- Agenda formet av et bibelsk verdensbilde

En «gjenfødt kristen» har styrt USA i 6 år. Hva har det ført til?

- VI HAR HATT teokratier i liten skala tidligere - i det puritanske New England og senere i det mormonske Utah. I dag beveger nasjonen USA seg mot teokratiet med en valgt leder som mener han snakker på vegne av den Allmektige.

Det skriver Kevin Phillips, forfatter av boken American Theocracy. The Peril and Politics of Radical Religion, Oil, and Borrowed Money in the 21st Century i Washington Post.

- Vi har et ledende parti som mener de representerer de Sanne Troende, overbevisningen hos mange av de republikanske velgerne om at myndighetene bør rettledes av religion, og på toppen av alt, Det hvite hus som har en agenda tilsynelatende formet av et bibelsk verdensbilde, fortsetter Phillips.

Samtidig finnes det analytikere som mener evangelikalske kristne kan være en del av løsningen på krigene USA fører på flere fronter. De er engasjert i fattige og undertrykte over hele verden, og har ført til økt bevissthet og bistand, for eksempel i Afrika, mener enkelte:

- Evangelikalske kristne som startet med å fordømme sudansk vold mot kristne i sør har utvidet kampanjen til å gjelde muslimene i Darfur, sier den politiske analytikeren Walter Russel Mead.

GEORGE W. BUSH ble gjenfødt som kristen i 1985, og fant etter sigende Gud gjennom samtaler med den mektige evangelisten Billy Graham. Siden han ble president har det gjentatte ganger blitt reist spørsmål om den religiøse høyresidens økende innflytelse i Washington har ført til en ekstrem og farlig utenrikspolitikk.

Som evangelikalsk kristen er Bush del av en trend der stadig flere amerikanere går fra å være liberale protestanter, til å bli del av en av de mange evangelikalske trossamfunnene i landet.

Phillips, som er tidligere republikaner og Richard Nixons rådgiver, er lite optimistisk:

- Ideologisk ekstremisme, katastrofal økonomistyring, store underskudd på handelsbalansen, grådighet og livsfarlig kortsiktighet preger Bush-administrasjonen, mener han.

- JEG VIL TRO at Bush\' religiøse omvendelse er genuin, og at han ble tvunget til å ta et oppgjør med seg selv. Det jeg har lest tyder på at han hadde et betydelig rusproblem, og fikk et ultimatum av kona Laura. Han ble tvunget til å legge om kursen.

Det sier Svein Melby, leder for Senter for transatlatiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, til Dagbladet.no.

- Folk som foretar slike valg - jeg vil tro at det preger dem. Kanskje de får en litt mer enten-eller- tilnærming til andre ting enn religion og livsførsel også. Og hvis man skal spissformulere noe om Bush – har han en veldig enten-eller-holdning.
Det virker som om han lever etter filosofien om at hvis man begynner å tvile på egen politikk, er det et tegn på svakhet. Han sa en gang: «Hvis jeg tviler, da tviler alle.» Irakpolitikken er veldig preget av en sånn stahet, fortsetter Melby.

- MEN MAN SKAL være forsiktig med å overspille religiøse gruppers betydning på amerikansk utenrikspolitikk. Jeg tror ikke Bush fatter viktige utenrikspolitiske beslutninger på bakgrunn av religiøse avveininger. Enda viktigere er at 11. september gjorde at Bush følte at USA hadde kommet i en helt ny posisjon i verden, sier Melby.

Han mener endringen i amerikansk utenrikspolitikk dreier seg om dyptgripende endringer. Amerikansk utenrikspolitikk har alltid hatt et stort fokus på egeninteresse. Samtidig finnes det en lang historisk tendens til at amerikanere har et idealisert bilde av seg selv:

- Litt spissformulert kan man si at det er noe litt halvreligiøst over dette selvbildet. De tidlige immigrantene, for eksempel de som kom med Mayflower, var religiøse flyktninger i stor grad. De dro til USA for å få lov til å praktisere sin tro. «Vårherre har ført oss hit», sa man ofte. Dette har satt seg fast i amerikansk tenkning - at USA er et spesielt land, og en politisk ide, basert på helt spesielle og enestående liberale verdier.

- Amerikanerne har i lang tid hatt en tro på at man kunne influere verdenspolitikken ved å være et land som andre ser opp til, ved å være et forbilde. Men det finnes to måter å underbygge dette selvbildet på. På den ene siden kan man fremstå som et utstillingsvindu mens man kanskje ikke foretar seg så mye. Dette er den isolasjonistiske formen. Den andre måten er å aktivt gå ut å omgjøre verden etter amerikansk mønster. Det finnes en kontinuerlig spenning mellom disse to måtene å underbygge det amerikanske selvbildet på, fortsetter han.

Og det er den offensive måten som har preget amerikansk utenrikspolitikk under Bush.

- 11. september ble et sjokk for mange. Det ble tydelig at USA slett ikke er likt overalt, de er til og med hatet. Det kom et stemningsskifte i amerikanernes syn på seg selv. Og man gikk fra å ville fremstå som attraktiv og likt - til å bestemme seg for å styre gjennom å være fryktet. Man ville vise hvem som har makt, forklarer Melby.

