper begynte i romertida - rike romere brukte pepper i både saltmat og søtmat, samt til å framkalle nysing, og til å vise fram hvor rike de var - og har i grunnen aldri avtatt. JEG KAN IKKE tenke meg en verden uten pepper, og det kan antakeligvis ikke du heller. Jakten på pepper førte til oppdagelsen av nye kontinenter, til blodbad, samhandling, korrupsjon og rikdom. Uten pepper hadde ikke verden vært den samme, det hadde heller ikke maten vi spiser. Det er noe perfekt med en nytrukket ørret eller selvplukket sopp stekt i smør, bare krydret med salt og pepper. Fårikål og biff er begge deler utenkelig uten en sjenerøs dose av det svarte universalkrydderet. Og romerne - som så ofte lot sine hangups føre til smakløse eksesser - var ikke helt på jordet når de brukte pepper til å krydre søtmat også. Nykvernet pepper over friske, saftige jordbær eller en søt melonskive, er en av de relativt få romerske dessertene som har overlevd - du får det servert i deler av Spania og Italia. Pepper stimulerer spyttproduksjonen i munnen vår, kiler smaksløkene og forsterker smaken på maten vi spiser. Men som nesten alle krydder er pepper skjørt og lite holdbart, i hvert fall når du utsetter det for luft, eller knuser de harde pepperkorna. Malt pepper på boks har en holdbarhetstid på to til tre uker, hvis det ikke har blitt ødelagt av luft eller lys før du har fått det i hus. For å få en annen smak enn bare grått pulver ut av pepperen, må du ha ei god pepperkvern eller en morter, sånn at du kan selv kan forvandle det fra harde, små skall til den sterke, deilige smaken av det vi forbinder med «mat». PEPPERKAKER Pepperkaker er kanskje ikke det beste eksempelet på peppermat, for, som Klatremus fant ut, er det ikke om å gjøre å bruke mest mulig pepper. Men det er et symbol. Aaatsjoo! Det er absolutt best å lage pepperkakedeigen dagen i forveien. Dermed får deigen satt seg, og den blir mye lettere å arbeide med. 2 dl sukker1 dl sirup 1 dl vann 2 dl smør 1 liter hvetemel2 ts nymalt svart pepper1 ts malt ingefær2 ts malt kanel½ ts malt nellik3 ts bakepulver Kok opp sukker, sirup og vann i ei gryte. Rør inn sukker og sett til siden. Bland sammen 9 dl mel, bakepulver og krydder. Når sukkerblandingen har blitt avkjølt til romtemperatur, bland mel- og sukkerblandingen. Deigen skal være fast og uniform, men ikke hard. Ha i en bolle og la stå over natta. Kjevle ut og form til små pepperkakemenn og -damer, eller hva du liker. Stek midt i ovnen ved 175 grader til de er mørkebrune og sprø. Hvor lang tid dette tar, er avhengig av hvor tjukke kakene er og hvor intens varmen i ovnen din er. Mine tar som regel rundt 7 minutter. PEPPER- OG SMØRBAKTE POTETER Her bruker jeg både hele pepperkorn og grovmalt pepper. De hele korna blir liggende mellom potetene og gir fra seg en dypere, mer aromatisk smak. Bra som tilbehør til kjøtt, fugl eller stekt fisk. Det gjør ingenting om du har oppi noen friske urter. 4 poteter2 - 3 ss pepper1 ts provencekrydder2 - 3 dl kyllingbuljong4 fedd hvitløk 1 laurbærblad40 gram smør grovt saltbladpersille Skjær potetene i skiver. Strø noen hele pepperkorn, provencekrydder og grovt salt i bunnen av en ildfast form. Legg potetene i formen. Krydre med mer pepper. Høvle over smør med en ostehøvel. Stek i ovnen ved 225 grader i 15 minutter, til potetene har begynt å få en fin stekeflate. Del hvitløkfeddene i to. Mens potetene steker, kok opp kyllingbuljongen med hvitløkfedd og laurbærblad. Hell buljongen over potetene, stikk hvitløken og laurbærbladet innimellom potetskivene, så de ikke blir brent. Skru ned varmen til 180 grader og stek i 20 minutter til, inntil kyllingkraften har blitt nesten absorbert av potetene. Krydre med mer, nykvernet pepper. Dryss over finhakket bladpersille og server. PEPPER- OG HONNINGSTEKT KYLLING Dette er en oppskrift jeg har smakt flere varianter av med and. Kyllingen er mer uskyldig og har vanskeligere for å forsvare seg mot smakene fra pepperen, men akkurat her synes ikke jeg det gjør noe. (Skal du bruke andebryst bør du være mer forsiktig med stekinga. Andebryst bør ikke gjennomstekes, og må hvile i 10 minutter før du serverer, sånn at blodet får satt seg.) Det kan være godt med mer krydder, ev. et knust fedd hvitløk også, men ikke så mye at pepperen mister sin dominans. 2 kyllingbryst1 ss hel svart pepper 1 ss grønn pepperNykvernet svart pepper1 ss honning saltTimianSmør eller olje Kok opp 1 dl vann. Ha i pepperkorna og kok inn til bare halvparten av vannet er igjen. Det tar ikke mer enn et par minutter. Ha i honning og sett til side. Krydre kyllingbrystene med nykvernet pepper, salt og timian. Du bør bruke så mye pepper at hele kyllingbrystet er grått. Varm smør eller olje i en panne og stek kyllingbrystene i 4 - 7 minutter på middels varme, avhengig av hvor store de er og hvor kalde de var da du begynte å steke. Sett panna til side. Hell over honning- og pepperblandingen, la honningen koke så vidt i panna, men ikke så mye at honningen blir svidd. Ha gjerne i en liten ekstra teskje smør før du serverer.

<HLF>Sterke saker:</HLF> Som Klatremus fant ut, er det ikke om å gjøre å bruke mest mulig pepper i pepperkakene. Foto: Lina Lundberg
Foto: Lina Lundberg
Hele Norges coronakart