Ærbar lunsjbar

Den ble revet som sliten arbeiderkneipe, og sto opp som snasen studentbar.

– PÅ FORMIDDAGEN er fortauet fullt av barnevogner. Om kvelden kommer studentene som skal ha hamburger eller salat. Og nesten bare damer! Nei du, gamle Sagene Lunsjbar likner ikke på den slitne, innrøkte brune kafeen det engang var, sa Fredag med et nostalgisk sukk.

Fredags tilbakeskuende lengsler ble ikke besvart av bordvennen:

– Den eldre, tørste garde har nok funnet seg andre vannhull i den tida det tok å rive huset, som skal være byens nest eldste kafé, og bygge det opp igjen. Men jeg vil heller glede meg over at stedet har fått et nytt og yngre klientell. Menyen bærer også preg av det – her er tapas, supper, salater og burgere av både fugl og fisk. Typisk jentemat, som også er sunt for gutter, påpekte Robinson. 

EN TIRSDAGSKVELD VAR det stappfullt i restauranten – med mye støy og latter mellom bordene, så selskapet ble henvist til å ta en ventepils i baren. Men etter et par slurker var det bevegelse på gang, og de havnet ved et vindusbord med utsikt til parkering og trafikk. På gode dager er det også uteservering på baksiden av huset.

Begge valgte suppe som forrett. Fredag fikk kremet blåskjellsuppe, mens Robinson tok den spanske grønnsaksuppa gazpacho.

– Deilig kremet, men ikke særlig krydret, meldte Fredag. For Robinson var inntrykket motsatt:

– Denne suppa var tynn, gazpacho skal tyknes med bløtet brød. Men herlig smak av sterk tomat, paprika og hvitløk. Og hvilken raus porsjon.

MENYEN ER ET kapittel for seg. Hver rett beskrives med en situasjon eller en dialog mellom Trond og Trine som tydelig er forelsket i mat og hverandre. Noen tradisjoner er tatt vare på, som smørbrød og ekte drosjefrokost, og ikke minst pastasalaten som det hevdes ble laget der første gang i 1953 av en italiener som bosatte seg i strøket. Dagliglivet på gamle Sagene er behørig fotodokumentert på veggene.

– Jeg syns menyen er sjarmerende, sa Robinson.

– Mye mer sjarmerende enn denne brasserte kaninen. Mager, tørr og trenete kan den knapt reddes av appelsin- og fennikelsausen, selv om den er meget god.

Fredag fikk en stor og saftig kalveschnitzel, overraskende servert på kald couscous, men slik skulle det være, påsto den hyggelige kelneren, som virket akkurat passe oppmerksom med skjenking av vann og vin, for øvrig en Le Cardinal fra Bordeaux hyggelig priset til 255 kr.

Dermed tok de seg råd til å runde av med crème brûlée og pannekake med is og sjokoladesaus. Begge rettene smakte som de skulle, og spisevennene diskuterte mulighetene for å komme tilbake og prøve burger og salat, som tydeligvis er den gjengse bestillingen, antakelig med god grunn.

– De har forresten hyggelig barnemeny med valgmulighet. Her vet de nok å rekruttere gjestene i ung alder, sa Robinson.

magasinet@dagbladet.no

OPPREISNING: Sagene Lunsjbar ble oppført i 1850, og var Oslos nest eldste skjenkested da     den ble stengt og jevnet med jorden i 2003. Da den gjenåpnet på nyåret var blant annet biljardbordet byttet ut med espressomaskin.