IFØLGE PHILLIPS har Bush-administrasjonen konsentrert sine militære operasjoner om områder med olje, rørledninger og transportveier i havet. Men utenrikspolitikken har også en annen dimensjon:

- Det hvite hus flørter med dommedags-teologer og velgergrupper som ser på det hellige land som stedet der slaget står om den kristne skjebne, mener han.

Melby deler oppfatningen om at Israel-politikken til USA er det utenrikspolitiske området hvor religionen spiller størst rolle.

- Det som står øverst på den religiøse høyresidens liste er innenrikspolitiske saker. Og sak nummer en er abortspørsmålet. Men i utenrikspolitikken er nok støtten til Israel det viktige. Dette er omtrent det eneste den jødiske lobbyen, som i hovedsak er demokrater, og evangelikalske kristne på høyresiden i det republikanske partiet er enige om, sier Melby.

Han forklarer at 11. september gjorde at man i Washington fikk større forståelse for Israels situasjon.

- Bush følte at USA hadde kommet i en helt annen posisjon som lignet Israels, og han forsto dem mye bedre. Det var lignende reaksjoner i folkedypet i USA, og det kom en voldsom reaksjon på at noen kunne komme med et bakholdsangrep av denne typen. Dette var en slags parallell til de som skjøt folk i ryggen i gamle vesten. Og terroristene fortjente dermed ikke annet enn å bli hengt i nærmeste tre, sier Melby.

DE PROTESTANTISKE kristne er den største enkeltreligionen i USA. 76,7 prosent av alle amerikanere definerer seg som kristne, og over halvparten av alle protestantene tilhører en av de evangelikalske menighetene i landet.

Mens ulike liberale protestantiske trossamfunn tidligere var den mest dominerende religiøse retningen i USA, og ofte var brobygger mellom ulike religiøse og politiske grupper, har evangelikalske kristne vært på voldsom fremmarsj de siste 20 årene.

- Pew Researc Center rapporterer at 59 prosent av protestantene i USA definerte seg i en av de liberale gruppene i 1988. I 2002-3 var dette tallet sunket til 46 prosent. På samme tid økte gruppen som kalte seg evangelikalske kristne fra 41 til 54 prosent, skriver forfatteren og kommentatoren Walter Russel Mead i artikkelen Gods Country i tidsskriftet Foreign Affars.

Han viser hvordan dette gir seg utslag i politikken: Evangelikalske kristne sto for mer enn 40 prosent av stemmene til den sittende presidenten i 2004. Blant hvite evangelikalske kristne fikk Bush 68 prosent av stemmene i 2000 og 78 prosent i 2004. I Kongressen har andelen evangelikalske kristne steget fra rundt ti prosent i 1970 til mer enn 25 prosent i 2004.

DET ER FIRE kjennetegn som oftest blir trukket fram som karakteristiske med evangelikalsk protestantisme:

  • Vektleggingen av omvendelse, eller det å bli frelst, ofte kalt å bli «gjenfødt» («born again»)
  • Synet på Bibelen som den eneste kilden for religiøs autoritet, i motsetning til den katolske kirken der presteskapet har en spesiell rolle
  • Spredning av evangeliet er sentralt, og misjonering, enten kollektivt eller det å dele sin tro med andre, er vesentlig
  • Jesu Kristi lidelse på korset er den eneste veien til frelse og tilgivelse, det å gjøre gode gjerninger gir ikke frelse

    Mange setter likhetstegn mellom fundamentalistisk protestantisme og evangelikalsk kristendom. Dette er ifølge Mead en feiltagelse.

    De fleste evangelikalske kristne tror i likhet med fundamentalister på bibelske profetier om verdens ende, og på at Kristus vil vende tilbake og opprette Guds rike på jorden. De legger stor vekt på forskjellen mellom de som er frelst og de som ikke er det.

    - Men de ser ut til å praktisere en «gladere» form for kalvinisme, og de tror at frelse kan oppnås for alle. De legger ekstra stor vekt på nestekjærlighet, og tror at millioner av sjeler fremdeles kan frelses, i motsetning til den strenge formen for kalvinisme som vektlegger at Jesu offer bare var ment å redde et fåtall sjeler, og at alle andre er dømt til fortapelse, mener han.

    Dessuten fremhever han at evangelikalske kristne er opptatt av kristnes ansvar for verden, og at de ofte er tilhengere av sosial handling og samarbeid med andre grupper i mange typer humanitære spørsmål.

    OG DETTE KOMMER til syne i utenrikspolitikken. I en artikkelserie i Boston Globe viser forfatterne hvordan bistanden til for eksempel Afrika er økt kraftig under Bush, samtidig som måten bistanden gis på har endret seg. 

    Evangelikalske kristne har også presset på for å få den sittende administrasjonen til å ta verdens klimaproblemer på alvor. Dessuten har de lenge jobbet for religionsfrihet på globalt nivå.

    Bush har doblet andelen bistanden som gis gjennom kristne organisasjoner som Food for the Hungry, og gjennomgående svekket det tradisjonelle skillet mellom kirke og stat når det gjelder bistandsarbeide, konkluderer Boston Globe.

