Akkar og bukker

Noen ting nytter det ikke å lappe over.

TORLEIF, DEN BARNLØSE slektningen som min far overtok gården etter, har etterlatt seg en enorm mengde ubrukelig skrap og nydelige antikviteter - restene av et liv som bare ble halvlevd, eller knapt nok det. Når vi bærer kasser og sekker fra øverste loftet og ut på tunet, finner vi, i tillegg til enorme mengder bibler og salmebøker, sirlig innpakkete esker som inneholder merkelig utseende - og tydelig brukte - lange underbukser i tjukk ull, med påskriften «Gode til vår og høst». Ved ei strikkejakke med anatomisk umulige proporsjoner har han skrevet: «Fin jakke, trolig noe smal i armene.» Innimellom finnes det skatter: En ubrukt ulldress fra Karl Briseid herreekvipering i Farsund, med skredderlappene fortsatt påsydd, gamle kaffekopper med gullrand, et lite smykkeskrin, heklede gardiner og duker. Noen funn gir et blikk inn i en annen del av livet hans: Pornobildene anno 1910 med de dødsalvorlige modellene i uventede positurer, den uåpnede bursdagspresangen med lykkønskninger fra en nabo, og forsendelsen med sprit fra Vinmonopolet som Torleif hadde gjemt unna fra seg selv. Førti år med lagring har fjernet tuppene av spritsmaken fra akevitten, og det som er igjen er varm, mild, aromatisk kryddersmak og en ettersmak av ærefrykt. Når jeg drikker den, eller bruker en klunk i maten, innbiller jeg meg at litt av Torleifs ånd følger meg. NABOENE FORTELLER AT Torleif nødig forlot gården, og at det ofte hendte at han gikk og gjemte seg når han fikk besøk. Når jeg forlater gården, er det alltid med hjertet i halsen, men av helt andre grunner. Det er vanskelig å rive seg løs fra geiter, høns og kjøkkenhage - jeg har jo ingen garanti for at de er uskadet når jeg kommer tilbake. I tillegg er bilen gammel og aldeles upålitelig, veiene er smale og svingete, folk kjører i full fart, vel vitende om at de høyst sannsynlig ikke kommer til å møte noen, og egnens ikke ubetydelige aldrende befolkning har en besynderlig trang til å søke spenning langs veiene. Men denne lørdagen er en stor dag i kommunen, for på Misjonssenteret på Åpta avholdes den årlige sommerauksjonen, og en slik dag må man ikke gå glipp av. Jeg kommer til Åpta uten annen nærkontakt med de suicidale geriatrikerne enn et nesten-møte med en gressklipper og dennes foruroligende åndsfraværende fører. Med hørselsvernet godt plassert over tunghørte ører, uten å snu seg verken til høyre eller venstre, kommer han brått ut i veien på et av de strekkene der utålmodige bilister vanligvis gir gassen en god klem. SOLA BLINKER I Åptafjorden, og Misjonssenteret koker av aktivitet. Hundrevis av mennesker i alle generasjoner har funnet veien - særlig de generasjonene som er eldre enn meg, er godt representert. Farsunds Avis hadde på forhånd viet begivenheten ei hel side, og arrangørene hadde lovet å by på mange godbiter, ikke minst Macody Lunds gamle porselensbadekar, og ettersom jeg gjemmer på en ikke helt undertrykt badekarfetisjisme, er det dette som interesserer meg. Bokhandler, forfatter og vitenskapsmann Julius Fredrik Macody Lund er en av Farsunds store menn, en skikkelse hvis navn fortsatt kan frambringe ærbødighet og ærefrykt. I sitt hovedverk «Ad Quadratum» hevdet han å ha funnet det «geometriske system» for antikkens og middelalderens sakrale bygningskunst og ville at Nidarosdomen skulle restaureres etter dette systemet. Da en internasjonal komité av eksperter på det sterkeste frarådet