Afrikas fotballkamp

Dagbladet.no besøkte Patrick Vieiras fotballskole i Senegal. Skolen kjemper en beinhard kamp for å skaffe unge afrikanere en lysere framtid.

DAKAR (Dagbladet.no): Patrick Vieira hadde ikke vært i hjemlandet Senegal på 18 år, da han landet i Dakar i mai 2003. Formål: Han skulle besøke fotballskolen Diambars - skolen han er med på å finansiere og drive intensiv reklame for.

- Det var veldig sterkt for meg å komme tilbake til Senegal. Diambars er blitt min hjertesak, og det er et engasjement som har kommet for å bli, sier Patrick Vieira. 

Arsenal-kapteinens besøk skapte fullstendig kaotiske tilstander, og mange tusen møtte opp for å hylle ham.

- Da Vieira var her, løp folk etter bilen hans i flere kilometer. Tenk å være en så stor stjerne, smiler Seydou (13) fra Dakar, som er elev ved skolen.

GRISKHET OG FATTIGDOM. De siste ukene har bråket rundt John Obi Mikel dominert norske medier.

Og Jimmy Adjovi-Boco, som er en av grunnleggerne av Diambars-skolen, mener saken dessverre ikke er unik i afrikansk fotball.

Han har selv vært proff i franske Lens og skotske Hibernian.

- Det er et utrolig press på de beste talentene. Og klubbene bryr seg ikke om spillerne. Bortsett fra lønna, som er større enn i Senegal, får mange unge spillere lite igjen for å spille i Europa, mener han.

Han håper opprettelsen av Diambars-skoler over hele kontinentet (Nigeria står høyt oppe på lista) vil bidra til at det blir færre Mikel-saker i fremtiden.

- Saken burde vært unngått. Hvis agenter ikke hadde utnyttet fattigdommen for å tilfredsstille sin egen grådighet, og hvis klubber kunne la de unge spillerne utvikle seg i fred, mener Adjovi-Boco.

FOTBALL FOR LIVET. Det er 90 kilometer med nesten konstant bilkø fra Dakar til Saly, der Diambars holder til. Tiggere og gateselgere banker stadig på ruta til Diambars-direktør Saer Secks splitter nye Mercedes Benz - et sjeldent syn i et land der bilparken stort sett består av Peugoter fra 70-tallet.

I Senegal har fotball en ekstra dimensjon sammenliknet med Europa.

- Fotballen er faktisk en realistisk vei ut av sult og fattigdom for de unge, og alle drømmer om å få komme til Europa for å spille fotball. De få som lykkes får enorm betydning for hele familien, landsbyen og landet, forteller Seck til Dagbladet.no. 

Direktøren har blitt en rik mann gjennom Senegals fiskeindustri, som har blomstret kraftig de seneste årene. Sammen med Adjovi-Boco fikk han ideen om å tilbakeføre midler til lokalmiljøet gjennom fotballen.

- Planen var å hente de beste lærerne, trenerne og spillerne, og lage et prosjekt som hele Afrika kan være stolte av, forteller Seck.

I dag bor 64 barn mellom 13 og 16 år på et nedlagt hotell, de går på en småsliten skole like i nærheten, og spiller fotball på sandunderlag.

Men det er det snart slutt på.

NYTT GIGANTBYGG. Ved hjelp av midler fra fotballproffer og andre utenlandske og senegalesiske investorer kan ungdommene snart flytte inn i et hypermoderne anlegg like i nærheten. I løpet av 2006 får senteret sin offisielle åpning, og flere stjerner har meldt sin ankomst.

Bak murer bygges det rom for mellom 120 og 250 ungdommer, og leiligheter landslag som besøker Senegal kan benytte.

I første omgang er det planlagt fem fotballbaner - én med kunstgress og fire med vanlig gress. På lang sikt skal det også bygges en stadion innenfor murene.

- Vi har ikke motforestillinger mot å tjene penger på Diambars, men profitten skal ikke tas ut av enkeltpersoner. I stedet skal alle midler tilbakeføres i prosjektet, og vi håper også på sikt å hjelpe andre afrikanske land til å bygge opp liknende skoler. Marcel Desailly ringte meg for eksempel nylig og uttrykte interesse for å bygge et annet sted, forteller Seck.

NORSK STØTTE. Norge har et tett forhold til Diambars, og er også samarbeidsland sammen med England og Frankrike.

Ikke minst skyldes dette Norway Cup, der to lag fra fotballskolen deltok forrige sommer, og tre lag kommer i år.

Bodø-kvinnen Eivor Esaiassen - som etter sitt arbeid som tolk i VM -98 har opparbeidet seg et stort kontaktnett i fransk fotball - er leder for Diambars Norge.

- Jeg er svært glad for det engasjementet som Norge viser, sier Patrick Vieira via Esaiassen.

Også norske klubber er oppfordret til å hjelpe.

