Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Agent @@7

En gang var Bazar-sjef Øyvind Hagen (55) på vei til å bli spion. I disse dager nøyer han seg med å overvåke sine ansattes e-post.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER NOE råttent i innsjøen ved huset til Øyvind Hagen. Kolbotnvannet utenfor Oslo er blikkstille, sola speiler seg i overflata, og noen smågutter tråkker oppspilt forbi i en pedalbåt, men selv om Øyvind Hagen attpåtil har en egen brygge i enden av hagen, har han ikke badet i sommer. Det er ikke altfor lenge siden han lå der ute på ryggen og fløt, kikket opp på himmelen, han følte seg i ett med alt han så, og fikk nok en opplevelse av at det er en slags sammenheng i verden. Men hittil i år har han ikke så mye som stukket foten nedi for å sjekke temperaturen.

-  Det ble rapportert om veldig stor algevekst i innsjøen. Så fikk vi melding om at det skyldtes et visst tilsig av kloakk, grunnet omlegging av vannrør. Kommunen renser opp nå, og det er sikkert helt uproblematisk å hoppe uti, sier han.

-  Men jeg klarer bare ikke helt tanken på hva som befinner seg under overflaten.

KANSKJE SIER DENNE holdningen noe vesentlig om Øyvind Hagen, kanskje ikke; noen vil i alle fall hevde at han ikke alltid har næret den samme skepsisen til smuss.

Som forlagssjef gjennom 20 år - først for Ex Libris, deretter i tillegg for Allehånde forlag, i dag kun for Bazar - har han utgitt en rekke kritikerfavoritter og bestselgere, men vel så gjerne utgivelser av typen «Farmors frekkiser - usedelige frekke historier før og nå», «Russekortboka» og «Oppdra mannen din på 21 dager eller mindre ved hjelp av profesjonell hundedressur».

Og likevel gjennomsyrer Øyvind Hagen våre liv fullstendig.

Det var han som introduserte nordmenn for Michael Ende, kanskje verdens fremste ungdomsbokforfatter («Den uendelige historien») inntil han ble gjort rangen stridig av J.K. Rowling og Harry Potter (som Hagen eide rettighetene til, før han solgte Ex Libris til Damm).

Han har opp gjennom åra festet grepet om unge mennesker med «Den norske trolldeigboka» og de tallrike «Alle barna»-vitsebøkene, og ga oss den kvintessensielle konfirmantgaven med Khalil Gibrans aforismesamling «Profeten». Før han konsoliderte sin status som Forleggeren Med Gullnesa da han fikk tilslaget på Dan «Da Vinci-koden» Browns forfatterskap, som gjorde Bazar til Norges mest lønnsomme forlag i 2003 og 2004, og førte til omsetningsrekord i 2005.

Det er imidlertid en annen forfatter enn Dan Brown som har hatt størst betydning for Øyvind Hagen, både på det menneskelige og økonomiske plan, og som i større grad har gitt ham den sentrale innsikten at «vi alle er vanndråper i en himmelsk flod».

Han er ikke den eneste dette har gått opp for. Forfatteren har hatt den samme effekten på prinsesse Märtha Louise, Veronica Orderud, Mads «Pornopung» Larsen og grovt regnet 43 millioner andre.

-  ØYVIND ER UTEN tvil den mest kreative, hardtarbeidende bokmannen jeg har møtt. Og jeg har møtt mange, sa Paulo Coelho (59) på telefon fra sitt hjemsted i franske Pyreneene.

Den brasilianske forfatteren og mystikeren var knapt lest utenfor Latin-Amerika da Øyvind Hagen i 1993 kjøpte hans bok «Alkymisten». Reiseberetningen om en andalusisk gjetergutt som finner en av verdens rikeste skatter, og som gjennom nøkkelfrasen «når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt», har inspirert både statsledere og Hollywood-skuespillere til stordåd. Da Øyvind Hagen skulle lansere boka i Norge, leide han inn flamencoartister til en blanding av pressekonferanse og spansk messe på Rockefeller i Oslo.

-  Han har de mest originale ideer. Han jobber 16 timer om dagen, og på slutten av dagen har han fortsatt friske tanker å komme med, fortsatte Paulo Coelho.

-  Og han er respektert. Du vet, alle i bokbransjen er ikke alltid like hyggelige mot hverandre. Men Øyvind er en god mann. Et godt menneske. Ingen kannibal.