    Dette har flere konsekvenser:

    Organisasjonene kan nå drive misjonering fra samme lokaler som de driver hjelpearbeid fra. Dessuten har organisasjoner som hevder avholdenhet er det fremste middelet for å avskaffe AIDS fått mye større innflytelse, på bekostning av sekulære og tradisjonelt venstreorienterte bistandsarbeidere- og grupper.

    En lov vedtatt av Kongressen og signert av Bush øremerker en tredjedel av totale midler på 3 milliarder dollar i bistand mot aids i Afrika, til programmer som promoterer avholdenhet før ekteskapet.

    WALTER RUSSEL MEAD mener mange tegner et for dystert bilde av konsekvensene av evangelikalske kristnes økte makt i amerikansk politikk.

    - Forsiktig optimisme burde erstatte panikk og frykt. Religion i USA er for sammensatt til at en bestemt trosretning noen gang blir dominerende, og den økende innflytelsen fra andre grupper, som jøder, muslimer, buddhister, hinduer og ikke minst ikke-troende vil begrense enkeltgruppenes makt, mener han.

    Han viser til at frykten for at ytterliggående religiøse grupper ville forfekte en «hellig krig» mot islam etter 11. september, har vært ubegrunnet. Han peker på at evangeliske kristne er svært opptatt av å hjelpe mennesker i nød, på samme måte som muslimer, og at deres engasjement for bistand i Afrika er noe de deler med muslimske troende.

    Evangelikalske kristne har flere ting til felles med muslimer i den arabiske verden. Begge grupper er motstandere av å begrense mulighetene til å praktisere religion, de er skeptiske til at tilfeldig sex blir fremstilt som positivt, de er begge demokratiske religioner uten presteskap (dette gjelder bare sunni-islam) og de er motstandere av at sekulære ideer og praksis dominerer i offentligheten.

    - Å fremme muslimsk-evangelikalsk dialog kan være en av de beste mulighetene for å hindre sivilisasjonskrig, hevder Mead.

    AKKURAT NÅ pågår arbeidet til Baker-gruppen («Iraq Study Group»), som utreder mulighetene for en fredelig løsning på Irak-krigen.

    James Baker var utenriksminister under George Bush senior, og sto på den tiden for en radikalt ny Midtøsten-politikk i USA:

    - Realpolitikerne, slik som Bush senior og hans minister James Baker trakk for første gang inn PLO i arbeidet for å finne en løsning på Israel-Palestina-konflikten. Ingen har noengang hatt så lav rating i jødelobbyen som Bush senior. Med Bush junior er det motsatt, han har stor støtte i denne gruppen, forklarer Melby.

    Melby mener en løsning på Israel-Palestina-konflikten må inngå i en større politisk løsning dersom den amerikanske administrasjonen skal lykkes i Irak.

    - Det er nærliggende å tro at Baker vil foreslå noe i denne retningen. Og da kan det hende man kommer på kollisjonskurs med evangelikanerne med Bush i spissen, sier Melby.

    Han mener reaksjonen til Bush, som tidligere har vist seg å ha vanskeligheter med å justere sin egen kurs, vil være avgjørende:

    - Dette blir en helt sentral test på hvor de evangelikalske kristne står i forhold til realpolitikken.

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VOKSER HURTIG: Southern Baptist Conventions årlige møte i Greensboro 14. juni 2006. Evangelikalske kristne har blitt den største gruppen kristne i USA, og Bush tilhører denne trosretningen. - Det hvite hus har en agenda formet av et bibelsk verdensbilde, mener kritikere.
BAKER-RAPPORTEN BLIR TESTEN: James Baker var utenriksminister under Bush senior, og utreder nå amerikanernes muligheter i Irak. Baker var i sin tid ansvarlig for at PLO ble tatt med i direkte forhandlinger med Israel, og trolig vil han se Palestina-problemet i sammenheng med Irak-krigen. Dette er en stor utfordring for den religiøse høyresiden i USA, som støtter Israel nesten uansett.
USAS FIENDE: Opprørerne i Irak er det største problemet for den amerikanske administrasjonen. En løsning på Israel-Palestina-konflikten er vesentlig for å få en ende på krigen i Irak, mener Melby.
PERSONLIG FRELSE: Over 50 prosent av protestanter i USA kaller seg evangelikalske kristne. Jef Hill og hans tre år gamle sønn Nathaniel kom fra Alpharetta i sørstaten Georgia til den største samlingen av evangelikalske kristne i USA 4. oktober 1997.
I OPPLØSNING: Lidelsene for befolkningen i Irak er enorme, og amerikanernes krig har ført til at infrastrukturen i landet har brutt sammen.
NASJONAL DAG FOR BØNN: Et ultimatum fra kona og omfattende alkoholproblemer skal ha ført til at Bush ble frelst.
PREGET AV RELIGION: President Bush har kanskje fått en mer enten-eller- tilnærming til politikk etter at han ble frelst, mener Svein Melby.
BUSH BLE FRELST: Gjennom samtaler med den mektige pastoren Billy Graham.