- Utfordringen i første omgang går til eliteserie- og 1. divisjonsklubber om å kjøpe en Diambars-trøye, signert av noen av verdens beste spillere, for minimum 11 000 kroner. Spillerne kan for eksempel betale noe selv, og hente noe ut av bøtekassa. Målet er at alle klubbene kjøper en trøye i løpet av sesongen, forteller Esaiassen til Dagbladet.no.

Styret i Diambars Norge vil bli konstituert tidlig høst, og da har Patrick Vieira varslet sin ankomst. Han vil også dele ut trøyer til de lagene som har støttet Diambars.

Flere norske fotballpersonligheter har engasjert seg i prosjektet.

- Dette er visjonærer, som det er en ære å få lov til å gjøre noe for, mener Vidar Davidsen.

AFRIKA MOT TOPPEN. President Seck legger ikke skjul på at motivet for skolen er todelt - både å hjelpe fattige barn (som utgjør 80 prosent av elevene ved skolen) og å heve nivået i afrikansk fotball.

Seck har nemlig sett seg lei på at spillere med afrikansk bakgrunn gjør suksess på europeiske landslag, mens Afrika har måttet nøye seg med relativt sjeldne karameller - som Kamerun i VM i 1990 eller Senegal i 2002.

- Vi har alle fysiske forutsetninger for å gjøre det bra, og et klima som gjør at vi kan spille fotball hele døgnet. Vi bør kunne samle 11 spillere som slår Norge i 9 av 10 kamper, flirer han.

Men for å lykkes, trengs det knallhard og intensiv jobbing.

- Det er ingen som får være her uten å yte 100 prosent hele tida. Ungene skal opp klokka seks hver morgen, treningen starter klokka sju, og skolen varer til seint på ettermiddagen. De skal være i seng kvart over ni, forteller han.

Diambars har mange kontakter i senegalesisk fotball som tipser om lovende spillere.

- Men de aller fleste kommer jo ikke til å bli proffer. Derfor sier vi at utdanningen er det aller viktigste. Hvis de ikke tar utdanningen alvorlig, får de heller ikke trene eller spille kamper. I Senegal er det mange som aldri får tilbud om skolegang. I den offentlige skolen er det ofte opp til 60 elever i hvert klasserom, forteller Seck.

DRØMMER OM CHELSEA. Selv om ikke alle ungdommene kommer til å ha fotball som yrke, lever proffdrømmen i aller høyeste grad blant ungdommene på Diambars.

- Vi ser mye fotball på TV, for å lære av de beste, forteller 13-årige Seydou.

Datamaskinene på skolen brukes mye til å surfe på hjemmesiden til engelske og franske fotballklubber. En kjapp meningsmåling viser at de fleste ungdommene drømmer om å spille for enten Chelsea eller Paris St. Germain.

- Mange kommer hit svært tynne og uten å kunne lese. Her kommer det en lege hver uke, vi får regelmessige måltider, og lærer ulike språk - slik at vi skal kunne arbeide i flere land, forteller 15-åringene Saliao og Khalifa. 

Guttene forteller at lærerne tvinger dem til å fokusere mer på utdanning enn på fotball, og at de ønsker å starte en egen bedrift hvis proffdrømmen aldri blir noe av.

Og enten om de blir proffer eller forretningsmenn, er håpet at de selv kan bidra med midler tilbake til en fotballskole når de blir voksne.

- Om 10-20 år skal et afrikansk lag ha vunnet VM i fotball. Og forhåpentligvis har flere av spillerne bakgrunn fra en Diambars-skole ett eller annet sted på kontinentet, smiler president Seck.

STREKKER UT: Ungdommene på Diambars må gjennomgå et knallhardt undervisnings- og treningsopplegg.
HØYT NIVÅ: Diambars-gutta gikk ubeseiret gjennom alle de europeiske turneringene de var med på i fjor sommer.
<B>DRØMMER OM EUROPA: Disse to gutta håper å en dag få spille for enten PSG eller Chelsea.
<B>FERDIG I 2006: Anleggsabeidere jobber lange dager for å få til en offisiell åpning av Diambars i 2006.
FATTIG: Det er få gressbaner å spille på for ungene i Dakar. Det vil fotballskolen Diambars gjøre noe med.
LEDER BYGGINGEN: Diambars-direktør Saer Secks håper å bygge en fotballskole som skal ha betydning for fotballen i hele Afrika.
<B>IKKE MED: Det er de mest talentfulle spillerne som får muligheten gjennom Diambars. Disse gutta må foreløpig nøye seg med å se på.
I NORGE: I fjor deltok to lag fra Diambars på Norway Cup. I år kommer det tre.
TØFF REISE: Bilturen fra fra Dakar til Saly er på 90 kilometer, og tar tre timer. Gateselgere forsøker å friste de frustrerte bilistene som står fast i kø.
MEKTIG: Patrick Vieira har kontakter på høyt nivå, og her er han i samtaler med Frankrikes president Jaques Chirac. Få, <a href=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/teams/a/arsenal/4554163.stm>bortsett fra Roy Keane</a>, tviler på Vieiras engasjement.