-  PAULO HAR veldig respekt for meg. Det er noe med å tryne og reise seg igjen. Det er det han beundrer mest hos meg. Og at jeg stelte i stand det flamencoshowet. Det har satt uutslettelige spor i ham, sier Øyvind Hagen rolig.

-  Var det etter det han erklærte deg for «verdens mest geniale forlegger»?

-  Ja, på en måte. Ikke bare derfor. Men her skal jeg legge til at respekten er høyst gjensidig. Jeg ble som ung mann veldig grepet av Steinerfilosofien, spesielt den religiøse siden, som har mye felles med hvor Paulo kommer fra, så selve tankegodset hans var kjent stoff for meg. Men mannen er en katalysator. Et vendepunkt som verden står i. Jeg mener, han er like populær i Israel som i Libanon og Iran. Det er noe med å formidle universelle verdier rett inn i hjertet ditt, komplekse temaer på en enkel måte, ikke sant.

Det er som Paulo Coelho sier: Som forlegger gjør Øyvind Hagen kontinuerlig sitt ytterste for hans forfatterskap. Og det ikke bare i form av gjenutgivelser av tidlige bøker og stadig nye sitat-og dagboksamlinger, men ved kontinuerlig å referere til sin mestselgende forfatter.

-  Våre liv er til en viss grad forutbestemte. Men alle har fri vilje. Du kan alltid forandre på det som skjer, sier han på et tidspunkt.

-  Det har Paulo skrevet godt om i «Djevelen og frøken Prym».

NÅ VAR DET ikke gitt fra starten at Øyvind Hagen skulle bli en arbeidsnarkoman forlegger og spirituell livsfilosof. Som guttunge oppvokst på Brattlikollen, en av Oslos første drabantbyer, var han riktignok en lesehest som slukte spenningsbøker om den ariske krigshelten Jonas Fjeld, foruten hans store ledestjerne Jens Bjørneboe og Dostojevskij. Men i tenåra var Hagen bare opptatt av seiling, og da han passerte 20, var det nærmeste han kom sysselsetting en hang til vinningskriminalitet - «bare småstjæling, ikke noe mer enn det» - og den daglige avtalen med psykologen.

-  Jeg gikk fem år i psykoanalyse, til jeg var 26. Fire dager i uka. Det var helt åpent, det. Det var fordi jeg fikk så mye angst da jeg var ung. Jeg hadde ikke noe valg. Det var psykoanalyse eller død. Så det fikk meg på beina etter hvert.

-  Hva skyldtes angsten?

-  Det var vel en generell livsangst. Og det tror jeg er en drivkraft hos veldig mange ... Jeg leste ei bok om at alle mennesker som er skapende, har hatt en eller annen traumatisk opplevelse som driver dem opp. Og det tror jeg på. De er sånne hestehover som vokser opp selv gjennom asfalten.

-  Men jeg kunne blitt mye jeg, altså, fortsetter han.

-  Jeg ble en gang forsøkt vervet som spion. Min første bedrift var et lite design- og markedsføringsfirma. En dag jeg satt på kontoret, kom det en russer inn og lurte på om jeg \\ville lage reklame på Lada. Jeg eide ikke nåla i veggen, så han tok meg med på Blom og spanderte middag og vodka. Men etter hvert skjønte jeg at han ikke ville ha en markedsplan for Lada. Han ville ha informasjon om plattformer i Nordsjøen og sånn. Så jeg gikk til politiet og etterretningstjenesten. De ville at jeg skulle fortsette å møte ham, og være kontraspion for dem. En fascinerende tanke, så jeg sa ja. Men noen uker etter ble alle russere ved ambassaden utvist.

-  Kunne du blitt en god spion?

-  Nei, jeg tror ikke jeg hadde hatt nerver til det.

HER KAN DET være på tide å hoppe fram til høsten 2005, da én ansatt ble oppsagt fra Bazar forlag, en annen sluttet i protest som følge av dette, en tredje av sykdomshensyn. Medienes søkelys falt på Øyvind Hagens lederstil. Datatilsynet gikk inn og gransket forlaget, og konkluderte i sin rapport med at e-postene til to ansatte var blitt overvåket av ledelsen. Tidligere denne måneden ble Bazar anmeldt til politiet for brudd på personopplysningsloven. Det har en strafferamme på inntil to års fengsel.