bruken av det eksentriske systemet, forfattet han «Ad Quadratum II. Dom med præmisser over den internationale domskomissions dom uten præmisser», før han trakk seg tilbake til gården Husan i Farsund, «som han selv ledet utvidelsen og restaureringen av».STORE MENN ETTERLATER seg store monumenter, og det enorme badekaret etter Macody Lund er det mest massive jeg noensinne har sett, et halvt tonn porselen som skriker til meg at det ikke vil noe annet enn å stå og se malplassert ut på det gamle bondebadet mitt. Utenfor kirka til misjonssenteret selger damene lapper, kaffe og saft. Lappene er akkurat så luftige og luksuriøst fulle av smør som bare driftige damer vant til basar og kirkekaffe kan få dem - og på noen få timer omsettes det kaffe og sukkervarer for 40000 kroner. I misjonsteltet er det koffeinladet hallelujastemning. Et halvgammelt trebindsverk om Norges bebyggelse går for 1800 kroner, og prisen på en skeiv orgelkrakk rekker å sveive seg opp til svimlende høyder før lappe- og saftsuget blir for sterkt, og jeg trekker meg unna. Ved høyere makters heldige intervensjon kommer jeg i kontakt med mannen som har ansvaret for avhendelsen av Macody Lunds berømte badekar. Det skal ikke selges på vanlig vis, blir jeg forklart, og enden på visa - unnskyld, salmen - blir at jeg får kjøpe badekaret, samt et praktfullt gammelt marmorbord for 121 kroner, mot at jeg må finne flyttemannskap nok til å løfte det. «Nå eier du en del av historien ,» sier en mann til meg med høytidelig mine, og jeg lurer på hvilke archimediske oppfinnelser Macody Lund har gjort i badekaret sitt. Men det sier ikke mannen noe om. HISTORIEN HANDLER OM store menn som Macody Lund. Det som har skjedd i små og virkelige menneskers liv, har nesten alltid foregått i mørket, eller det er for lite betydningsfullt til at noen har villet skrive det ned. Sakte, men sikkert viskes menneskelivet ut, inntil det som er igjen ikke er annet enn små, nesten usynlige rester som mister sin mening. På Åpta, ikke langt fra misjonssenteret, skjedde det ting som endret Torleifs liv på dramatisk vis. Likevel er det ikke mulig å finne noen spor etter ham der. Ingen er særlig tydelige på hva som skjedde, annet enn hendelsen inntraff da han var lærer på Åpta på 1920-tallet, og at han i etterkant fikk et slags sammenbrudd. Han trakk seg tilbake fra verden, og nektet seg alle verdens gleder, ikke bare de som var ham forbudt gjennom lov eller moral. Torleif levde det vi vil kalle et ekstremt enkelt liv, først sammen med sin mor, deretter alene, og da min far overtok i 1975, var det fortsatt ikke vann eller strøm i huset. Overalt, i skap og kjeller sto det hundrevis av tomme fiskebollebokser og margarinkasser, den eneste kosten han hadde unnet seg selv. Da han døde etter 50 år i indre eksil, etterlot han oss et hus som var helt fabelaktig urestaurert, og misjonen fikk 300000 kroner, en formue tilsvarende flere millioner i dag - noe som hadde vært mer enn nok til å sikre ham et annet slags liv.PÅ VEI HJEM IGJEN stopper vi i Farsund for litt urban forlystelse - polhandling og føde. Farsunds viktigste bidrag til verdensgastronomien er snadderloff, en bagettbasert rett som først utfordret min fordomsfullhet, og som jeg nå holder som noe av det fineste innen junk food. Og som om jeg ikke hadde hatt nok hell for en dag, får vi en liten pose akkar gratis når vi kjøper reker ved bryggekanten. Været er lummert og upålitelig, med sterke vindkast, og vi spiser