Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Akerselva du nye og rå

Elvebredden klarer å lage et varmt restaurantmiljø i et kaldt betonghus.

Fordommer dukker unektelig opp mot en restaurant plassert i Norsk Design og Arkitektursenter (DogA), til overmål grunnlagt i en gammel transformatorstasjon. Robinson forventet streng, kjølig minimalisme og fryktet noe sjelløst stilig i matveien. Der tok skeptikeren feil. På tross av rå betong i gulv og vegger og synlige rør i takene, ble spiseparet slått av hvor intim og varm en restaurant i et designmuseumsmiljø kan gjøres. Mye er takket være en stor gasspeis, sterke farger og tremøbler.

- Med fare for å bruke et skjellsord i disse kretser: Her er det rett og slett koselig, mente Fredag.

- Jeg tror det er bedre at dere tar det bordet litt lenger unna peisen. Det kan lett bli for varmt, sa hovmesteren og viste spiseparet bort til et fint vindusbord.

Her tok de inn en av de mest innholdsrike utsiktene fra en Oslo-restaurant, også arkitektonisk: Lengst unna kan en se det brutale Anker Hotell-komplekset, plassert rett ved den pussig nasjonalromantiske Dyre Vaa-broa, selve inngangen til Grünerløkka. Her holder også rødspritkjennerne til, ofte lenende til Jakobs kirke. De skremmer heldigvis ikke engang kortesjen av barnevognfamilier, som har lagt sin elsk på restaurant Mecca i underetasjen.

På dagens femretter var hjort hovedofferet denne kvelden, men Fredag ville gjerne bytte den ut med fisk siden magen var ganske julemett av kjøtt. Det ordnet kjøkkenet lett. Vinmenyen (499,-) til var også fleksibel. Robinson fikk bytte ut en hvit spansk med en rød burgunder til kveita. Men først kom et saftig og delikat lite stykke piggvar lagt på en jordskokkrem. Ved siden av gledet Robinson & Fredag seg over en vårrull med blåskjell, friskt krydret med lime og chili. Den neste retten var like vellykket: Én smakfull ravioli svømmende i en sjøkrepssuppe. Den kom med en hvit burgunder, Saint Aubin La Princée 2005, som på polet koster 240 kroner flaska.

- Det viser at de ikke kniper på vinmenyen selv om den er rimeligere priset enn på mange andre restauranter, sa Robinson og la nesa enda en gang over glasset.

Det skulle også vise seg at de ikke tok seg mer betalt for et ekstra glass.

Kveita var imidlertid trukket en tanke over grensa til det tørre, ikke så mye at det ødela fisken, men likevel.

- Det er verken noe galt med pureen under eller beurre blancen ved siden av, men sammen flyter de litt udelikat sammen, mente Fredag.

- Og granateplefrøene gir ikke mer til retten enn farge. De passer ikke inn her, bedømte Robinson.

Servitøren spurte om de ville ha en pause på dette tidspunktet, alltid et sympatisk spørsmål. Men Fredag ville rett på desserten, en kirsebærclafoutis (varm saftig kake) med hvit sjokoladetrøffel og appelsinfileter.

- Det syrlige i appelsinen oppveier ikke helt for det altfor søte i både kaka og trøffelen, sa Fredag.

Spiseparet var imidlertid ikke strenge da regninga kom. 1800 kroner for fem retter, raus vinmeny og kaffe viser at designstedet ikke er snobbete i prisen.

robinson&fredag@dagbladet.no

GODT VED BREDDEN: Norsk Design og Arkitektursenter (DogA) er verdt å besøke - om så bare for restauranten, som klarer å være overraskende intim.
BEDRE ENN FRYKTET: Robinson fryktet noe sjelløst stilig i matveien. Der tok skeptikeren feil.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media