Kanskje er det noe i det, at Øyvind Hagen ikke klarer tanken på at det befinner seg noe under overflaten.

-  Ja, hvordan skal man beskrive dette? begynner han.

-  Det var bare noe som skjedde, tror jeg. Det ble en kjedereaksjon at de sluttet. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg synes alltid jeg behandler folk med respekt. Jeg synes ikke det er noe dårlig med min lederstil. Absolutt tvert imot.

-  Bør en sjef ha behov for å lese sine ansattes e-post?

-  Nei, det bør en ikke. Og det har jeg ikke. Hvis jeg skulle gå gjennom all e-posten deres, hadde jeg ikke fått gjort det grann. Det var to spesielle situasjoner hvor jeg følte at det var påkrevd. I våre dager har e-post overtatt for brev og faks, som før pleide å bli skrevet på selskapets brevpapir. Og det som går på selskapets brevpapir er offisielt. Vi konstaterer at Datatilsynet er uenige med oss. Men dette er gråsoner.

-  HVIS VI TAR det mer generelt: Hvorfor tror du det er så god grobunn for intriger i forlag?

-  Nå vil jeg si at forlagsbransjen blåses uproporsjonalt mye opp i media. Men så er det mangel på bransjerettet utdannelse. Folk humper hit fra alle steder. Mange kommer fra litteraturvitenskap og tror de er så viktige. Men det er ikke noen særlig fordel i forlagsbransjen å digge Proust, sier Hagen og uttaler, muligens demonstrativt, etternavnet til den franske forfatteren «pråvst». Han legger til:

-  På internasjonalt, litterært nivå kan man kødde og fleipe mer med hverandre. Jeg lærte en morsom vits av en utenlandsk kollega en gang. Eller, det er en gåte. Du sier navnet på tre personer i bransjen som alle kjenner, og så skal den andre velge hva vedkommende vil gjøre med dem: Shag them. Marry them . Eller push them out off a cliff .

Hagen stopper, som for å la gåten synke inn.

-  Nei, så jeg tror forlagsbransjen hjemme er altfor opptatt av surmuleri og rykter, jeg.

DET KAN LIKEVEL være en interessant opplevelse å kontakte tidligere ansatte av Hagen. Om ikke annet, så for å erfare stillheten som oppstår når de blir bedt om å kommentere sin ekssjef, før de sier en variasjon over dette:

-  Det kommer helt an på vinklinga. Hvis det er en positiv sak, har jeg ikke noe å bidra med.

Én understreker at han er en flink og inspirerende forlegger, bevares, det hender til og med man savner å jobbe for fyren, selv om han har oppført seg kjipt. En sier kort og godt, og ikke så reint lite ironisk: «Du får kose deg. Moro fyr».

-  Øyvind er et ekstremt dedikert menneske. Det er noe man må forstå, sier Kjell Jørgen Holbye, Hagens nærmeste medarbeider gjennom to år, som nå er blitt forlagssjef i Norge, mens Hagen har tittelen nordisk forlegger.

-  Han er sitt forlag. Og han er sitt forlag med hud og hår. Det går sikkert an å oppfatte ham som krevende, men han er også snill og omtenksom. Han kapper ikke hodet av folk, hvis noen tror det.

Ingen av de nevnte tidligere ansatte vil gi slipp på anonymiteten. Én sier det er av frykt for at neste gang Bazar forlag tar kontakt, er det gjennom deres advokat.

-  Jeg vet at det er blitt skapt en myte om at jeg går til søksmål for alt mulig, men jeg vet ikke hvorfor, sier Øyvind Hagen.

-  Vi har ett søksmål gående mot en tidligere ansatt som jeg mener har rappet et bokprosjekt. Så det er en helt uproblematisk sak for meg å fremme. Ellers kan jeg ikke huske når jeg hadde et søksmål sist.

-  Stemmer det at du en gang saksøkte din bror?

-  Jeg har hatt to søksmål mot min bror, som begge endte med forlik. Utover det er det en privatsak.

-  Hva tenker du, kan man være motparter i en rettssak og bli venner igjen etterpå?

-  Det har ikke jeg opplevd. Men står man selskap mot selskap, tror jeg det fint går an.