middag inne ved den digre peisen, først en slags skalldyrsalat med reker og fiskeboller skylt ned med skyldfrie polvarer, deretter akkar grillet rett i peisen. Vi legger ikke engang merke til at strømmen har gått, og at vi i noen minutter sitter akkurat sånn Torleif kunne ha gjort, men antakeligvis ikke gjorde. Ingen skvetter når kjøkkendøra blåser opp, for om han hadde sittet en stund ved vår side, var det ham vel forunt.LapperDet finnes hundrevis av gode variasjoner over lapper. Jeg liker å bruke surmelk eller yoghurt i røra. Og for å få lappene ekstra luftige pisker jeg eggene ekstra lenge.Lappene kan serveres med alt mulig: Sukker, smør, syltetøy, eller hvis du er av den legningen: russisk kaviar. 4 1/2 dl hvetemel3 egg3 dl surmelk1/4- 1/2 dl sukker1 1/2 ts natron eller bakepulver2 ss smeltet smør, pluss mer til steking1/4 ts malt kardemommePisk eggene luftige. Pisk inn sukker og melk til du har ei luftig røre. Ha i natron og kardemomme. Sikt mel over røra mens du fortsetter å vispe. Rør inn smør. La stå og svelle i 15 minutter før du begynner å steke. Stek ved middels varme, helst på ei takke.SnadderloffDu trenger ingen oppskrift på snadderloff, bare en generell framgangsmåte: Basis er loffbrød av den typen som gjerne omtales som bag-u-ette. Denne fylles med litt salat, dressing (ikke rett få øyer), kjøttdeig, bacon og ost. Dette stekes i ovnen til osten har smeltet. Du vil bli overrasket over hvor godt det er, særlig hvis du har skikkelig god og salt bacon, og dressingen ikke er av simpleste sort. SkalldyrsalatDette er en enkel skalldyrsalat som jeg gjerne serverer som forrett den ene dagen og bruker som pålegg de neste. Kombinasjonen av reker og bitte små fiskeboller gir en fin kontrast av smaker og teksturer.Når jeg lager den her på bruket, har jeg i så mange forskjellige urter som mulig, men mest de som er litt søtlige i ettersmaken, som estragon, kjørvel, dill og fennikel. Jeg har kjøpt mango i Farsund, og har små biter i skalldyrsalaten. Det gir en deilig sødme til den salte og hvitløksinte salaten. 1/2 kg nypillede reker300 g små fiskeboller2- 3 dl rømme1- 2 dl majonessaften av 1/2 sitron2- 3 fedd hvitløk, knust1/2 løk, finhakketfriske urter, finhakketkronblader fra ringblomst til pynt1/2 mango, finhakket1/4 agurk, finhakketBland alle ingrediensene. Smak til med pepper. Grillet akkarAkkar, de tiarmede blekksprutene, kan være ganske seige, så det er viktig å skjære noen grunne snitt på kryss og tvers, slik at du ikke får så lange, seige strekk. Jeg behandler akkaren så dårlig som mulig: Hard varme, og harde smaker som chili, hvitløk og eddik, lime eller sitron. 3 akkar, renset2 ss olje4 fedd hvitløk1 finhakket chili2 ts chilipulver2 ss sukkersaften av 2 lime eller 1 sitronsaltSkjær grunne snitt på kryss og tvers av akkaren. Lag en marinade av resten av ingrediensene og la akkaren ligge så lenge du har tid til. Grill på hard varme, slik at akkaren blir litt brent i kantene. Dypp den gjerne i marinaden underveis, sånn at mest mulig av smaken setter seg. avi@dagbladet.noDenne sommeren vil Magasinets faste matskribent Andreas Viestad hver uke skrive fra sitt sommersted på Sørlandet.

<YS>Blekksprut på grillen: <YR>Akkar kan være ganske seig, så skjær noen grunne snitt på kryss og tvers. </BTEK5>
<YS>Luftige lapper: <YR> Det finnes hundrevis av gode variasjoner over lapper. Andreas bruker surmelk eller yoghurt i røra. Og pisker eggene ekstra lenge for å få lappene ekstra luftige.