- Aah, folleinell!

Ann Iren er en av de få foreigners i den lille kinesiske byen hun har sommerjobben i. Les reisebrevet!

PÅ VEI. Fra Norge er det vanskelig å bestille flybillett til den kinesiske byen Wuhan. Har du hørt om den? Det var dit jeg skulle. Jeg landet i Beijing og ble møtt av en liten regnskapsstudent som var utrolig sjenert og så hjelpsom at virkningen nesten ble det motsatte av intensjonen. Han hadde aldri vært på en flyplass før, så det ble egentlig meg som viste ham rundt. Da jeg ga ham en CD med norsk musikk som takk for hjelpen ble han helt satt ut av flauhet over at han ikke hadde tatt med gave til meg, stakkars. Det endte med at han dro meg med til CD-sjappa på flyplassen, kjøpte en kinesisk CD som fire av personalet brukte 20 minutter på å pakke inn mens jeg så på. JEG FANT ET FLY og fikk fikset meg billett videre til Wuhan samme dag. Her ble jeg møtt av en vegg av varme og en ny, liten mann. Denne snakket ikke engelsk, men var en kløpper på hasardiøs kjøring. Her er det åttefelts veier, og skal man krysse må man bare løpe og håpe på det beste. Min søte kollega, hun som jeg bor hos nå, går alltid på den siden av meg som bilen kommer fra slik hun på 40 kilo liksom skal ta av for støtet. Folkene er fantastiske, selv om de glaner enormt. Kanskje ikke så rart da det ikke er mange utlendinger her. Jeg har fortsatt til gode å se en annen utlending. Her om dagen da jeg snudde meg hørte jeg: «aah folleinell!» (foreigner). JEG SKJØNNER LITE HER. For det første er ikke de navnene som vi bruker på kinesiske steder (på kart f.eks), de samme som de bruker her. Ingen på gata snakker engelsk, de som kan engelsk jobber på luksushoteller. Det betyr at det ikke nytter å spørre etter veien. Jeg aner ikke hvor jeg bor eller hvor jeg befinner meg. Jeg kan ikke se hvilke av butikkene som er supermarked og må gå etter kjente fasonger på tuber når jeg skal finne tannkrem for eksempel. Men det spiller ikke så stor rolle om man tar feil da ting er sykt billig. I går kjøpte jeg sandaler for 6 kroner. Som om det ikke er vanskelig nok å finne fram til butikken, deretter til tingene i butikken, har de mange forskjellige sedler som er verdt like mye. Ganske festlig. GRISEØRER OG LEVERTYPER. Det med å unngå ulike typer mat er umulig siden jeg ikke skjønner menyen, og ikke kjenner igjen det som står på bordet. Jeg spiser alt og blir vel snart skikkelig syk. Jeg er med andre ord komplett hjelpesløs uten mine kinesiske kolleger som kan engelsk, og slipper dem ikke av syne. Jeg skal innføre et lappesystem med ulike adressser på kinesisk i tilfelle jeg roter meg bort. Jeg bor i luksusleilighet, men sover på en stråmatte på hardt tre. Det fungerer overraskende bra faktisk. Får se om det blir like bra uten jet-lag. NO MERCY. Jeg begynte rett i jobb da jeg kom. Prosjektet er superinteressant, men akkurat da sleit jeg litt med å holde meg våken. Her jobber jeg med et «wastewater treatment»-prosjekt. Det er støttet av Asian Development Bank (eller Asian Dub Foundation som jeg har tatt meg i å si et par ganger). Det føles meningsfullt, spesielt siden man virkelig kjenner forurensingen på kroppen konsant her nede. Jeg jobber fra 8-17 hver dag og bruker 45 minutter med skranglebuss hver vei. Bussene ser ut som de skal ramle fra hverandre hvert øyeblikk, men likevel har de optiske lesere av månedskortene og display med aksjekurser og værmelding. Inntrykkene er allerede så mange og kaotiske at jeg ikke klarer skrive kort. Jeg blir virkelig tatt godt vare på her, men gleder meg til neste utlending kommer. Jeg skal få en kollega fra England hit om et par uker. Denne artikkelen publiseres kun i nettutgaven til Magasinet. Har du velmente råd, tips, spørsmål eller er du i Wuhan? Send dine kommentarer til: anniren@glimsdal.com

ENORM TRAFIKK:</B> Kineserne hiver seg ut i gata med fare for eget liv. Men det må man gjøre for å komme seg over veien her.
FORURENSET BY:</B> Ann Iren har sluttet å bruke linser. Det går bare ikke på grunn av den skitne lufta i Wuhan.
TANNKREM?</B> Tannbørste med kaviar eller lim blir ikke like bra. Ann Iren har problemer med å finne butikkene, dernest å finne ut hva som er i de ulike tubene og boksene.