HAGEN LENER seg avvæpnende tilbake i hagestolen. Vil du ha mer hylleblomstjuice, spør han. Vi blir sittende og kikke utover hagen. Folk har ikke oppdaget hvilket paradis Kolbotn er, sier han. Her er det ender som svømmer forbi. Dådyr som stopper innom og spiser av epletrærne. Innsjøen er 60 meter dyp, så det er lett å få fisk, og du merker ikke algeveksten på smaken. Om vinteren er det skiløp på isen for hele nabolaget.

Når Hagen ikke oppholder seg her, eller på kontoret på Jernbanetorget inne i Oslo, er han oftest å finne i Barcelona. Der bor kjæresten gjennom ti år, Mtnica Antunes (37), som han først traff ved et møtebord på den store bokmessa i Frankfurt, som representant for Paulo Coelho. Først to år seinere, etter et nytt bransjemøte, ramlet det over ham at han hadde møtt kvinnen i sitt liv.

-  Jeg husker jeg tenkte da jeg møtte henne andre gang: F ader, for en åpenbarelse . Jeg så et gyllent belte som gikk mellom oss. Jeg kunne ta på det. Og det var der i fem minutter.

-  Jeg ser for meg at kvinner er ganske mottakelige for sånne syn som du snakker om nå?

-  Ja, helt klart. Helt enig. Kvinner sier ofte til meg at jeg har større antenner enn mange kvinner de kjenner. Kvinner er jo ofte veldig åpne ... Jeg er inne i mitt tredje lengre forhold nå. Da jeg var ung, følte jeg at jeg levde i sølibat, men så begynte jeg å telle på det en dag, og jeg tror jeg kom til at jeg hadde vært borti 25 damer før fylte 25. Det er kanskje ikke så mye.

-  Det er et veldig anstendig antall.

-  Men det var litt sånn tida var. Det var løssluppent. Du ble dratt inn i nye miljøer hele tida og ingen var gift.

-  Er det noe du vurderer selv, å gifte deg igjen?

-  Nei, jeg føler ikke at ekteskapet som institusjon betyr noe for meg. Jeg har aldri opplevd at det å sette ringen på fingeren betyr noe. Det er den indre ringen som teller.

SAMMEN HAR KJÆRESTEPARET sønnen Gabriel på to og et halvt år. Han bor i Barcelona hvor Øyvind Hagen kommer til å oppholde seg mer og mer, sier han, kanskje også forsøke å lære seg spansk. Fra sitt ene ekteskap har han også sønnen Audun (18) som har gått på Steinerskolen hele livet, og som, slik faren ser det, vil havne på et eller annet kunstnerisk nivå en dag, når han bare mister interessen for data.

-  Du virker veldig opptatt av kunstnere?

-  Ja. Det er fordi jeg er trukket mot outsidere. Det er en veldig farlig greie. Det har jeg brent meg på mange ganger. Men jeg er det, altså. Det er sikkert derfor jeg trekkes mot antroposofien og steinerbevegelsen også. Der er alle halvgærne.

-  De er det?

-  Jeg vil påstå det. Jeg vet ikke hvordan det er med han derre advokat Schiøtz (Cato Schiøtz, red.anm.), han er sikkert ikke det. Men resten av oss. Helt klart.

NESTE HØST skal Hagen ta på seg et nytt, dristig prosjekt: En bokserie i fire bind kalt «Eventyr fra jordens hjerte». Prinsesse Märtha Louise er redaktør for bokserien og har plukket ut 366 eventyr fra fjern og nær.

-  I Norge bor det mennesker fra 140 nasjoner, tror jeg. Hvis noe skal skape fred blant folk, må man forstå alle disse kulturene. Og folkeeventyrene er finslipte diamanter, muntlig overlevert, som behandler alle menneskelige arketyper, alle utfordringer vi står overfor. Så hvis man skal snakke om å lese noe som er godt, så kan du lese eventyr.

Litt tidligere på dagen hadde han faktisk selv budt på et eventyr. Det var av kinesisk opprinnelse og handlet om en kriger som går feil, og en dag faller ned i en avgrunn.

-  Så ligger han der og svømmer, da. Da vet han at han har to valg. Sink or swim . Han kan velge å holde seg flytende. Eller så dør han. Og når du ser livet sånn, blir det så enkelt. To valg. Sink or swim .

Dette sa Øyvind Hagen. Så kikket han utover det algeplagede Kolbotnvannet. Det virket som om han i øyeblikket hadde mest lyst til å holde seg på land.